Departementet foreslår i proposisjonen ulike endringer i universitets- og høyskoleloven, i hovedsak som ledd i oppfølgingen av Brautaset-utvalgets innstilling om godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Videre foreslås endringer i reglene om bruk av falske vitnemål, utestenging av studenter, tidsfrister for å fremme krav om begrunnelse for karakterfastsetting og krav om innstillingsutvalg ved ansettelse av direktør. Departementet foreslår også justeringer i bestemmelsen som regulerer rettigheter for studenter som får barn i studietiden.

Departementet viser til at Brautaset-utvalgets mandat var begrenset til godkjenning av høyere utdanning, det vil si generell og faglig godkjenning av høyere utdanning som er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Det gjaldt ikke godkjenning og autorisasjon for det regulerte arbeidsmarkedet, som faller inn under flere departementers saksfelt. Utvalget avga innstilling 5. januar 2007.

Departementets forslag fremmes på bakgrunn av Brautaset-utvalgets anbefalinger og innspill i høringsrunden. Enkelte endringer skyldes ny gradsstruktur. Departementet vil videreføre myndighetsfordelingen mellom NOKUT og institusjonene ved godkjenning og godskriving av annen utdanning. Det er institusjonene som vedtar faglig godkjenning ved jevngodhetsvurdering. Departementets forslag gir NOKUT en mer markert rolle i den faglige godkjenningsordningen, bl.a. ved verifisering av dokumenter og en plikt til å rådgi institusjoner som ber om det, samt gjennom utvidet kontrollmyndighet. Departementet foreslår endringer i §§ 3-4 og 3-5.

Utvalgets anbefalinger er også fulgt opp på andre måter. Departementet har bedt NOKUT om å oppnevne en arbeidsgruppe som skal gjennomgå dagens NAG-base (Nasjonal database for godkjenning av høyere utdanning) og foreslå forbedringer. Lisboa-konvensjonens supplerende tekst er sendt alle institusjoner med oppfordring til å bruke den som en god bruksanvisning for rutiner i godkjenningsarbeidet. Et informasjonssenter skal informere om opptak til studier, godkjenning og godskriving av høyere utdanning, herunder godkjenning som kreves for regulerte yrker. Brukerne kan være søkere, veiledere/rådgivere, arbeidsgivere eller andre. Med dette vil spesielt innvandrere med utenlandsk høyere utdanning kunne orientere seg raskere, få sin utdanning godkjent tidligere og lettere komme i arbeid.

NOKUT er tildelt 3 mill. kroner over 2008-budsjettet for å følge opp Brautaset-utvalgets forslag mht. å opprette et informasjonssenter, arbeidet med GSU-listen (Generell studiekompetanse og tilleggskrav for søkere med utenlandsk utdanning) og med å gi utfyllende informasjon. GSU gir grunnlag både for opptak av søkere med utenlandsk utdanning og for godkjenning av utenlandsk utdanning. For 2009 har departementet foreslått 6 mill. kroner til videre oppfølging av disse tiltakene.

Stortinget har bedt departementet foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket knyttet til studenter som får barn under utdanningen, jf. anmodningsvedtak nr. 369 (2007–2008). Departementet foreslår på denne bakgrunn enkelte endringer i bestemmelsen om rettigheter for studenter som får barn i studietiden. Etter forslaget opprettholder studenten sin studentstatus med tilhørende studentrettigheter etter loven. Om velferdstjenester ikke brukes, kan studenten velge å ikke betale semesteravgift. Studenters rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel foreslås forskriftsfestet. Retten skal også gjelde fedre (§ 4-5).

Departementet viser til at det er en økende forekomst av falske vitnemål ved søknader om generell godkjenning av utdanning hos NOKUT og ved søknader om opptak til universiteter og høyskoler. Departementet foreslår flere endringer i loven for å motvirke bruk av falske vitnemål (§ 3-7). Etter forslaget slår loven fast at bruk av falske vitnemål eller andre dokumenter er forbudt. Det samme gjelder bruk av dokumenter fra falske institusjoner. Nærmere bestemmelser om hva som er falske papirer eller institusjoner, gis i forskrift. Institusjonene under loven, samt NOKUT og Samordna opptak, pålegges å informere hverandre gjensidig når et forhold er anmeldt.

Departementet fremmer videre forslag om endringer i lovbestemmelsene om utestenging i forbindelse med at en student har uønsket eller farlig atferd (§ 4-8) og om tidsfrist for å sette fram krav om begrunnelse for karakterfastsetting (§ 5-3). Ansettelse av administrerende direktør ved statlige institusjoner skal etter lovforslaget skje på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg, ikke ved "kallelse" (§ 11-1). En hjemmel er lagt inn i § 1-4 om at departementet kan gi nærmere forskrift om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene på universitetsmuseenes område.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, vil institusjonene få noe administrativt merarbeid ved utvidet informasjonsplikt ved utestenging og falske vitnemål. Videre vil rett til utsatt eksamen kunne påføre institusjonene noen ekstrautgifter, men disse bør kunne begrenses. Eventuelle økte utgifter for institusjonene må dekkes innenfor institusjonenes egne rammer.

Når det gjelder forslaget om at studenter i fødselspermisjon skal beholde sin studentstatus, vurderer departementet det dithen at det ikke vil medføre økte kostnader for Statens lånekasse for utdanning. Utover dette innebærer forslaget etter departementets vurdering ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning.