Vedlegg 1
Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen datert 10.10.2008 med spørsmål til Ot.prp. nr. 55 (2007-2008).
I forbindelse med lovforslagets §§ 12 og 13 har departementet innført begrepet "fysiske personer". Medfører dette således at plikten til å "vaske" mot reservasjonsregistrene utvides til også å gjelde henvendelser fra næringsdrivende til personer hos annen næringsdrivende som man ikke allerede har et kundeforhold til.
Ja, forslaget innebærer at en bedrift i utgangspunktet ikke kan rette telefonmarkedsføring direkte til en fysisk person, herunder for eksempel en innkjøpssjef eller salgssjef på jobben, dersom denne personen står oppført i Reservasjonsregisteret. Dette fremgår av merknadene til § 13 på side 200-201 i proposisjonen. Man pålegger dermed næringslivet å "vaske" mot Reservasjonsregisteret også i forbindelse med markedsføring til andre næringsdrivende.
Næringsdrivende kan imidlertid ringe bedriftens sentralbord, siden bedriften som sådan ikke er en "fysisk person", for så å bli viderekoblet til f.eks. innkjøpssjefen.
Hva vil konsekvensen av en slik endring innebære? Vil det fortsatt være mulig å foreta markedsføring rettet mot ansatte i andre bedrifter for eksempel annonsesalg?
Forslaget i proposisjonen innebærer en rettsteknisk forenkling fordi både arbeidstakere, næringsdrivende og forbrukere vil være beskyttet uavhengig av innholdet i markedsføringen (tilbud om varer/tjenester til privat bruk eller til bruk i forbindelse med jobb/næringsvirksomhet) og personens rolle. Lovforslaget tar høyde for at den som har reservert seg uttrykkelig kan anmode om å bli kontaktet til tross for reservasjonen, og reservasjon gjelder heller ikke i eksisterende kundeforhold (lovforslaget § 13 annet og tredje ledd).
Hvis en næringsdrivende ønsker å kontakte en bedrift som ikke har anmodet om å bli kontaktet, eller som ikke for eksempel har kjøpt annonseplass tidligere, må han eller hun ringe sentralbordet. Hvis det ikke er mulig, eller man ønsker å snakke med en bestemt person, må det kontrolleres om vedkommende står i Reservasjonsregisteret. Næringsdrivende som markedsfører til andre næringsdrivende må dermed ha systemer for slik "vasking". Denne vaskeplikten kan imidlertid være vanskelig å etterleve i praksis fordi Reservasjonsregisteret er innrettet på å identifisere privatpersoner, men ikke næringsdrivende eller arbeidstakere.
Sett fra den enkeltes ståsted vil forslaget innebære at reservasjon i Reservasjonsregisteret også medfører at jobbrelatert markedsføring ikke skal kunne rettes til vedkommende. På den annen side kan det ha en uheldig og utilsiktet effekt siden det kan være i arbeidsgivers interesse at enkeltpersoner selv om de har reservert seg som privatpersoner likevel mottar markedsføring og tilbud i egenskap av sin funksjon i jobbsammenheng.
Vil det eventuelt være behov for en klargjøring av at reservasjonsretten ikke skal gjelde i arbeidsforhold?
Dersom man mener at reservasjonsretten ikke skal gjelde i arbeidsforhold, må teksten i lovforslaget endres. En mulighet er å endre lovteksten slik at det fremgår at henvendelser om ytelser som skal brukes i næringsvirksomhet, ikke er omfattet. En annen mulighet er at reservasjonen bare gjelder henvendelser rettet mot personer i egenskap av privatpersoner. Det enkleste er kanskje å erstatte "fysisk person" med "forbruker" i § 12. Begrepet "forbruker" benyttes også i forslaget til § 14 om forbud mot telefonmarkedsføring på enkelte tidspunkter. Endringen vil innebære at dersom innkjøpssjef Kari Ås eller selvstendig næringsdrivende Petra Ås har reservert seg, vil det være forbudt å rette direkte markedsføringshenvendelser om produkter til privat bruk til dem, men ikke henvendelser om produkter til bruk i bedriften de er ansatt i eller driver.
Hensynet til næringsdrivende eller arbeidstakere kan ivaretas ved at de får mulighet til å reservere seg "lokalt"/direkte hos den enkelte markedsfører (som i dag).
Begrepet "fysiske personer" er også brukt i forslagets § 13. Etter denne bestemmelsen er det forbudt å rette markedsføring mot "fysiske personer" som har reservert seg. Hvis § 12 blir endret må § 13 forstås slik at forbudet gjelder markedsføring overfor forbrukere som har reservert seg i Reservasjonsregisteret og markedsføring overfor forbrukere og andre fysiske personer som har reservert seg direkte hos en næringsdrivende.
Slik departementet ser det vil det ikke være nødvendig å endre § 13, men følgende endring i § 12 vil medføre at en reservasjon i Reservasjonsregisteret ikke skal gjelde i arbeidsforhold:
§ 12 Rett til å reservere seg mot markedsføring ved telefon eller adressert post
Forbrukere kan reservere seg mot markedsføring ved telefon eller adressert post ved å registrere navn, adresser og telefonnumre i det sentrale reservasjonsregisteret for direktemarkedsføring (Reservasjonsregisteret). Den som registrerer seg i Reservasjonsregisteret kan angi at reservasjonen likevel ikke skal gjelde for markedsføring til inntekt for frivillige organisasjoner.
Næringsdrivende som markedsfører ved telefon eller adressert post, skal oppdatere sitt adresseregister i forhold til Reservasjonsregisteret før første gangs henvendelse og før henvendelse den måned markedsføring utføres.
Både forbrukere og andre fysiske personer kan reservere seg direkte hos næringsdrivende.
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler for Reservasjonsregisteret.
Departementet har sjekket forholdet til EØS-regelverket, og antar at en slik endring er i overensstemmelse med de relevante direktivene på området.