Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Jon Øyvind Odland, og fra Venstre, André N. Skjelstad, understreker at ferielovens hovedmål fremdeles er å sørge for at arbeidstakere får ferie og feriepenger. Ferie er en nødvendig investering i helse. Komiteen viser til at Arbeidstidsdirektivet bygger opp under dette målet. Komiteen ser behovet for å sikre at vår lovgivning ikke bryter med målsettingen om vern av ferie i direktivet.

Komiteen understreker at hovedhensynet bak arbeidstidsdirektivet er å sikre arbeidstakerne en viss årlig arbeidsfri til hvile og rekreasjon.

Komiteen understreker at både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å sørge for at årlig ferie avvikles innenfor ferieåret og støtter at dette presiseres i loven.

Innenfor direktivet er det en viss adgang til å regulere muligheten til å overføre ferie fra et år til et annet. Komiteen støtter at manglende avviklet ferie primært skal overføres til påfølgende ferieår framfor å erstattes økonomisk.

Komiteen viser også til at det i dom i EF-domstolen (C-124/05) ble påpekt at ferie som avvikles på et senere tidspunkt enn det som er fastsatt i direktivet, ikke mister sin verdi som feriefritid.

Komiteen viser videre til at direktivet bare fastsetter minimumskrav om minst fire ukers betalt ferie. Komiteen legger vekt på at lovregulering av ferie er bedre i Norge og støtter at all lovbestemt ferie gis vern.

Økonomisk kompensasjon for manglende avviklet ferie

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at den generelle adgangen til økonomisk kompensasjon snevres inn.

Flertallet legger til grunn at dette vil skape et større incitament til å etterleve ferielovens krav om at den lovbestemte ferien skal avvikles i løpet av ferieåret.

Flertallet ser det som viktig at lovbestemt ferie, for tiden fire uker og en dag samt ekstraferie for arbeidstakere over 60 år, ikke erstattes av en økonomisk godtgjørelse uten at dette er særskilt regulert i loven ut fra sykdomsfravær eller permisjoner som tilsier at behovet for ferie ikke er til stede.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det kan avtales økonomisk kompensasjon for ytterligere avtalefestet ferie.

Dette flertallet støtter at feriepenger skal utbetales for manglende avviklet ferie dersom ferien ikke er avviklet i ferieåret grunnet sykdomsfravær eller foreldrepermisjon og heller ikke er overført til påfølgende ferieår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til ferielovens intensjon om at lovfestet ferie skal avvikles i løpet av kalenderåret, som forplikter både arbeidstaker og arbeidsgiver. Ikke-avviklet ferie er sånn sett å anse som avvik fra den opprinnelige intensjonen i ferieloven. Disse medlemmer er kritisk til at det legges opp til en innstramming i ferieloven hva angår mulighet for økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie. Økonomisk kompensasjon og overføring av ferie til neste kalenderår er de løsninger som arbeidstaker og arbeidsgiver har til å håndtere en situasjon med ikke-avviklet ferie. Primært støtter disse medlemmer at overføring av ferie vektlegges, men det er likevel slik at det i enkelte tilfeller, utover tilfeller med sykdom og permisjon, vil være vanskelig å få avviklet den ikke-avviklede ferie som primært skal overføres. I slike tilfeller mener disse medlemmer at man med bakgrunn i den frie avtaleretten mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker må ha anledning til å gi økonomisk kompensasjon for ikke avviklet ferie.

Disse medlemmer legger til grunn at ved en eventuell uenighet vil saken komme opp for EFTA-domstolen. På denne bakgrunn kommer disse medlemmer ikke til å støtte denne endringen i ferieloven.

Overføring av ikke avviklet ferie

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil bemerke at overføring kan innebære et velferdstap.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å synliggjøre erstatningsregelen i § 14 i bestemmelsen om overføring av ferie. Dette flertallet legger til grunn at det ikke må stilles slike begrensninger i overføring av ferie at ferie går tapt for arbeidstaker. Dette flertallet legger til grunn at det derfor vil være mulig å overføre ikke avviklet ferie til neste år og påfølgende år, men understreker samtidig arbeidsgivers og arbeidstakers plikt til å avvikle ferie.

Komiteen understreker den vide adgangen til å avtale at ferie legges til permisjoner som for eksempel utdanningspermisjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at all avvikling av ferie forskuddsvis skal være etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og ikke begrenses til 12 dager. Disse medlemmer viser videre til at det i dagens lovverk settes en begrensning på 12 dager for overføringer av ferie.

Disse medlemmer viser til at det spesielt fra arbeidstakers side kan være ønskelig med et lengre ferieopphold utover normal feriefritid og at denne muligheten ikke bør begrenses i loven.

Disse medlemmer forutsetter at det er enighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot forslaget til ny § 7 nr.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at der det er skriftlig avtale om overføring av ferie til påfølgende år settes det ingen begrensninger."

Forutgående opptjening

Komiteen støtter at reglene om forutgående opptjening ikke endres nå.

Forskuddsferie

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at adgangen til å avtale avvikling av ferie forskuddsvis begrenses til 12 virkedager. Flertallet understreker at det er viktig å sikre arbeidstaker en viss årlig arbeidsfri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punktet over om "Overføring av ikke avviklet ferie".

Virkedagsbegrepet

Komiteen viser til at begrepet "virkedag" er brukt over lang tid og støtter derfor at dette videreføres og at forklaringen på "virkedag" flyttes, slik at den kommer umiddelbart etter at begrepet introduseres i loven.

Komiteen viser til at aktuelle problemstillinger til virkedagsbegrepet i forhold til turnus/skift også er drøftet tidligere, og blant annet ikke ble endret fordi endringer lett kan føre til fritidsutvidelse. Komiteen vil understreke at arbeidsgivers feriefastsetting bør være omforenet etter drøfting mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller dennes tillitsvalgte.

Skjæringstidspunktet for ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

Komiteen støtter at alle som fyller 60 år i kalenderåret får rett til ekstraferie. Dette vil gi 1/3 flere 60-åringer en ekstra ferieuke.

Begrensningen til 6 G for beregning av feriepenger for ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

Komiteen støtter at grensen for beregning av feriepenger for 60-åringene opprettholdes på 6 G (kr 421 536) og viser til at arbeidstaker kan motsette seg avvikling av denne dersom begrensningen innebærer lønnsbortfall under ferieavviklingen.