2. Komiteens merknader
- 2.1 Innledning
- 2.2 Godskriving og godkjenning av utdanning tatt ved en annen institusjon
- 2.3 Falske vitnemål
- 2.4 Rettigheter for studenter som får barn i studietiden
- 2.5 Utestenging
- 2.6 Klage på karakter
- 2.7 Diverse bestemmelser
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Kjell Ivar Larsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til at proposisjonen inneholder endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Komiteen viser til at endringene i hovedsak er et ledd i oppfølgingen til Brautaset-utvalgets innstilling av 5. januar 2007 om godkjenning av høyere utdanning i Norge, men at endringer også er foreslått på bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget.
Komiteen viser til at departementet ønsker en videreføring av myndighetsfordeling mellom NOKUT og institusjonene ved godkjenning og godskriving av annen utdanning, der NOKUT treffer vedtak om generell godkjenning, mens de akkrediterte institusjonene treffer vedtak om faglig godkjenning ved jevngodhetsvurdering.
Komiteen viser til at departementet mener at NOKUT skal ha en mer markert rolle i den faglige godkjenningen. Komiteen viser til at det foreligger en viss forskjell i praksis mellom institusjonene når det gjelder faglig godkjenning. Komiteen er derfor enig i departementets vurdering om at NOKUT, som et rådgivende organ, skal få en tydeligere rolle i den faglige godkjenningen. Komiteen vil samtidig understreke at NOKUT ikke kan godkjenne eller overprøve institusjonenes faglige vurdering.
For å klargjøre forskjellene på generell og faglig godkjenning er komiteen enig med departementets vurderinger om at det er hensiktsmessig at reglene fremkommer i to bestemmelser, og ikke som i dag hvor det er samlet i én.
Komiteen viser til at det presiseres at tid-for-tid-prinsippet fortsatt er hovedregel ved godskriving, men at det i en del tilfeller ikke vil kunne godskrives fullt ut, siden den enkelte institusjon må vurdere den gjennomførte utdanningen i henhold til sine egne faglige krav.
Komiteen viser til at departementet ønsker å videreføre regelen om at studenter som har gjennomført en utdanning ved en institusjon som ikke går inn under universitets- og høyskoleloven, skal kunne søke fritak for deler av utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må være en målsetting å få økt antall studenter som tar en hel eller deler av en grad i utlandet. Disse medlemmer viser til at tid-for-tid-prinsippet kan være en utfordring når det gjelder godkjenning av kortere bachelorgrader. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må være rom for godkjenning eller godskriving av studier som ikke nødvendigvis dekker samme pensum, så lenge pensum er av minst samme omfang og på samme faglige nivå.
Disse medlemmer er positive til at det settes i gang arbeid med å oppdatere GSU-listen slik at underlaget for godkjenning av utenlandsstudier blir best mulig. Disse medlemmer forutsetter at slik kvalitetssikring er et kontinuerlig arbeid. Disse medlemmer forutsetter videre at arbeidslivet, som mottaker av disse studentene, trekkes aktivt med i prosessen.
Disse medlemmer mener det er uheldig at Lånekassen fra 1. januar 2006 har benyttet GSU-listen som grunnlag for tildeling av utdanningsstøtte til studier i utlandet. Disse medlemmer viser til at dette har vært til hinder for norske studenter som har ønsket å ta hele utdanningen i land som har en annen gradsstruktur enn Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse blant annet til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) med hensyn til "freshman year" i USA, hvor studentene må finansiere første studieår selv.
Disse medlemmer forventer at denne problematikken senest finner sin positive løsning i forbindelse med den varslede melding om internasjonalisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at departementet i § 3-5 (6) foreslår å åpne for at institusjonene i stor grad skal kunne kreve økonomisk vederlag for vurdering av utenlandsk doktorgrad. Disse medlemmer er ikke tilhenger av at den enkelte skal betale for å få sin utdanning vurdert og eventuelt godkjent etter det norske gradssystemet. Disse medlemmer viser til at den ordningen departementet har skissert, med mange unntaksmuligheter når det gjelder lavinntektsgrupper, flyktninger, asylsøkere og vanskeligstilte grupper, samt tolkning av jobbsøknad versus generell godkjenningssøknad, kan føre til økt byråkrati og ulik behandlingspraksis fra institusjon til institusjon. Disse medlemmer mener en slik ordning vil kunne være et hinder for høyt utdannet arbeidskraft som ønsker å arbeide i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at "gratis-prinsippet" også bør gjelde for dem som ønsker en slik vurdering av sin utdanning, og vil derfor gå imot forslaget til ny § 3-5 (6).
Komiteen viser til den økende forekomsten av bruk av ulovlige og falske dokumenter i forbindelse med søknad om opptak og godkjenning i universitets- og høyskolesektoren.
Komiteen er tilfreds med at et forbud mot bruk av falske vitnemål, falske dokumenter og bruk av "ekte" vitnemål fra ikke-eksisterende eller falske institusjoner ("Diploma Mills") ved opptak og godkjenning lovfestes særskilt i universitets- og høyskoleloven. Komiteen viser til at det innføres en informasjonsplikt for institusjonene og NOKUT, dette for å hindre at søkeren får opptak på bakgrunn av falske dokumenter ved andre institusjoner. Komiteen viser til Samordna opptaks høringsinnspill om at de må innlemmes i informasjonsutvekslingen, dette fordi en søker på samme tid både kan søke en institusjon om godkjenning og Samordna opptak om generell studiekompetanse eller opptak.
