2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at proposisjonen var varslet til Stortinget høsten 2007, men at den ble vesentlig forsinket. Proposisjonen ble fremlagt i midlertidig utgave for Stortinget 15. mai 2008.

Disse medlemmer viser til oppslag i media hvor justisminister Knut Storberget anklager opposisjonen for at saken ikke kan behandles i Stortinget før sommeren 2008. Disse medlemmer mener det er uheldig at medlemmer av Regjeringen forsøker å skape inntrykk av at stortingsbehandlingen tar mer tid enn nødvendig, og vil presisere at det er seks måneders forsinkelse i Regjeringens behandling av saken som er årsaken til at den ikke kunne behandles raskere dersom en legger til grunn at Stortinget bør ha en forsvarlig behandling av alle saker, særlig saker hvor det er tvil om Stortingets kompetansegrunnlag.

2.2 Historisk tilbakeblikk på Opplysningsvesenets fond (OVF)

Komiteen viser til at Opplysningsvesenets fond (OVF) har en historisk bakgrunn som man ikke kan se bort fra i behandlingen av Regjeringens forslag. Siden saken er komplisert, er det viktig at den sees i en helhetlig sammenheng.

Komiteen viser til at OVF ble opprettet ved lov i 1821. OVF er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital det består av. Fondet er en stor grunneier og eier bl.a. mange prestegårder, presteboliger, festetomter og store skogarealer. OVF skal tilgodese kirkelige formål i samsvar med Grunnloven § 106 og lov 7. juni 1996 nr. 33 Opplysningsvesenets fond.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at OVF har sitt grunnlag i eiendommer som fra gammelt av hørte til det enkelte presteembete som underhold for presten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at opprinnelsen til OVF og fondets verdier finnes i middelalderen. Den katolske kirke hadde eiendomsretten til store jordeiendommer. Disse var enten kjøpt inn, gitt som gave eller testamentert til Den katolske kirke.

Komiteen viser til at OVF i dag forvalter opprinnelig kirkelige eiendommer, samt de salgsinntekter disse har generert siden fondets opprinnelse og vedtakelsen av Grunnloven § 106. Det betyr at fondet i dag har en betydelig finanskapital, i tillegg til eiendomsporteføljen.

Totalverdien av OVF er anslått til om lag 6,6 mrd. kroner.

Utgangspunktet er at fondet selv må finansiere vedlikehold og drift av egne realverdier. Dette omfatter bl.a. ca. 440 presteboliger med boplikt. Eiendommene representerer også viktige kulturverdier. Fondet er i tillegg pålagt finansieringsansvar for enkelte eldre kirkebygg. Fondet gir også tilskudd til Den norske kirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at fondet har mange likhetstrekk med en stiftelse i dette at verdier skal bevares og avkastningen tilgodese spesielt definerte formål.

2.3 Eierskap til Opplysningsvesenets fond (OVF)

Komiteen viser til at eierskapet til Opplysningsvesenets fond (OVF) har vært omstridt, særlig i forbindelse med debatten rundt det fremtidige forholdet mellom stat og kirke. Justisdepartementets lovavdeling har i den siste tiden konkludert med at OVF tilhører staten.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), der det heiter:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til interpellasjonsdebatten i Stortinget 22. november 2007, der spørsmålet om prinsipper for forvaltningen av Opplysningsvesenets fond ble debattert samt svar til Stortinget i forbindelse med budsjettspørsmål fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 26. oktober 2007.

Eierskapet til fondet under dagens kirkeordning er avklart. Regjeringen Bondevik II la i St.meld. nr. 41 (2004-2005) Om økonomien i Den norske kirke saken fram for Stortinget. Det ble der lagt til grunn Lovavdelingens uttalelse hvor det heter:

"På bakgrunn av drøftelsen overfor er Lovavdelingens konklusjon at kirken ikke er et eget rettssubjekt, men en del av staten. At Opplysningsvesenets fond er eiet av kirken som sådan, må derfor utelukkes. (...) Etter en gjennomgang av aktuelle rettskilder og den historiske bakgrunnen for Opplysningsvesenets fond er Lovavdelingen kommet til at det må anses som sikkert at staten er eier av fondet."

Flertallet forutsetter at det framtidige eierskapet ved et eventuelt skille mellom staten og Den norske kirke vil bli avklart politisk. Andre spørsmål om forvaltningen av fondet vil flertallet komme tilbake i forbindelse med behandlingen av den varslede proposisjonen om endring i loven om fondet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Lovavdelingens seneste konklusjon om at OVF tilhører staten samsvarer dårlig med Stortingets holdning til det underliggende eierskapet i tidligere saker.

I St.meld. nr. 64 (1984–1985) fremholdt departementet bl.a. følgende:

"Departementet tviler på om det ved juridiske utredninger lar seg gjøre å løse de rettslige spørsmål vedrørende eiendomsretten til prestebordsgodset (…) Så lenge de nåværende relasjoner mellom stat og kirke består er spørsmålet om eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond og de gjenværende eiendommer av mindre praktisk betydning idet både kjøpesum og avkastning er bundet til bruk i samsvar med bestemmelsene i grl. § 106."

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 222 (1984–1985) side 4:

"Komiteen finner det således ikke absolutt nødvendig nå å ta stilling til hvem som er eier av Opplysningsvesenets fond."

Stortinget har ved flere anledninger latt være å ta opp forholdet til eierskapet gjennom å henvise til at de ulike lovendringer ikke vil kreve slik avklaring.

Justisdepartementets lovavdeling konkluderte i en omfattende utredning fra november 2000 med at det måtte anses som sikkert at OVF er i statens eie. Til tross for konklusjonen til Justisdepartementets lovavdeling er spørsmålet om eierskapet til OVF fortsatt omstridt, både politisk og juridisk.

Disse medlemmer viser til at eierskapet til OVF må sees i lys av dagens kirkeordning. Forholdet mellom stat og kirke er ikke nødvendigvis et forhold hvor kirken er direkte underlagt staten. Kirkeordningen og Grunnloven er utformet slik at det øverste kirkelige organ er kirkelig statsråd. Dette er et selvstendig kirkelig organ, og kun de statsråder som er medlemmer av Den norske kirke deltar i behandlingen av kirkesaker. På den måten kan det med god grunn hevdes at staten ikke står i et overordnet eierforhold til kirken, men at den forvalter kirkens gods på kirkens vegne. Et slikt syn samsvarer i stor grad med Høyesteretts syn i Rt. 1911, s. 106. (Se vedlagt betenkning fra Advokatfirmaet Hjort, datert 25. januar 2006, s. 3.)

