Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Synnøve Brenden Klemetrud og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, registrerer at omfanget av utenlandske fjernspill uten norsk tillatelse eller kontroll utgjør en betydelig og økende andel av markedet for pengespill i Norge.

Komiteen ser med bekymring på at risiko- og problemspillere trolig står for mer enn halvparten av innsatsen på internettspill, og at det er indikasjoner på at problemskapende bruk er økende i tilknytning til internettformidlede pengespill uten norsk tillatelse.

Komiteen viser til at elektronisk betalingsformidling og gevinstutbetaling er en viktig forutsetning for gjennomføringen av slike fjernspill. Komiteen er oppmerksom på at den teknologiske utviklingen på pengespillområdet i dag utfordrer norsk lovgivning på området, og at det derfor er et behov for å gjøre visse tilpasninger for å tette smutthullene i lovverket.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter derfor en presisering i lotteri-, pengespill- og totalisatorlovene, slik at det tydelig vil framgå at formidling av innsats og gevinst til og fra pengespilltilbydere uten norsk tillatelse, er å anse som ulovlig avholdelse eller formidling av slike pengespill.

Komiteen er imidlertid klar over at det fortsatt vil være smutthull, f.eks. ved at betaling skjer over utenlandske konti og dermed faller utenfor norsk jurisdiksjon. Det er likevel sannsynliggjort at lovreguleringen vil begrense pengespilltilbydernes aktivitet overfor det norske markedet. Flere av høringsinstansene støtter denne vurderingen. Komiteen vil påpeke at forbudet også kan bidra til å forebygge rekruttering av nye spillere, og dermed gjøre Norge til et mindre attraktivt marked for pengespillaktører.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter at Lotteri- og stiftelsestilsynet får hjemmel til å ilegge tvangsmulkt ved overtredelser av pengespilloven for å sikre en bedre etterlevelse av denne. Komiteen er oppmerksom på behovet for en utfyllende forskrift for å sikre at loven ikke blir til hinder for betaling for tillatte norske pengespill. Komiteen støtter derfor forslaget om å presisere anvendelsesområdet gjennom en forskrift.

Etter en samlet vurdering mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at tiltakene i proposisjonen vil omfatte en vesentlig del av betalingsformidlingen hvor en har mulighet til å identifisere betalingen som betaling for pengespill. Flertallet er også tilfreds med at departementet vil arbeide videre med hvordan andre betalingsformer kan identifiseres ved betaling for pengespill.

Flertallet viser til at når det gjelder hensynet til personvernet, er inn- og utbetaling fra Norge allerede underlagt regulering for å identifisere hvem betaling går til, jf. bl.a. valutaregisterloven og diverse andre bestemmelser som skal hindre skatte- og avgiftsunndragelser og hvitvasking av penger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at det finnes mange forskjellige typer pengespill på Internett - herunder nettpoker, virtuelle gevinstautomater, bingo mv. – og at pengespill på Internett er i sterk vekst. Disse medlemmers prinsipale syn vedr. regulering av pengespill på Internett er at det er teknologisk vanskelig og lite hensiktsmessig å innføre et påbud om å sperre utenlandske nettspill for norske brukere, eller å innføre et forbud mot å formidle betaling mellom spiller og spilltilbyder. Disse hindringene vil etter disse medlemmers mening være lette å omgå. En forbudslinje og for streng regulering vil sannsynligvis heller ikke redusere nettspill, men paradoksalt nok føre til svekket offentlig kontroll og gjøre aktiviteten mer attraktiv for kriminelle.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse bl.a. til at Teknologirådet i en rapport om regulering av pengespill på Internett fra april 2007 skisserer tre ulike reguleringsalternativer, hvorav en av modellene som omtales går ut på å innføre forbud for norske finansinstitusjoner mot å formidle betaling mellom spilltilbyder og spiller, jf. forslaget i proposisjonen. Teknologirådet påpeker i denne forbindelse bl.a. at en slik reguleringsmodell forutsetter overvåking av inn- og utbetaling fra norske konti, og at et slikt forbud forholdsvis enkelt kan omgås av spilltilbydere og spillere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre merker seg i denne forbindelse at personvernhensyn ikke er tillagt særlig vekt i proposisjonen, noe disse medlemmer mener burde vært ytterligere vektlagt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er tvilsomt om det norske markedet er stort nok for en rekke nye pengespilltilbud. Hvis man ikke ønsker at omsetningen av pengespill og pengespillmarkedet i Norge igjen skal øke ut over dagens nivå, og nærme seg den uheldig høye omsetningen man hadde med de private gevinstautomatene, er det grunn til å spørre hvor mange spilltillatelser med høy omsetning man bør tillate. Et marked med mange aktører skaper også en konkurranse og dynamikk som stadig skaper press om endring av rammevilkårene i mer liberal retning for at alle skal "greie seg", og krever et svært omfattende kontrollapparat.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener i så måte at et system med "lisens" til enkelte selskaper ikke vil løse problemene med spill på nett. En slik ordning vil medføre akkurat de samme utfordringene som i dag, knyttet til å stoppe spill fra "ulisensierte" nettsteder.