Komiteen legger til grunn at normale personvernhensyn ivaretas i denne sammenheng. Komiteen vil understreke at påtale- og straffekompetanse ligger hos politi og rettsvesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i utgangspunktet skeptiske til at en og samme type forbrytelse er regulert i ulike lovverk. Disse medlemmer viser til at slik praksis kan føre til uklarheter og tolkninger av hva som er gjeldende rett. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at eksamensfusk og falske vitnemål eller falske eksamensoppgaver ikke bare får konsekvenser for studiesituasjonen. Disse medlemmer fremhever at dette er å anse som dokumentfalsk i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov kapittel 18. I den sammenheng vises det til Norsk Retstidende 1998 side 68 og dom fra Kristiansand tingrett TKISA-2006-136302.
Komiteen viser til Representantforslag nr. 12 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen og May Helen Molvær Grimstad om bedre rammevilkår for studenter som får barn i studietiden. Videre viser komiteen til Innst. S. nr. 118 (2007–2008), der en samlet komité "sier seg enig med forslagsstillerne i at det må legges bedre til rette for studenter som får barn mens de er under utdanning".
Komiteen er tilfreds med at departementet følger opp dette og viser spesielt til at studenter med barn beholder sin "studentstatus" i permisjonstiden. Dette vil si at studenter med barn etter endt permisjon fortsatt har rett til utdanningsstøtte fra Lånekassen og har rett til å gå opp til eksamen.
Komiteen er videre fornøyd med forslaget om å forskriftsfeste en rett til utsatt eksamen for gravide studenter i forbindelse med fødsel og at dette også bør gjelde for fedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det også må forskriftsfestes en rett til fremskyndet eksamen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at studenter i utgangspunktet er en utsatt gruppe økonomisk, og studenter med barn er ekstra utsatt. Med fullt lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning får en student utbetalt 83 260 kroner i året. Studenter med barn får i tillegg ca. 13 000 kroner (for ett barn) som forsørgerstipend. Mange studenter har en deltidsjobb/sommerjobb, dette er ofte ikke praktisk mulig for studenter med barn.
Disse medlemmer viser til at ifølge Statens lånekasse for utdannings ordninger har studenter rett til 42 uker permisjon etter fødsel, og i denne perioden blir alt fra Lånekassen gjort om til stipend. For mange studenter er da den økonomiske rammen: studiestøtte, barnetrygd og engangsstøtte fra NAV på 33 584 kroner. Disse medlemmer viser til at det samme prinsippet som gjelder for studenter, gjelder for arbeidstakere: Man får i Lånekassen en kompensasjon for tapt inntekt, eller i studenters tilfelle, tapt studiefinansiering. Men for studenter er støttens nivå lavt, slik at forsørgeransvaret blir krevende. Dersom man står mellom endte studier og jobb eller har mistet retten til studiestøtte, får man bare engangsstøtten og barnetrygd, noe som er tilnærmet umulig å leve av. I tillegg kan det være vanskelig å få jobb som gravid, ettersom noen arbeidsgivere ikke ønsker en arbeidstaker som innen kort tid skal ut i permisjon. Loven tillater ikke diskriminering av gravide, men flere har dessverre opplevd dette i praksis. Disse medlemmer mener at det bør gjøres en helhetlig vurdering av den økonomiske situasjonen til studenter med barn.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at nivået på engangsstøtten bør heves, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi gravide som står uten foreldrepengerettigheter knyttet til arbeidslivet, bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping i engangsstøtten for gravide til 2 G."
Dette medlem viser også til at det i St. prp. nr. 1 (2008–2009) foreslås å øke studiepermisjonsperioden til 44 uker.
Komiteen viser til de endringer departementet foreslår i § 4-8 første og annet ledd i universitets- og høyskoleloven, som omhandler utestenging basert på ulike forhold.
Første ledd gjelder studenter som opptrer grovt forstyrrende og aggressivt overfor medstudenter og ansatte, for disse skal utestengingen omfatte alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Studenten fratas retten til å gå opp til eksamen, og det kan fattes vedtak om utestenging i opptil ett år.
Andre ledd gjelder studenter som har skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning. Disse utestenges ikke fra samtlige studier og eksamen i institusjoner under universitets- og høyskoleloven, bare studier med klinisk undervisning eller praksisopplæring. Det kan fattes vedtak om utestenging i opptil tre år.
Komiteen viser til at endringen departementet foreslår, gjelder adgang til å frata studenten retten til å gå opp til eksamen ved en annen institusjon i utestengingsperioden.
Videre er komiteen tilfreds med at det innføres en informasjonsplikt til å utveksle informasjon om utestengingsvedtakene institusjonene seg imellom.
Komiteen vil presisere at normale personvernhensyn også må ivaretas med hensyn til plikten til interinstitusjonell informasjonsutveksling vedrørende utestengingsvedtak.
Komiteen er tilfreds med at fristen for å fremsette krav om begrunnelse av karaktersetting endres til en uke fra karakteren ble kunngjort, dersom karakteren blir meddelt elektronisk. Dette fører til at studenten får svar på klagen tidsnok til å melde seg opp til ny eksamen.
Komiteen mener at det må være en forutsetning at studentene reelt blir gjort kjent med karakteren i forbindelse med kunngjøringen av denne. Dette innebærer bl.a. at den tekniske løsningen for å kommunisere karakteren til studentene er tilfredsstillende, og at ordningen er godt kjent for studentene.
Komiteen viser til at § 1-4 andre ledd endres slik at departementet gis hjemmel til å fastsette i forskrift nærmere regler om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene vedrørende universitetsmuseene.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 247 (2007–2008).
Komiteen slutter seg til endringene.
Komiteen slutter seg til endringene.
Komiteen slutter seg til endringene.