Disse medlemmer er videre kjent med at det kan argumenteres for at OVF fremstår som en selvstendig og selveiende stiftelse. Disse medlemmer vil understreke at eierskapet til OVF fortsatt fremstår som uavklart.

Komiteen viser til politisk avtale 10. april 2008 om det fremtidige forholdet mellom kirke og stat, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008). Avtalen innebærer at forholdet mellom stat og kirke vil bli endret og at det vil bli enstemmige vedtak om å løse båndene mellom stat og kirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette kan aktualisere debatten om eierskapet til Opplysningsvesenets fond, selv om OVF ikke er en del av den politiske enigheten om fremtidens kirkeordning.

Komiteen viser til at det, uavhengig av eierskapet til fondet, stilles opp rammer for bruk av fondet i den aktuelle grunnlovsbestemmelsen. Dette vil bli nærmere kommentert nedenfor.

Komiteen viser til St.meld. nr. 41 (2004–2005), der departementet skriver:

"Statskirkeordningen er nå under utredning av Stat-kirke-utvalget. Utvalget vil naturlig også komme inn på spørsmålet om eiendoms- eller disposisjonsretten over Opplysningsvesenets fond ved et eventuelt skille mellom staten og kirken. Dermed ser Regjeringen det som mest naturlig å utsette å ta stilling til spørsmålet til utvalgsinnstillingen skal behandles. Regjeringen mener videre at spørsmålet om eiendoms- eller disposisjonsretten over Opplysningsvesenets fond ved et eventuelt skille mellom staten og Den norske kirke ikke kan avgjøres gjennom rettslige vurderinger alene, men gjennom politiske vedtak."

I Innst. S. nr. 108 (2005–2006) slutter en samlet komité, inkludert regjeringspartiene, seg til dette:

"Komiteen viser til Justisdepartementets konklusjon i forhold til eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond. Komiteen er enig med Gjønnes-utvalget i at uansett hvordan eierforholdene til fondet vurderes, vil dette være et politisk spørsmål som Stortinget står rettslig fritt til å ta stilling til i forbindelse med behandlingen av utvalgets innstilling."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier tidligere har avklart sin holdning til eierskapsspørsmålet, og mener det er gode juridiske og politiske holdepunkter for at det underliggende eierskapet til fondet skal ligge hos kirken.

Disse medlemmer vil advare mot en politisk strategi som vil tappe Opplysningsvesenets fond for mellom 1 og 1,25 mrd. kroner, samtidig som en vedtar større kirkereformer som løser opp båndene mellom kirke og stat.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under punkt 2.12.

2.4 Bakgrunn for proposisjonen

Komiteen viser til at bakgrunnen for proposisjonen er følgende formulering i dokumentet Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005–2009 (Soria Moria-erklæringen):

"Regjeringen vil instruere statlig styrte fond og statlige eiendommer til å innrømme innløsningsrett annet hvert år til 30 ganger konsumprisregulert opprinnelig leie. De som ikke ønsker innløsning tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks."

Komiteen legger til grunn at Regjeringen med lovendringsforslaget vil oppfylle regjeringsplattformens mål og at Regjeringen mener at OVF er et statlig styrt fond. Bestemmelse om forvaltning av fondet er gitt i ovfl § 4, hvor det fremgår at fondet skal forvaltes av Kongen. I henhold til kgl.res. av 15. desember 2000 har Kongen instruksjonsrett på alle områder.

Komiteen viser til at dette ikke påvirker de juridiske skranker Grunnloven § 106 setter for forvaltningen av fondet.

2.5 Tomtefesteinstruksen

Komiteen viser til kgl.res. av 14. september 2007, sist endret ved kgl.res. av 13. juni 2008, også omtalt som tomtefesteinstruksen. Denne er ment å gi tomtefestere som fester boligtomt av staten eller statlig styrte fond, særlig gunstige vilkår for innløsning og festeavgift.

Prisen på innløsning etter tomtefesteinstruksen skal være 30 ganger den opprinnelige festeavgiften etter at denne er regulert etter konsumprisindeksen. Hovedregelen etter tomtefesteloven er innløsning til 30 ganger oppjustert festeavgift på det tidspunkt innløsning skjer, eller 40 pst. av markedsverdi for tomten fratrukket investeringer festeren har foretatt. Høyesterett har imidlertid satt 40-prosentregelen til side i de tilfeller den medfører lavere innløsningssum enn kapitalisert oppregulert festeavgift, (jf. Rt. 2007 s. 1308).

Komiteen viser også til at tomtefesteinstruksen gir festere gunstigere festeavgiftsbetingelser enn tomtefesteloven hjemler. En slik endring fører til tap av festeavgift for de bortfestere som omfattes av instruksen, i de tilfellene fester velger å fortsette å feste tomten.

Komiteen viser til at tomtefesteinstruksen bare vil gjelde deler av statlig eiendom som for eksempel Statskog og Statsbygg. Disse har relativt få festetomter som vil bli berørt av instruksen. Statskog har et stort antall festetomter, men de fleste er bortfestet til fritidsbolig/hytter, ikke til boliger. Komiteen registrerer at tomtefesteinstruksen ikke vil gjelde eksempelvis ROM Eiendom.

Komiteen viser til vedlagte betenkning fra Lovavdelingen i Justisdepartementet datert 28. januar 2008, hvor det bl.a. fremgår følgende:

"Det at instruksen kun omfatter festetomter til bolighus, innebærer imidlertid at instruksen innenfor det fastsatte virkeområdet vil få særlig betydning for Opplysningsvesenets fond sammenlignet med andre statlige bortfestere (...)."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det kan fremstå som om hovedformålet med tomtefesteinstruksen er regulering av festeforhold i OVF, ikke som et generelt virkemiddel for statlig eiendom.

Disse medlemmer vil videre peke på at den foreslåtte lovendringen vil gi Regjeringen mulighet til å utvide og endre betingelsene i tomtefesteinstruksen, slik at vilkårene for tilfeldige festere blir enda gunstigere og konsekvensene for OVF ytterligere forverret. Disse medlemmer viser til at en slik endring allerede er foretatt gjennom kgl.res. av 13. juni 2008.

