Departementet vil gjennomføre tiltak for å få en mer effektiv
håndhevelse av indre selskaps plikt til å sende inn regnskap til
Regnskapsregisteret. Effektiviseringen vil skje ved at forskriftshjemmelen
i regnskapsloven § 9-3 benyttes slik at skatteetaten pålegges å
gi opplysninger om indre selskap til Regnskapsregisteret. Registeret
vil ved å få tilgang til skatteetatens opplysninger, kunne bruke
disse opplysningene som grunnlag for å påse at indre selskap som
har innsendingsplikt, overholder denne.
Selskapsloven av 21. juni 1985 nr. 83 definerer et indre selskap
som et selskap som "ikke opptrer som sådant overfor tredjemann".
Deltakerne i et indre selskap kan være fysiske personer, ansvarlige
selskaper, aksjeselskaper, boer eller andre rettssubjekter. Den som
opptrer utad omtales ofte som hovedmannen. Heller ikke hovedmannen
behøver å være en fysisk person. Det er kun hovedmannen som kan
inngå avtaler med tredjemenn, opptre som fullmaktsgiver eller for
øvrig pådra seg forpliktelser.
Indre selskap kan tjene legitime formål. Indre selskap gir mulighet
for at parter kan samarbeide tett, uten at deltakerne påtar seg
felles forpliktelser utad. Dersom de samarbeidende partene opptrer
samlet utad, vil det ikke lenger foreligge et indre selskap, men et
ansvarlig selskap.
Det foreligger ingen registreringsplikt for indre selskap.
Indre selskap hadde frem til 2005 fritak for plikt til å sende
regnskap til Regnskapsregisteret. Allmenne interesser tilsier åpenhet
rundt verdiskapningen i selskaper, herunder indre selskap. Fra og
med 2005 gjelder derfor ordinær regnskapsplikt og innsendingsplikt
for indre selskap. Et hovedproblem er imidlertid at Regnskapsregisteret
ikke har grunnlag for å identifisere innsendingspliktige indre selskap. Registeret
håndhever derfor ikke innsendingsplikten for indre selskap med forsinkelsesgebyr.
Problemet med manglende håndheving av innsendingsplikten kan
avhjelpes ved informasjonsutveksling med skatteetaten. Gjennom deltakernes selvangivelser
er indre selskap registrert sammen med andre selskaper i skattemanntallet/selvangivelsesregisteret
for næringsdrivende. Teknisk sett vil det være uproblematisk å samle
indre selskap i skattemanntallet i en egen datafil, og gi opplysningene
i denne til Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret vil da kunne
bruke disse oppgavene for å følge opp innsendingsplikten. I 2007
var det registrert 587 indre selskap i skattemanntallet, mens Regnskapsregisteret
kun hadde mottatt regnskap fra 170 indre selskap.
Det kan legges til rette for en slik løsning med informasjonsutveksling
med skatteetaten ved å benytte forskriftshjemmelen i regnskapsloven
§ 9-3. Finansdepartementet kan etter regnskapsloven § 9-3 ved forskrift
bestemme at forvaltningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret
som er egnet til å fastslå regnskapsplikt for blant annet indre
selskap. Departementet kan også fastsette at slike opplysninger
skal gis uten hinder av taushetsplikt.
Det gjelder unntak fra regnskapsplikt for enkelte små ansvarlige
og indre selskap. Unntaket gjelder ikke dersom det er flere enn
fem deltakere eller dersom minst en av deltakerne er et aksjeselskap
eller annen juridisk person med begrenset ansvar. Informasjonen
skatteetaten sitter med vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig
til å fastslå regnskapsplikt i alle tilfeller. En løsning som nevnt
kan derfor ikke uten videre gi sikker identifikasjon av alle innsendingspliktige
selskaper. Men departementet legger til grunn at informasjonsutveksling
med skatteetaten langt på vei kan gi grunnlag for å håndheve innsendingsplikt
med forsinkelsesgebyr for de indre selskapene.
I tilknytning til dette er det på tilsvarende måte ønskelig å
effektivisere muligheten for Regnskapsregisteret til å håndheve
innsendingsplikten for utenlandske foretak som har regnskapsplikt
i Norge. Det gjelder de fleste norskregistrerte utenlandske foretak (NUF)
og enkelte andre foretak. Det krever en utvidelse av den nevnte
lovhjemmelen i regnskapsloven.
Departementet foreslår at endringene i regnskapsloven § 9-3 og
forskrift som nevnt over, gis virkning fra 1. januar 2009.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til endring i regnskapsloven § 9-3.