Dette flertallet mener et lisenssystem, hvor norske og utenlandske aktører får anledning til å tilby pengespill via Internett rettet mot det norske markedet på vilkår fastsatt av norske myndigheter, ikke vil hindre tilgangen til andre internettformidlede pengespill tilbudt på grunnlag av reguleringen i andre land. Om et selskap får lisens til å tilby pengespill via Internett til nordmenn, med krav om bl.a. å bruke en andel av overskuddet til samfunnsnyttige formål og med streng spillovervåking, vil ikke det hindre nordmenn fra å spille på for eksempel Unibets internettspilltilbud, regulert av f.eks. en maltesisk lisens og med høyere gevinstandel fordi overskuddet kun går til drift av spillselskapet.

Dette flertallet vil vise til at selskap som har fått tildelt britisk lisens, likevel har opprettholdt spilltilbud via lisenser fra andre land. Ladbrokes opererer for eksempel både etter britisk og gibraltisk lisens.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til redegjørelsen i proposisjonen vedr. brukestedskodesystem (MCC), betaling via ordinær bankoverføring, og bruk av såkalt elektronisk lommebok. Dette er også omtalt i ovennevnte rapport fra Teknologirådet:

"Et forbud mot betalingsformidling basert på MCC-koder er imidlertid enkelt å omgå. Koden tildeles av den enkelte finansinstitusjon som formidler betalinger til og fra et selskap, på bakgrunn av informasjon fra selskapet om selskapets egen virksomhet. Et spillselskap kan derfor omgå en regulering ved å oppgi en annen type virksomhet, og dermed vil ikke en norsk finansinstitusjon som overfører penger til eller fra dette selskapet vite at det dreier seg om nettspill.

Elektroniske lommebøker er en betalingsform som også kan brukes til å omgå forbud rettet mot betalingskort. Lommebøkene tilbys av nettselskaper hvor man kan sette inn penger, og så formidler de betaling dit kunden ønsker. Det finnes mange slike selskaper, som PayEx, Paypal og Payson. I prinsippet kan man sperre betaling til og fra slike selskaper med MCC-koder, men det vil ramme betaling for legitime varer og tjenester.

Ved bankoverføring direkte mellom spillerens og spillselskapets konti gis det lite eller ingen informasjon om mottagers virksomhet, spesielt hvis mottaker er i utlandet. Det vil være vanskelig og svært ressurskrevende å spore hvilken virksomhet det betales til, og et effektivt kontrollsystem vil antakelig kreve bredt internasjonalt samarbeid.

De mange omgåelsesmulighetene gjør effekten av et forbud mot betalingsformidling usikker. Enkelte spillere vil kanskje kunne oppfatte det som mer komplisert og risikofylt å overføre penger til en tilbyder via en elektronisk lommebok, enn å bruke en proxy. I så fall kan forbudet ha en viss effekt. Men samtidig må det understrekes at dersom et betalingsforbud fører til økt bruk av elektroniske lommebøker kan dette skyve pengestrømmen fra betalingsnettverk som bank- og finansinstitusjoner kontrollerer ut i virtuelle nettverk som er svært vanskelige å kontrollere."

Disse medlemmer merker seg for øvrig at Teknologirådet i sin høringsuttalelse til proposisjonen uttaler at den i proposisjonen foreslåtte reguleringen "primært vil kunne begrense nyrekruttering av spillere, og i liten grad påvirke spillere som allerede har utviklet problematisk spillatferd".

Disse medlemmer stiller seg på denne bakgrunn svært skeptisk til å regulere betalingsformidling for pengespill, og mener at det ville være en bedre løsning at det utformes et lisenssystem med strenge krav til lisenshaver/spilltilbyder på Internett, blant annet inspirert av den ordningen man har i England. Et sentralt element i et slikt system vil være at lisenshaver/spilltilbyder skal rapportere omsetning mv. til tilsynsmyndighetene, og må være lotteriverdig – dvs. organisasjoner og foreninger som har et humanitært eller samfunnsnyttig formål. En viss prosentandel av omsetningen bør videre gå til et lotteriverdig formål etter lisenshaver/spilltilbyders ønske. I tillegg bør en viss prosentandel settes av til tiltak mot spilleavhengighet.

Disse medlemmer vil understreke at et lisenssystem for pengespill på Internett er bedre egnet til å forebygge spilleavhengighet og kriminalitet enn ulike varianter av forbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er likevel åpen for å prøve ut en kombinasjon av lisenssystem og andre typer reguleringer, herunder forbud mot betalingsformidling for pengespill. Disse medlemmer vil samtidig understreke at regulering av nettspill ikke bare kan skje i en nasjonal sammenheng, men at Norge bør ta initiativ for å få til et bredt internasjonalt samarbeid med hensyn til dette.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Teknologirådets høringsuttalelse der det konkluderes med at betalingsrestriksjoner primært vil kunne begrense nyrekruttering av spillere, og i liten grad påvirke spillere som allerede har utviklet problematisk spilleadferd. Dette medlem slutter seg til denne betraktningen, men mener det også er av verdi dersom en gjennom slike restriksjoner kan begrense rekrutteringen til problematisk spilleadferd. Dette medlem mener denne effekten ville bli betydelig sterkere dersom det fantes norske kontrollerbare spillalternativer på nett. Dette medlem viser også til at nordmenn spiller stadig mer på nettspill, hvor de i mangel av norske alternativer er henvist til å spille hos utenlandske leverandører. Dette medlem viser også til overslag som viser at dette dreier seg om betydelig omsetning, mulig i størrelsesorden 7–8 mrd. kroner årlig. Dette medlem påpeker at dette er omsetning som ikke bidrar til ideelle formål, men som kanaliseres direkte til spillselskapene. Dette medlem vil derfor støtte det fremlagte forslag om innføring av betalingsrestriksjoner, men mener dette må suppleres med norske lisenser for nettspill.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at det fremlagte forslaget om innføring av betalingsrestriksjoner kun kan støttes dersom det åpnes for et lisenssystem for pengespill på Internett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om innføring av et lisenssystem for pengespill på Internett."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen og departementets vurdering av forslaget om blokkering av IP-adresser som tilbyr pengespill via Internett.

Flertallet viser til Datakrimutvalgets innstilling, der flertallet i utvalget ikke tilrår å lovfeste en hjemmel for blokkering av internettsider med ulovlig innhold i straffeloven. Flertallet er oppmerksom på at blokkering av innhold på Internett reiser særskilte spørsmål i forhold til vernet av ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven § 100 og EMK art 10. Flertallet merker seg i den forbindelse departementets begrunnelse og intensjon om å undergi forslaget om en slik hjemmel en videre og bredere vurdering i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2007:2 Lovtiltak mot datakriminalitet. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til Teknologirådet og dets uttalelse, der en peker på at filtrering av utenlandske nettsider med pengespill uansett vil være en lite effektiv reguleringsmekanisme. Spilltilbydere kan enkelt omgå filtrering ved å endre adresser eller tilby proxy-løsninger (datamaskiner som fungerer som et mellomledd mot spilleren). Spillere kan også selv unngå filtrering ved å ta i bruk proxyer. Slike finnes fritt tilgjengelig på Internett og krever liten datakompetanse.

Flertallet viser til at det er etablert prosedyrer i EU/EØS-området med det formål å avdekke, og eventuelt fjerne, innhold som er uønsket av et annet medlemsland og som er direkte rettet mot dette landet. Flertallet er kjent med at departementet allerede er i dialog med britiske myndigheter, for å iverksette tiltak som forhindrer gamblingselskaper uten norsk tillatelse å henvende seg til det norske markedet via TV-sendt reklame.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er positiv til det foreslåtte forbudet, men mener betalingsrestriksjoner må ses på som ett av flere tiltak i kampen mot nettgambling. Dette medlem ser med stor uro på utviklingen og mener myndighetene må gå langt mer offensivt til verks for å hindre de sosialpolitiske konsekvensene av pengespill på Internett. Dette medlem konstaterer at departementet, i proposisjonen, ikke har vurdert andre typer reguleringer. Av hensyn til de spilleavhengige og deres pårørende mener dette medlem det er nødvendig å vurdere ytterligere tiltak. Dette medlem viser til proposisjonens omtale av andre lands regelverk, og at Tyskland har innført nye regler for å hindre pengespill som ikke har tillatelse. Ett av tiltakene er å pålegge internettleverandører å blokkere utenlandske pengespillsider. Dette medlem viser til at franske internettleverandører er pålagt å advare kunder mot ulovlige pengespilltilbud, når kundene oppsøker internettsider som tilbyr pengespill. Dette medlem viser videre til, som det fremgår av proposisjonen, at italienske myndigheter allerede i 2005 vedtok nye bestemmelser som pålegger internettleverandørene å stenge innbyggernes tilgang til nettsider som ikke hadde italiensk tillatelse. Dette medlem mener liknende tiltak, som filtrering av utenlandske nettspillselskaper, bør vurderes også i Norge. Dette medlem mener dette kan gjøre det vanskeligere for spillselskapene å komme inn på det norske spillmarkedet. Dette medlem peker på at nettspill kan reguleres ved at alle internettilbydere i Norge påbys å blokkere all trafikk mellom norske brukere og utenlandske spillsider. Dette kan gjøres ved hjelp av filtrering, slik at tilgangen til utenlandske spilltjenester sperres basert på en sentral liste over forbudte tjenester. Filtre kan blokkere nettsteder ut fra deres IP-adresse, URL, eller domenenavn. Dette medlem erkjenner at også filtrering kan omgås, men mener likevel at dette tiltaket kan være et effektivt verktøy, ikke minst for å hindre rekruttering av nye spillere, og mener derfor at Regjeringen bør utrede dette nærmere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dette medlem mener det er svært uheldig at gamblingselskaper fritt kan reklamere for pengespill på norske TV-skjermer. Det norske markedsføringsforbudet uthules gjennom omfattende reklame fra TV-kanaler som fra utlandet retter seg mot Norge. Et viktig tiltak for å svekke bransjens markedsandeler, samt å hindre rekruttering av nye spillere, vil være å fjerne denne reklamen. Dette medlem mener Regjeringen bør ta initiativ overfor myndighetene i avsenderland, med formål å fjerne reklame for internettgambling i sendinger som er rettet mot Norge. Dette medlem viser i den forbindelse til at det er etablert prosedyrer i EU/EØS-området nettopp med det formål å avdekke, og eventuelt fjerne, innhold som er uønsket av et annet medlemsland og som er direkte rettet mot dette landet.

Forholdet til EØS-rettslige forpliktelser

Komiteen viser til at også andre land har innført tiltak for å begrense uheldige konsekvenser av elektronisk formidlede pengespill. Det har så langt ikke funnet sted noen harmonisering av lotteri- og pengespillfeltet innen EØS/EU-området.

Komiteen viser til proposisjonen der det legges til grunn at de foreslåtte presiseringene ikke innebærer en ny restriksjon i seg selv, men er å anse som et tiltak for å realisere det underliggende kravet i de respektive lovene om at tilbud av pengespill i det norske markedet krever tillatelse. Komiteen mener derfor at den foreslåtte begrensningen for pengespill uten norsk tillatelse ikke vil være i strid med EØS-avtalen eller gjeldende direktiver, da tiltaket er begrunnet i tvingende allmenne hensyn.