2.6 Boligtomtefeste og OVF

Komiteen viser til at forslaget i proposisjonen gjelder en endring av lov om Opplysningsvesenets fond § 5, som muliggjør iverksettelse av tomtefesteinstruksen for fondets boligtomtefeste, jf. kgl.res. 14. september 2007 og kgl.res. av 13. juni 2008. Forslaget vil innebære at den enkelte tomtefester vil kunne få innløsning av tomten til en langt lavere pris enn det tomtefesteloven fastsetter, og tilsvarende lavere festeavgift enn etter loven. Komiteen er kjent med at ca. 7 000 festetomter i OVFs eie blir omfattet av instruksen, dersom den blir satt i kraft. Dette utgjør om lag 80 pst. av det samlede antall festetomter eid av OVF. I tillegg kommer noen tusen fremfestede tomter, jf. kgl.res. datert 13. juni 2008.

Regjeringen viser i proposisjonen til at fondet har beregnet sitt ekstraordinære tap av grunnkapital som følge av instruksen til om lag 1,0 til 1,25 mrd. kroner. I tillegg vil det årlige inntektstapet som følge av bortfall av festeavgift være om lag 25 mill. kroner årlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til høringsuttalelse 28. november 2006 fra styret for OVF om Gjønnesutvalgets innstilling. Styret skriver bl.a.:

"Fondet er ikke kjent med at det er gitt noen politisk begrunnelse for hvorfor det anses nødvendig på denne måten å overføre betydelige midler fra de fellesskapsverdier fondets eiendommer utgjør, til den brøkdelen av landets tomtefestere og deres arvinger som tilfeldigvis er festere hos fondet."

Fondet skriver videre at de administrative konsekvensene ved å gjøre tomtefesteinstruksen gjeldende for OVF vil være store. Fondet anslår behov for 30 nye ansatte til en kostnad på mellom 35 og 45 mill. kroner.

Komiteen viser til at proposisjonen i hovedsak omhandler instruksens og lovforslagets forhold til Grunnloven § 106 og i hvilken grad lovendring som åpner for iverksettelse av instruks med det innhold tomtefesteinstruksen har, er innenfor rammene av Grunnloven § 106.

Komiteen viser til at Justisdepartementets lovavdeling er av den oppfatning at Stortinget særskilt må vurdere om forslaget til lovendring og instruks vil være i strid med Grunnloven § 106. Komiteen vil derfor behandle dette spørsmålet særlig inngående.

2.7 Grunnloven § 106

Komiteen viser til at Grunnlovens rammer for bruk av fondets grunnkapital og avkastning er omstridt juridisk. Komiteen viser til at problemstillingen ikke er drøftet i standardverkene i statsrett de siste 70 årene. De drøftelser som foreligger før denne tiden, gir liten veiledning i forhold til grensene Grunnloven § 106 konkret setter. (Se vedlagte brev fra Justisdepartementets lovavdeling, datert 12. januar 2006, punkt 3.)

Komiteen viser til at de skrankene Grunnloven § 106 setter, gjelder uavhengig av eierforholdet til OVF.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at sia tomtefesteinstruksen vil ha såpass store økonomiske konsekvensar for Opplysningsvesenets fond, kan det reisast spørsmål om instruksen er i samsvar med Grunnlova § 106. Dette spørsmålet er drøfta i to brev av 12. januar 2006 og 28. januar 2008 frå Lovavdelinga i Justisdepartementet. Fleirtalet deler departementet sine vurderingar slik dei kjem fram i proposisjonen, og vil i det følgjande særleg trekkje fram nokre punkt:

Fleirtalet er samd med departementet og Lovavdelinga i at ein ved tolkinga av Grunnloven § 106 første punktum må leggje vekt på at dei føremåla som er opprekna i føresegna, blir ivaretatt på andre måter i dag enn i 1814. Til dømes bidreg staten til finansieringa av statskyrkjelege føremål og til "opplysningsvesenet" i vesentleg grad på andre måtar enn gjennom forvaltninga av verdiane i OVF.

Fleirtalet del dessutan Lovavdelinga sitt syn på at ein "skal være forsiktig med på uklart grunnlag gjennom tolkingen av en slik grunnlovsbestemmelse å gripe inn i Stortingets lovgivende myndighet etter Grunnloven § 75 a".

Fleirtalet er samd i Lovavdelinga og departementet si vurdering av at ordlyden i Grunnlova § 106 berre stiller krav til korleis kjøpesummar og inntekter frå "det Geistligheden beneficerede Gods" skal nyttast, og ikkje til forvaltninga av fondet utover dette. Fleirtalet legg vekt på at tomtefesteinstruksen ikkje inneber at festeavgiftene eller innløysingssummane skal nyttast til andre formål enn dei som følgjer av Grunnlova § 106 og lova om Opplysningsvesenets fond § 2.

Fleirtalet er samtidig innforstått med at instruksen vil svekkje økonomien til fondet som følgje av at festarane vil kunne krevje lågare festeavgifter og lågare innløysingssummar enn det som følgjer av reglane i tomtefestelova. I denne samanhengen viser fleirtalet til at Lovavdelinga drøfta spørsmålet i brev av 12. januar 2006 på bakgrunn av formuleringane i Soria Moria-erklæringa om tomtefeste. Lovavdelinga konkluderte med at ein instruks i samsvar med erklæringa ikkje ville vere i strid med Grunnlova § 106, og fleirtalet deler dette synet.

Fleirtalet oppfattar at hovudspørsmålet er i kva grad Grunnlova § 106 første punktum legg føringar for forvaltninga av Opplysningsvesenets fond, og då særleg i kva grad det er høve til å ta omsyn til andre formål enn dei som er nemnde i grunnlovsføresegna. Fleirtalet viser til proposisjonen der det heiter:

"I spørsmålet om korleis fondet rettsleg kan disponere over formuen og kva vederlag som må krevjast, meiner Lovavdelinga at det er høve til å ta eit vidt spekter av omsyn, òg slike som ligg utanfor opprekninga i Grunnlova § 106 første punktum. Dette kan gjerast sjølv om det inneber at kapitalen og avkastinga til fondet ikkje blir maksimert. Staten må ha eit relativt vidt skjøn til å balansere omsynet til dei opprekna formåla og andre omsyn. Det går likevel ei grense for korleis fondet kan disponere over formuen, men Lovavdelinga meiner at grensa i dag må trekkast romsleg."

Fleirtalet er samd i denne vurderinga.

