Komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Hanne M. Blåfjelldal, Jan Arild Ellingsen og Solveig Horn fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, er svært nøgd med dei foreslegne endringane i arvelova vedrørande sambuarar. Samfunnet har endra seg og mange vel å bli sambuarar i staden for å gifte seg, etter kvart vert det også stadig fleire eldre sambuarar.

Komiteen er samd i at det ikkje skal vera eit heilt likt lovverk for sambuarar og ektefelle, det vil framleis vera ein større økonomisk tryggleik i det å vera gift . Ei full økonomisk likestilling vil etter komiteens meining vera å gå for langt.

Å innføre arverett til sambuarar som har, har hatt eller ventar born og også mogligheiten til å sitja i uskifte, vil etter komiteens meining gjera den norske arvelova både moderne og framtidsretta. Det er mange som ikkje tenker over konsekvensane viss den eine parten dør, og som ikkje har skreve gjensidig testament. Retten til å sitja i uskifte vil såleis vera avgjerande viktig for mange for å kunne behalde hus og heim.

Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, ser at det alltid vil vera eit spørsmål om storleiken på ektefelle/sambuars fortrinn til arv og arv til born. For sambuarar er det etter fleirtalet sitt syn naturleg å ta utgangspunkt i minstearven som gjeld for ektefeller, det veil seie 4 G. Ei målsetting med lovforslaget er å i større grad jamstille sambuarar og ektefeller. Men å jamstille dei fullt ut vil vere å gå for langt. Regelen når det gjeld arveretten for ektefeller, vil framleis vere at ein ektefelle arvar ein fjerdedel, men minst 4 G.

Komiteen viser til at ved ekteskap kan ikkje minstekravet fråvikast ved testament, slik det kan for sambuarar. Sambuarar som ikkje har, har hatt eller ventar born vil ikkje få arverett i kraft av endringar av arvelova.

Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at slike sambuarar framleis må skrive testament. Endringa inneber imidlertid at ein etter fem års sambuarskap ved testament kan fastsette at den gjenlevande sambuaren skal ha arverett opp til 4 G utan hinder av pliktdelsreglane.

Fleirtalet ser det som viktig at lovendringa vil bety at barn i større grad arver likt etter lova, uansett kva samlivstype mor eller far har valt.

Fleirtalet er glad for at dette no vert fulgt opp i endringane i arvelova.

Komiteen er innforstått med at arverettane for sambuarar kan avvikast heilt eller delvis ved testament, og ser på dette som riktig. Komiteen er òg nøgd med at det er eit krav at sambuaren må gjerast kjent med det om ein vil fråvike arveretten i testament.

Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, vil rette honnør til Regjeringa for å ta tak i problemstillinga vedrørande arverett til sambuarar, og meinar Regjeringa har funne riktig balanse mellom det å kunne arve utan skreve testament, avvike ved testament og arverettane ved ekteskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til mye av det Regjeringen foreslår av endringer i arveloven. At flere i dag velger alternative samlivsformer er et valg den enkelte må ha anledning til å vurdere og selv avgjøre. Samtidig bør det også, etter disse medlemmers syn, fortsatt være forskjell mellom det å inngå ekteskap og det å være samboer.

Disse medlemmer er opptatt av at også særkullsbarn må ivaretas når en av foreldrene velger å inngå et ekte- eller samboerskap på et senere tidspunkt i livet. At Regjeringen i dette forslaget velger å sette særkullsbarna til side, er ikke godt nok. Selv om disse medlemmer har forståelse for at det er vanskelig å finne et godt "balansepunkt", kan ikke disse medlemmer slutte seg til at man ikke ivaretar denne gruppen i tilfeller der et bo kun har verdier oppad begrenset til 4 G.

Disse medlemmer er enige i at det er vanskelig å finne en lovutforming som fullt ut tar høyde for de berørte parters ønske og håp om rettferdighet. I Regjeringens forslag utelates særkullsbarn i noen grad.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag som et alternativ og mener at det bedre kan ivareta alle berørte parter:

"Arveloven § 28b første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Om arven etter avdøde er mindre enn 8 ganger grunnbeløpet i folketrygden, har samboeren likevel bare rett til halvparten av arven når det er livsarvinger, slik at livsarvingene deler den andre halvparten likt mellom seg."

Disse medlemmer ser at også dette forslaget har sider som av noen parter kan oppfattes som negative, men vil likevel hevde at dette forslaget ivaretar barna etter avdøde på en bedre måte enn i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er videre klar over at Regjeringens forslag har en parallell til arv basert på ekteskap. Det vises i så henseende til arveloven § 6.

Disse medlemmer ser at vårt alternative forslag kan oppfattes som om det legges opp til en ulik behandling av barns rettigheter med hensyn til om arv skjer etter ekteskap eller samboerskap. Det er ikke vår intensjon, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og vurdere å innføre endringer slik at livsarvinger etter avdøde gis lik rett til arv som gjenlevende ektefelle, jf. arveloven § 6 første ledd annet punktum."