Departementet legger i proposisjonen fram forslag til endret formålsparagraf i opplæringsloven. Formålsparagrafen gjelder for grunnskolen, videregående skole og lærebedrift. Den gjelder ikke for private skoler under privatskoleloven. Departementet har i Ot.prp. nr. 47 (2007–2008) fremmet forslag om en parallell endring av formålet for barnehagen i barnehageloven (behandles i familie- og kulturkomiteen).

Departementet foreslår at formålet for barnehagen og formålet for opplæringen blir bygget opp på samme måte. Dette vil bidra til å tydeliggjøre både sammenhenger og ulikheter mellom barnehagen og opplæringen og til å øke institusjonenes forståelse for hverandre. Departementet mener at høy grad av samordning av formålene for barnehagen og opplæringen kan være med på å gi mer helhet og sammenheng i barns og unges læring og utvikling.

Departementets forslag til nye formålsparagrafer bygger på menneskerettighetene og omtaler spesielt verdier som respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet. Formålsformuleringene viser til at disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn.

Lovforslaget bygger på Bostad-utvalgets utredning, NOU 2007:6 Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen. Utvalget hadde medlemmer fra ulike tros- og livssynsamfunn, bl.a. Den norske kirke, humanetikere og muslimer. Tross ulike særstandpunkter kom utvalget samstemt fram til forslag til nye formål for barnehagen og opplæringen. Den enstemmige innstillingen har vært gjenstand for omfattende høring.

Departementet ønsker med forslaget at formålsbestemmelsen i opplæringsloven skal komme i takt med samfunnsutviklingen. Departementet ser det også som viktig at den ligger godt innenfor Norges folkerettslige forpliktelser. Departementet foreslår at den nye formålsparagrafen § 1-1 skal ha følgende ordlyd:

"Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Skolen skal samarbeide med heimen."

Dette skal erstatte nåværende formålsparagraf, jf. opplæringsloven § 1-2:

"Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten.

Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar."

Departementet foreslår at tilpasset opplæring ikke blir regulert i formålsparagrafen, men at dette viktige prinsippet blir regulert et annet sted i opplæringsloven. Departementet kommer våren 2008 tilbake med lovforslag om dette (Ot.prp. nr. 40 (2007–2008) er siden fremmet og behandlet i Innst. O. nr. 51 (2007–2008)). Forslag til endringer i opplæringsloven som gjelder KRL-faget, er fremmet i Ot.prp. nr. 54 (2007–2008), jf. senere Innst. S. nr. 72 (2007–2008).

Departementet har ellers lagt inn en presisering i loven om at formålsparagrafen gjelder så langt den passer for den opplæringen som er spesielt organisert for voksne, og som kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for, jf. kapittel 4 A.

Departementets forslag har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for skoleeierne. Endret formålsparagraf vil medføre behov for noen mindre endringer i "Generell del" og "Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet". Arbeidet med dette forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.