Vidare viser fleirtalet til at Lovavdelinga uttalte seg på ny om spørsmålet i brev av 28. januar 2008. Dette var etter at instruksen var vedtatt, og også etter dommen i den såkalte Sørheimsaka (Rt. 2007 s. 1308). Lovavdelinga uttalte då mellom anna at:

"Etter vårt syn fører ikke det økte tapet en bort fra det som var stillingen da vi sist uttalte oss: Det har skjedd en avveining der det på det aktuelle området (festekontraktene) legges betydelig vekt på å ivareta de særlig beskyttede formålene i Grunnloven § 106, selv om også andre hensyn tillegges betydelig vekt."

Lovavdelinga konkluderte med at tomtefesteinstruksen tilfredsstiller dei krava som Grunnlova § 106 stiller til forsvarleg forvalting av eigedommane til fondet. Fleirtalet deler desse vurderingane.

Fleirtalet er kjent med at Advokatfirmaet Hjort på oppdrag for OVF har vurdert grunnlovsspørsmålet i brev 27. oktober 2005, og dessutan i brev 25. januar 2006 og 12. februar 2008 kommentert Lovavdelinga si forståing av grunnlovsspørsmålet. Konklusjonen til advokatfirmaet er at gjennomføring av instruksen vil vere i strid med Grunnlova § 106, og dette er gjort greie for i proposisjonen. Fleirtalet er usamd i denne konklusjonen og viser til det ovanståande.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at dersom Stortinget vedtar å gå på tvers av de rammer for bruk av fondet som Grunnloven legger, vil Stortinget ha fattet et vedtak det ikke har kompetanse til. Disse medlemmer viser til at en ved Stortingets behandling av alle lovforslag er pålagt å foreta en vurdering av hvorvidt vedtak som fattes, er innenfor de konstitusjonelle rammer fastsatt av grunnlov og konstitusjonell sedvanerett. Disse medlemmer har merket seg at Justisdepartementets lovavdeling i denne saken mener Stortinget bør være særlig aktsom overfor denne problemstillingen.

Disse medlemmer viser til at det er klare begrensninger som følger av Grunnloven selv, samt av lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond og vedtekter og retningslinjer for fondet. Hovedspørsmålet i denne saken er om den endring Regjeringen foreslår, kan vedtas av Stortinget uten hinder av Grunnloven § 106. Dernest, om en skulle finne at Stortinget har kompetanse til å fatte slikt vedtak, vil en måtte ta politisk stilling til om lovforslaget innebærer en fornuftig nyordning eller ikke.

Dersom en skulle finne at forslaget fra Regjeringen er i strid med Grunnloven § 106, må eventuelle endringer skje gjennom endring av Grunnloven, jf. Grunnloven § 112. Endringer av lov eller instruks og vedtekter for øvrig kan behandles på ordinær måte.

Komiteen viser i den forbindelse til åpen høring 4. september 2008 med deltakelse fra Justis- og politidepartementets lovavdeling, advokat Frode A. Innjord fra Advokatfirmaet Hjort DA, professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo, Opplysningsvesenets fond, Kirkerådet, Kirkelig interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KA), Presteforeningen og Tomtefesteforbundet. Innleggene fra Lovavdelingen v/ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer og fra advokat Frode A. Innjord på høringen følger som hhv. vedlegg 1 og 2 til innstillingen. Vedlegg 3 gjengir professor Eivind Smiths artikkel i Lov og Rett, nr. 1, 2008. Opptak av høringen 4. september 2008 ligger på www.stortinget.no under Lyd og bilde, Arkiv høringer.

Komiteen viser til at Lovavdelingen som utgangspunkt for sitt standpunkt legger vekt på Stortingets (her Odelstinget og Lagtinget) oppfatning av de konstitusjonelle sider denne saken berører når lovendringen eventuelt blir vedtatt. Komiteen vil peke på at det er Grunnloven § 112 som beskriver hvordan endringer i Grunnloven skal gjennomføres. Komiteen peker videre på at det i enkelte sammenhenger er skjedd endringer av konstitusjonen i Norge på annen måte, altså ved konstitusjonell sedvanerett, og at en ser tendenser til at Høyesterett i stort tolker Grunnloven i samsvar med Stortingets oppfatning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det til tross for dette ikke kan være tvil om at de skranker Grunnloven setter, fortsatt gjelder foran de vedtak Stortinget fatter med simpelt flertall. Kravet til kvalifisert flertall i henhold til Grunnloven skal ikke bortfortolkes.

Disse medlemmer viser videre til at Lovavdelingen la vekt på at Stortinget ved tidligere anledninger hadde pålagt OVF økt avkastningskrav. Lovavdelingen sa på høringen at det også måtte medføre at Stortinget, uten hinder av Grunnloven § 106, kunne pålegge OVF redusert inntjening. Disse medlemmer mener det er vanskelig å finne holdepunkter for et slikt resonnement. Regjeringen vil gjennom lovendringen og den vedtatte tomtefesteinstruksen pålegge fondet å gi bort verdier i størrelsesorden 1–1,25 mrd. Det er her ikke tale om redusert inntjening eller lavere avkastningskrav, men et pålegg om å gi bort verdier i fondet.

Disse medlemmer viser til at Lovavdelingen ikke har vurdert hvor stor andel av fondet som måtte gis bort før grensen Grunnloven § 106 setter, ville vært nådd. Disse medlemmer registrerer imidlertid at Lovavdelingen mener denne grensen i den aktuelle lovsaken ikke er nådd.

Disse medlemmer viser til at Lovavdelingen i sine skriftlige og muntlige uttalelser i saken legger stor vekt på å dokumentere at krav om profittmaksimering og markedspris ved omsetning og bortfeste av eiendom ikke er vernet av Grunnloven § 106. Dette er disse medlemmer enig i og anser problemstillingen som lite relevant. Forholdet i saken er hvorvidt en kan oppstille et forsvarlighetskrav i forvaltningen av midlene i OVF, hvilket også Lovavdelingen er enig i at en kan. Imidlertid er det uenighet mellom ulike juridiske miljøer om hva som er forsvarlig forvaltning av midlene i OVF.

Disse medlemmer viser også til at Lovavdelingen i høringen gav uttrykk for at det var en politisk vurdering å definere rammene Grunnloven § 106 setter når det gjelder hvem som kan nyte godt av fondets midler. Disse medlemmer deler ikke dette syn og mener de konstitusjonelle skranker Grunnloven § 106 setter, ikke kan endres ved politisk vurdering og simpelt flertall i Stortinget.

Disse medlemmer legger til grunn at Lovavdelingen mener de ulike juridiske syn i saken er forsvarlige skjønn.

Disse medlemmer viser også til at Lovavdelingen under høringen gjorde et poeng av at Grunnloven § 19 (prerogativ om Kongens forvaltning av statens eiendommer og regalier) og Grunnloven § 106 i det opprinnelige grunnlovsutkastet på Eidsvoll i 1814 stod under en og samme bestemmelse. Lovavdelingen mente at en ikke kunne tolke oppsplittingen som om det endret det opprinnelige innholdet, altså at forvaltningen også av OVF skulle ligge under Kongen. Disse medlemmer legger til grunn at en på Eidsvoll i 1814 foretok en endring og splittet paragrafen i to. Disse medlemmer mener det er grunn til å tvile på analyser om motivet for oppsplittingen uten en mer grundig gjennomgang enn den Lovavdelingen foretok under høringen.

Disse medlemmer viser til at advokat Frode A. Innjord fra Advokatfirmaet Hjort mener forslaget i proposisjonen klart strider mot Grunnloven § 106. Innjord mente at det grunnlovsstridige ikke først og fremst ligger i tapets størrelse, men i den systematiske tappingen av OVF til andre formål enn de som beskyttes av Grunnloven § 106, og som lovendringen og tomtefesteinstruksen innebærer. Imidlertid mente Innjord at tapets størrelse gjorde det klart at en i dette tilfellet ikke var i en tvilssituasjon, og at forslaget er klart i strid med Grunnloven § 106. Disse medlemmer registrerer at advokat Innjord ikke er i tvil om det juridiske utfallet av saken.

Disse medlemmer viser til at professor dr. juris Eivind Smith ble hørt av komiteen rett i etterkant av at Lovavdelingen og advokat Innjord var hørt av samme komité. Professor Smith hadde vært til stede og hørt begge foregående innlegg. Professor Smith uttrykte at Lovavdelingens uttalelser til saken i en viss utstrekning bar preg av å karikere et standpunkt ingen hadde hevdet, for deretter å angripe det.

Professor Smith viste videre til Lov om Opplysningsvesenets fond § 5 slik den står i dag: "Eigedommane og kapitalen til fondet kan ikkje gjevast bort eller brukast opp." Bestemmelsen er et forbud mot å gi bort eller bruke opp fondets midler. Med forslaget til ny lov viste Smith til at dette forbudet åpenbart fortsatt skulle gjelde, men ikke i de tilfeller gavemottaker fester boligtomt av OVF. Professor Smith mente at lovforslaget var klart i strid med Grunnloven § 106. Professor Smith mente at det ikke fornuftigvis kan hevdes at en gave på en milliard er innenfor Grunnloven § 106 sin ramme.

Professor Smith ga til komiteen uttrykk for at det vil være merkelig hvis Stortinget gjennom uformelle uttalelser skal kunne fastlegge rekkevidden av en grunnlovsbestemmelse uten å gå riktig vei via formell grunnlovsendring.

Disse medlemmer viser videre til at professor Smith var særdeles klar på at en i denne saken ikke befinner seg i noen tvilssituasjon, og at han mener det er opplagt at lovforslaget er i strid med Grunnloven § 106.

Disse medlemmer viser til de beregninger og konsekvenser av lovforslaget som ble presentert av OVF under høringen. Disse medlemmer registrerer at gaveelementet overfor den enkelte boligtomtefester er svært høyt, i enkelte tilfeller nærmere 90 pst.

Disse medlemmer viser til at Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, Presteforeningen og Kirkerådet er enige om at lovforslaget er i strid med Grunnloven. Det fremkom under høringen at det er aktuelt å ta ut søksmål mot staten dersom lovforslaget vedtas. Disse medlemmer har forståelse for den frustrasjon som kommer til uttrykk i en slik situasjon, og erkjenner at rettslig prøving kan bli nødvendig dersom lovforslaget vedtas.

Disse medlemmer viser til at Tomtefesteforbundet ikke hadde prinsipielle motforestillinger mot at tomtefestere som fester boligtomt av OVF, skal få langt bedre innløsningsbetingelser enn de som fester av andre grunneiere. Tomtefesteforbundet berørte for øvrig ikke lovforslagets forhold til Grunnloven § 106. Disse medlemmer merker seg imidlertid at Tomtefesteforbundet bekreftet, gjennom bruk av eksempler, at OVF har tilstrebet forsvarlig forvaltning av fondets verdier gjennom å søke i retning av markedspris som grunnlag for festeavgift og ved innløsning.

Oppsummering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den juridiske betenkningen foretatt av Advokatfirmaet Hjort, datert 27. oktober 2005 (vedlegg 8), hvor det konkluderes på side 8 med følgende:

"Oppsummert innebærer det som her er fremholdt at Opplysningsvesenets fond er en formuesmasse som etter Grunnloven skal holdes atskilt fra statens midler, og som skal bevares, forvaltes og anvendes til beste for de formål som fremgår av Grunnloven § 106. Verken Kongen eller Stortinget kan pålegge fondet å anvende midlene til å fremme andre formål på bekostning av de interesser som etter Grunnloven skal tilgodeses."

Disse medlemmer viser videre til professor dr. juris Eivind Smiths klare konklusjon om at lovforslaget er i strid med Grunnloven § 106, og at en i dette tilfellet ikke befinner seg i en tvilssituasjon. Disse medlemmer viser videre til at professor Smith på flere punkter imøtegikk Lovavdelingens vurderinger og konklusjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at lovforslaget, slik det fremstår, er i strid med Grunnloven § 106, og at Stortinget derfor ikke har kompetanse til å fatte vedtak med det innhold lovforslaget har uten å gå veien om grunnlovsendring.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under pkt. 2.12.

2.8 Krav om forsvarlig forvaltning

Komiteen viser til at spørsmålet om salg av eiendommer eid av OVF har vært til debatt i Stortinget ved flere anledninger.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen si drøfting av spørsmålet om forsvarleg forvaltning av fondet, og den gjennomgangen av ei rekkje rettskjelder som blir gjort i den samanhengen. Fleirtalet deler departementet og Lovavdelinga si oppfatning av at Grunnlova § 106 ikkje stiller opp nokre absolutte skrankar for kva omsyn ein kan ta med i vurderinga av korleis ein forvaltar midlane i Opplysningsvesenets fond. Fleirtalet legg til grunn at kravet til forsvarleg forvaltning av fondet er oppfylt så lenge det blir tatt rimeleg omsyn til dei opprekna føremåla i Grunnlova § 106 og øvrige føremål.

Fleirtalet deler Lovavdelinga sitt syn som blir oppsummert slik:

"Etter Lovavdelingens oppfatning er det på det rene at spørsmålet om en skal selge eller ikke, og spørsmålet om hvordan en for øvrig skal disponere eller ikke disponere rettslig over eiendommene, ikke har vært avgjort utelukkende ut fra spørsmålet om hvordan en best kan ivareta de formål som er regnet opp i Grunnloven § 106 første punktum ("Geistlighedens Bedste" og "Oplysningens Fremme"). Også andre hensyn har vært tatt i betraktning. Det gjelder selv om varetakelsen av slike hensyn har skjedd på bekostning av de formålene som er regnet opp i Grunnloven § 106 første punktum."

Fleirtalet viser særskilt til at når det gjeld forvaltninga av festetomter, har det vore praksis å vareta festarinteressene i rimeleg grad, slik det mellom anna går fram av St.meld. nr. 64 (1984–1985) s. 13 andre spalte, der det heiter:

"Festeavgiftene fastsettes i utgangspunktet i overensstemmelse med det alminnelige prisnivå for fast eiendom på vedkommende sted, men det er vist en viss varsomhet ved avgiftsberegningen. På steder hvor fondet er den dominerende eller den største grunneier, er festeavgiftene holdt på et rimelig nivå."

Fleirtalet meiner på denne bakgrunnen at det ikkje er nytt at ein i forvaltninga av eigedommane til fondet, har lagt vekt på mange omsyn. I tillegg til kyrkjelege omsyn er det òg lagt vekt på breiare samfunnsmessige omsyn. Fleirtalet meiner tomtefesteinstruksen er ei vidareføring av ein slik praksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det med henblikk på bestemmelsen i Grunnloven § 106 har vært en gjennomgående holdning at slikt salg skal skje til markedspris, slik at fondet ikke tappes for midler.

I St.meld. nr. 64 (1984–1985), side 40, skriver departementet i forbindelse med en utredning om salg av eiendommer eiet av OVF:

"Salg av Opplysningsvesenets fonds eiendommer må skje til markedspris."

Disse medlemmer viser videre til samme stortingsmelding side 42, hvor det siteres fra punkt 4 i retningslinjer for salg av festetomter som tilhører staten, og som også gjaldt for Opplysningsvesenets fond på angjeldende tidspunkt:

"Salg skal skje til markedspris, jf. Forskrifter (normalinstruks) for utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten, gitt ved kongelig resolusjon av 17. mars 1978. På bakgrunn av prinsippet i Tomtefestelovens § 11, 3. ledd skal salgsprisen likevel ikke settes høyere enn hva som ville vært tilfellet ved ekspropriasjon."

Disse medlemmer viser til meldingens fortolkning av ovenstående bestemmelse gjengitt samme sted:

"Det har vært en forutsetning fra Forbruker- og administrasjonsdepartementets side at salgsprisen blir satt tilsvarende det som kunne forventes ved et rettslig skjønn."

Disse medlemmer viser også til samme melding, side 45, punkt 4.5 Prisen ved salg, hvor følgende fremkommer:

"For alle salg vil det være en forutsetning at det oppnås et vederlag som svarer til de realverdier fondet gir fra seg. Markedspris må derfor legges til grunn i alle tilfeller hvor det ikke gjelder jordbrukseiendommer."

Videre vil disse medlemmer vise til s. 46 annen spalte, hvor det fremgår at Justisdepartementets lovavdeling i sin høringsuttalelse til St.meld. nr. 64 (1984–1985) skrev følgende om forvaltningen av fondet i relasjon til Grunnloven § 106 første setning:

"Det ligger også nær å forstå bestemmelsen slik at det forutsetter en økonomisk forsvarlig forvaltning av fondets verdier. Det må sørges for en forsvarlig sikring av kapitalen og en rimelig avkastning av verdiene."

Disse medlemmer deler Justisdepartementets lovavdelings syn på dette punkt. Disse medlemmer mener det foreligger motstrid mellom Justisdepartementets lovavdelings høringsuttalelse til St.meld. nr. 64 (1984–1985) og den samme avdelingens vurdering av tematikken under forberedelsene til St.meld. nr. 60 (2007–2008).

Disse medlemmer viser til at det i St.meld. nr. 64 (1984–1985) ble varslet om at grunnkapitalen i fondet skulle inflasjonssikres, i tråd med den forståelsen Justisdepartementets lovavdeling hadde på dette tidspunktet. I Innst. S. nr. 222 (1984–1985) står følgende i sammendraget, s. 2, andre spalte:

"Inflasjonssikring av salgssummene er i denne sammenhengen av avgjørende betydning."

Disse medlemmer viser til at det i fortsettelsen står:

"Salg av Opplysningsvesenets fonds eiendommer må skje til markedspris."

Disse medlemmer viser til samme innstilling s. 4, første spalte, hvor det fremgår:

"Komiteen vil som departementet fremheve at denne salgspolitikk må være avhengig av at en rekke betingelser blir oppfylt. Dette gjelder blant annet kravet om at eiendommene selges til markedspris. Ved prisfastsettingen må det tas rimelig hensyn til at Fondets økonomi sikres."

Disse medlemmer legger til grunn at det ikke er skjedd vesentlige endringer i rettstilstanden i forhold til Grunnloven siden ovenstående ble lagt til grunn, og mener ovenstående gir klart uttrykk for hvordan praksis har vært og derigjennom hvilke skranker en har ment ligger til grunn for disponeringen og prissettingen ved salg av eiendom, herunder innløsning av festetomter, tilhørende OVF.

Disse medlemmer legger til grunn at fondets verdier skal forvaltes fornuftig, uten at det settes krav til profittmaksimering. Disse medlemmer peker likevel på at en med fornuftig forvaltning også må anta at en ikke skal åpne for å redusere fondets verdi gjennom å gi gaver til enkeltpersoner som på ulik måte har tilknytning til fondet, for eksempel ved at de er tomtefestere.

Disse medlemmer viser i den sammenheng til St.meld. nr. 25 (1969–1970) hvor det bl.a. fremkommer følgende:

"De nåværende prestegarders jordveger, skoger og bygninger representerer likevel ennå til sammen ikke ubetydelige verdier som det er av betydning blir forvaltet på en måte som ut fra en helhetsvurdering av alle omsyn som gjør seg gjeldende, må anses som mest formålstjenlig."

Disse medlemmer viser til at Justisdepartementets lovavdeling bruker sitatet som en begrunnelse for hvorfor det kan tillates å gi tilfeldige private festere en gave fra fondet. Disse medlemmer mener imidlertid at uttrykket "formålstjenlig" må tolkes i lys av fondets formål. Det vil fremstå som åpenbart til tross for at Regjeringen i samme stortingsmelding viser til de "samfunnsmessige formål" som skal ivaretas.

Disse medlemmer mener videre at dette må sees i lys av den pågående debatt i dette tidsrommet som omhandler salg av prestegårder i enkelte tilfeller. Den tradisjonelle oppfatningen var at en skulle være tilbakeholden med slikt salg. I Innst. S. nr. 112 (1970–1971) heter det bl.a.:

"Komiteen vil påpeke at man etter gjeldende lov, bestemmelse og praksis har anledning til å etterkomme ønsker om salg av prestegårdsgrunn i de tilfelle hvor en samlet samfunnsmessig vurdering ikke har hindret dette."

Disse medlemmer viser videre til dom i Høyesterett, Rt. 1911 s. 106, hvor Høyesterett legger til grunn at formålet ved Grunnloven § 106 var å sette en stopper for at staten skulle fortsette å utøve sin disposisjon over det kirkelige godset til å ivareta rent verdslige statsformål. Disse medlemmer er enig med Justisdepartementets lovavdeling i at dette ikke medfører krav til profittmaksimering. Disse medlemmer mener imidlertid at dommen legger til grunn en forståelse av hva fondets midler kan benyttes til, og at en vesentlig formuesreduksjon til fordel for formål som åpenbart ligger utenfor de rammer Grunnloven § 106 stiller opp, vil være i strid med hele formålet med Grunnloven § 106.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen hevder det har vært vanlig å ta visse hensyn til tomtefesterens situasjon ved fastsettelse av festeavgifter for de som fester tomt av fondet. Regjeringen viser i den sammenheng til St.meld. nr. 64 (1984–1985), s. 13 andre spalte:

"Festeavgiftene fastsettes i utgangspunktet i overensstemmelse med det alminnelige prisnivå for fast eiendom på vedkommende sted, men det er vist en viss varsomhet ved avgiftsberegningen. På steder hvor fondet er den dominerende eller den største grunneier, er festeavgiftene holdt på et rimelig nivå."

Disse medlemmer vil presisere at omtalen i St.meld. nr. 64 (1984–1985) kun gjelder ved fastsettelse av festeavgift. Det går videre klart frem at hovedregelen ved slik fastsetting er markedspris, men det gjøres unntak i de tilfeller hvor fondet er så dominerende at markedet har vanskelig for å fungere.

Disse medlemmer viser til at det i samme stortingsmelding fremkommer følgende:

"For at festeavgiftene skal kunne reguleres i takt med endringene i det alminnelige prisnivå, er det inntatt bestemmelser om at begge parter med visse mellomrom skal kunne kreve avgiften regulert opp eller ned (…). Regulering av festeavgiftene kan enten skje ved avtale mellom departementet og festerne, eller hvis avtale ikke kommer i stand, ved skjønn etter festekontraktens bestemmelser. Avgiftsreguleringen skal skje slik at den nye avgift blir fastsatt i overensstemmelse med det alminnelige prisnivå for grunnarealer på vedkommende sted på den tid reguleringen blir foretatt og innenfor rammen av hva de midlertidige forskrifter for regulering av festeavgifter tillater."

Disse medlemmer viser til at Justisdepartementets lovavdeling i sin vurdering av saken har lagt for stor vekt på unntaket fra prisfastsettelse for festeavgiften. Ovenstående bekrefter med all tydelighet at markedspris også er utgangspunktet ved fastsettelse av festeavgift.

Disse medlemmer er derfor ikke enig med Justisdepartementets lovavdeling i at dette kan benyttes som argument for varig fastsettelse av lavere festeavgift til alle som fester boligtomt av fondet, gjennom tomtefesteinstruksen.

Disse medlemmer legger til grunn at det er en forutsetning for enhver disposisjon fra fondets side at det foreligger en rasjonell og samfunnsmessig vurdering ved salg, kjøp og disponering over fondets midler. Disse medlemmer er enig med Justisdepartementets lovavdeling i at det ikke kan stilles som krav at fondets virksomhet skal ha profittmaksimering som utgangspunkt. Disse medlemmer vil presisere at det kan stilles opp krav til forsvarlig forvaltning av fondets eiendommer og kapital, hvilket i de fleste tilfeller som omhandler salg av eiendom, vil medføre salg av eiendom til markedspris.

Disse medlemmer er kjent med at det foreligger grunnlovsvurdering av tilfeller som kan ligne på dem som omfattes av dette lovforslaget. I 1814 var det fortsatt slik at embetsgårder til sivile og militære embetsmenn kunne utlegges fra eiendommer som var eiet av Opplysningsvesenets fond. Dette ble ansett for å være i strid med Grunnloven § 106, jf. Fliflet, Arne, Grunnloven Kommentarutgave 2005, s. 451.

Disse medlemmer ser enkelte likhetstrekk mellom lovforslaget til Regjeringen og den tidligere praksis med utlegging av eiendommer til embetsmenn, ved at Regjeringens forslag skal tilgodese en nærmere bestemt og relativt liten andel av befolkningen ved å legge ut eiendommer eiet av OVF til salg for en langt lavere pris enn markedspris.

2.9 Betenkning fra Høyesterett

Komiteen viser til Innst. S. nr. 254 (2007–2008) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om, med hjemmel i Grunnloven § 83, å be om Høyesteretts betenkning om hvorvidt tomtefesteinstruksen fastsatt ved kgl.res. 14. september 2007 og forslag til endring i § 5 i lov av 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond, jf. Ot.prp. nr. 60 (2007–2008), er i samsvar med Grunnloven § 106 første punktum.

Komiteen vil særlig vise til kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige merknad:

"Komiteen vil understreke at forholdet mellom den nye tomtefesteinstruksen og Grunnloven § 106 er et juridisk meget omstridt spørsmål. Grunnloven § 106 første punktum regulerer forvaltningen av Opplysningsvesenets fond, og lyder:

"Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme."

Endringen som foreslås i lov om Opplysningsvesenets fond § 5 innebærer at store summer skal overføres fra fondet til privatpersoner som fester tomt av fondet. Det juridiske spørsmålet er om en slik overføring av verdier er i tråd med den forvaltning som Grunnloven § 106 foreskriver."

Komiteen merker seg at det er tverrpolitisk enighet om at spørsmålet er omstridt. Komiteen viser videre til at Justisdepartementets lovavdeling mener Stortinget særlig må gis grunnlag for å ta stilling til forholdet mellom lovforslaget og Grunnloven § 106 i sitt brev datert 21. september 2007:

"Debatten både før og etter vår uttalelse 12. januar 2006 viser at det har vært og er delte meninger om hvilket vern Grunnloven § 106 gir mot at det ved forvaltningen av formuen til Opplysningsvesenets fond også tas andre hensyn enn de hensyn som er gitt en særlig beskyttelse i bestemmelsen. Stortinget bør i forbindelse med endringen i 5 i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond gis et best mulig grunnlag for å ta konkret stilling til tolkningen av Grunnloven § 106 i forhold til den foreliggende problemstillingen."

Komiteen viser til at det på ovenstående bakgrunn er nødvendig å vurdere de juridiske sidene ved lovforslaget særlig, for å sikre at de vedtak som fattes ikke er i strid med Grunnloven.

Komiteen viser til at hovedbegrunnelsen for at Stortingets flertall ikke vedtok å be om Høyesteretts betenkning over spørsmålet, var at en slik henstilling ville innebære en sammenblanding av statsmaktene. Grunnloven § 83 er dessuten brukt svært sjelden. Stortinget tok ikke stilling til lovforslaget og forholdet til Grunnloven.

2.10 Kirkemøtet

Komiteen viser til at departementet i samsvar med kirkeloven § 24 har lagt saken fram for Kirkemøtet 2007.

Kirkemøtet 2007 uttalte bl.a.:

"Kirkemøtet vil som tidligere legge til grunn at fondets verdier skal forvaltes og disponeres i samsvar med Grl § 106 og nyttes til kirkelige formål. Inntil en eventuell endring av relasjon mellom stat og kirke foreligger må en forholde seg til at det ikke er avgjort om fondet er statlig eller kirkelig eiendom. Kirkemøtet vil fremdeles hevde at fondet ikke er å anse som

"ordinær statseiendom og at dersom eierforholdet skal beskrives nærmere, så vil det naturlige være å presisere at "fondet tilhører Den norske kirke"."

Uttalelsen kommer bl.a. på bakgrunn av en juridisk betenkning fra professor dr. juris Eivind Smith ved Universitetet i Oslo i forbindelse med Regjeringens forslag om å gi festere av kirkelige eiendommer særlig innløsningsrett til fastsatt pris.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil imidlertid bemerke at forslaget som ble forelagt Kirkemøtet, hadde en annen ordlyd enn den Regjeringen har lagt frem for Odelstinget. Den foreslåtte lovendringen er således ikke fremlagt for Kirkemøtet.

2.11 Ansvarsforhold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at styret for OVF har et særskilt ansvar dersom styret mener at vedtak i Stortinget strider mot den grunnlovsbeskyttelse fondet har. Dersom fondets styre mener fondet blir pålagt oppdrag som er i strid med Grunnloven, utelukker ikke disse medlemmer at fondet har søksmålskompetanse, eventuelt har rett til å bidra i forbindelse med et eventuelt søksmål mot staten etter stevning fra andre. Disse medlemmer mener staten i så tilfelle bør kunne være tilbakeholden med å gripe direkte inn for å hindre en slik prosess gjennom bruk av instruksjonsmyndighet.

Disse medlemmer vil særlig påpeke statsrådens konstitusjonelle ansvar. Et pålegg om å disponere over OVFs midler i strid med Grunnloven kan utløse ansvar etter ansvarlighetsloven § 11. Statsråden blir ikke fri for ansvar ved at Stortinget fatter vedtak i en sak det ikke har kompetanse til å fatte vedtak i eller ved å hevde å ha handlet på basis av vedtak i storting eller regjering.

2.12 Forslag til lovendring

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Lovavdelinga sitt brev av 12. januar 2006. Der går det fram at Lovavdelinga meiner at § 5 i lova om Opplysningsvesenets fond set strengare rammer for bruken av midlane i fondet enn det som følgjer av Grunnlova § 106, og at lova må endrast for at tomtefesteinstruksen skal kunne gjelde for fondet. Fleirtalet deler denne oppfatninga. Departementet har i samsvar med dette foreslått eit nytt andre ledd i § 5 som seier at Kongen i instruks, utan hinder av § 5 første ledd, kan fastsetje særskilde føresegner om innløysing og festeavgift for festetomter under fondet som er bestemte til bustadhus. Fleirtalet støttar dette forslaget.

Fleirtalet viser til at departementet understrekar at det er ein føresetnad at økonomien til Den norske kyrkja ikkje skal svekkjast som følgje av instruksen, og at spørsmålet om økonomisk kompensasjon vil bli vurdert i tida framover. Vidare skal den administrative kapasiteten knytt til ein venta auke i talet på innløysingar, vurderast. Fleirtalet er samd i desse presiseringane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Ot.prp. nr. 60 (2007–2008) Om lov om endring i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond, avvises."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at lovforslaget, slik det fremstår, er i strid med Grunnloven § 106, og at Stortinget derfor ikke har kompetanse til å fatte vedtak med det innhold lovforslaget har.

Komiteens medlem fra Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 17 (2007–2008) om staten og Den norske kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008). I nevnte innstilling er Venstre klar på "at verdiene som ligger i OVF ikke må forvaltes på en slik måte at gjeldende tomtefestelov settes til side og at fondets verdier sterkt reduseres". Dette medlem legger fortsatt et slikt syn til grunn. Dette medlem mener at det av politiske grunner kan være mye som kan tale for at OVFs formue skal tilkomme kirken ved et fremtidig skille mellom stat og kirke, slik som Venstre primært ønsker. Også av en slik grunn er lovforslaget som nå er fremmet, svært uheldig. Dette medlem mener videre at det fortsatt er betydelig tvil om hvorvidt den foreslåtte lovendringen kan være i samsvar med Grunnloven § 106. Dette medlem vil på denne bakgrunn avvise lovforslaget.