Vedlegg 2
Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert 10.oktober 2008 med spørsmål til Ot.prp. nr. 55 (2007-2008).
Familie- og kulturkomiteen har gjennom flere henvendelser fått signaler om at begrepet "gratisaviser" kan være uklart, og at ordningen etter den nye bestemmelsen i § 17 kan misforstås. Det stilles blant annet spørsmål om hvorvidt det er tilsiktet at gratisaviser og gratis fulldistribusjon av andre aviser skal behandles ulikt. Komiteen ber om en kommentar, og en eventuell presisering av dette.
Gratis distribusjon av abonnementsaviser (eks. Aftenposten) eller andre aviser som det normalt kreves betaling for (betalingsaviser) til ikke-abonnenter er av Forbrukerombudet regnet som reklame for avisen og omfattes av markedsføringsloven § 2c, slik at merke med "nei takk" til uadressert reklame skal respekteres.
Gratisaviser (eks. Avis1) anses ikke som uadressert reklame etter markedsføringsloven § 2c første ledd, dersom andelen redaksjonelt stoff ikke er ubetydelig i forhold til andelen reklame i avisen. I forarbeidene (Ot. prp. nr. 62 1999-2000) framgår det at vurderingen av om en gratisavis skal anses som uadressert reklame også vil bero på om avisen er åpen for meningsytringer (leserinnlegg, debatter osv.)
I forslag til ny markedsføringslov § 17 foreslås det innføring av en ny separat reservasjonsrett mot gratisaviser. Dette innebærer to merkeordninger, et merke for "nei takk til uadressert reklame" og et annet for "nei takk til gratisaviser". Det vil med dette forslaget være mulig å reservere seg mot uadressert reklame, men samtidig motta gratisaviser, og omvendt. Gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser skal fortsatt anses som reklame.
Begrunnelsen for forslaget om innføring av reservasjonsrett også for gratisaviser er hensynet til forbrukerne. Det bør være opp til den enkelte å avgjøre hva man vil motta i postkassen og på dørmatta. Det er etter gjeldende rett ikke mulig å reservere seg mot gratisavisene, og mange forbrukere blir dermed påtvunget produkter de ikke ønsker.
Forslaget vil innebære en likebehandling av gratisaviser og betalingsaviser på den måten at det skal være mulig å reservere seg mot begge, men etter forslaget faller de i to forskjellige kategorier (i praksis to ulike merker).
Jeg ser at begrepet "gratisaviser" kan misforstås idet forbruker kan tro at det også omfatter distribusjon av gratiseksemplarer av aviser det vanligvis betales for. Ordningen etter den nye bestemmelsen i § 17 dermed kan bli problematisk å forstå for forbrukerne. Forbrukere som bare har reservert seg mot uadressert reklame vil motta gratisaviser (Avis1), men ikke gratis utgave av for eksempel Aftenposten, mens de som har reservert seg mot gratisaviser ( og ikke mot uadressert reklame) fortsatt vil motta gratis utgaver av Aftenposten ( som anses som reklame).
En løsning som kan være enklere å forstå enn den som er foreslått i proposisjonen, og som ivaretar hensynet til forbrukerne, er at ett merke omfatter både det som i dag er definert som gratisaviser (Avis1) og i tillegg gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser, og at disse kategoriene får fellesbetegnelsen gratis aviser. Da blir gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser koblet av ordningen "nei takk til uadressert reklame". Forbrukerne som kun har satt opp dette merket vil motta avisene. For å gi tilfredsstillende vern av forbrukerne må en slik ordning suppleres med mulighet til å reservere seg mot "gratis aviser". For å unngå både uadressert reklame og gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser samt gratisaviser, må man reservere seg med begge merkene.
Utdeling av gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser vil imidlertid fortsatt anses som markedsføring etter loven, slik at for eksempel aggressiv (pågående) eller villedende markedsføring av disse ved utdeling av gratis aviser på gata er omfattet av lovens bestemmelser om god handelspraksis. Dette må presiseres uttrykkelig i motivene.
En måte å utforme ordningen med ett felles merke for gratisaviser og gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser på er å endre forslaget i § 17 om levering av uadressert reklame og gratisaviser, slik at bestemmelsens første punktum lyder:
"I næringsvirksomhet er det forbudt å levere ut eller å gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame eller gratis aviser til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette."