Departementet foreslår i proposisjonen å endre bestemmelsene i opplæringsloven om skolefaget kristendom, religions- og livssynsorientering (KRL), som ledd i en videre oppfølging av dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) 29. juni 2007 mot den norske staten.

Departementets forslag innebærer at undervisningen i faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner, livssyn og etikk på en kvalitativt likeverdig måte og bidra til forståelse og respekt for ulike oppfatninger. Fagets navn foreslås endret i tråd med dette. Kristendommen skal fortsatt utgjøre den kvantitativt største delen av lærestoffet. Ulike religioner og syn skal i samsvar med menneskerettighetene presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte.

Departementet viser til tidligere behandling av dette skolefaget, jf. Innst. S. nr. 103 (1995–1996), Innst. S. nr. 240 (2000–2001) og Innst. O. nr. 104 (2004–2005). Faget ble trinnvis innført i grunnskolen som obligatorisk fag fra skoleåret 1997/98 og framover, og det har siden vært gjort flere endringer. Fritaksreglene ble endret med virkning fra høsten 2001. Innholdet i faget ble forenklet med virkning fra skoleåret 2002/03 og navnet samtidig endret. Uttalelsen fra Menneskerettskomiteen i FN 3. november 2004 ble fulgt opp med nye lovendringer og ny læreplan fra høsten 2005. Det ble da innført fritak fra de delene av undervisningen i alle fag og aktiviteter som den enkelte ut fra egen religion eller eget livssyn opplever som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn, eller som støtende eller krenkende. Loven gir imidlertid ikke adgang til fritak fra kunnskap om de ulike emnene i læreplanen.

Når det gjelder fritaksreglene, viser departementet til at de siste endringene i 2005 imøtekommer mye av kritikken fra EMD. Foreldre trenger ikke lenger søke om fritak fra faget. Det er tilstrekkelig å gi en melding, og denne trenger ikke grunngis. Kravet om årlig informasjon om reglene for fritak er tatt inn i loven. Men dommen peker på at for å kunne melde fritak må foreldrene ha god nok kunnskap om innholdet i opplæringen.

Departementet foreslår derfor en presisering i loven om at skolen skal gi god informasjon om innholdet i opplæringen. Dette forslaget er utformet som en generell bestemmelse (§ 2-3 a), og gjelder slik for alle fag og aktiviteter i grunnopplæringen. Denne delen av opplæringsloven gjelder også skoler godkjent etter privatskoleloven.

Departementet mener at et eventuelt fullt fritak fra faget ikke ville gi et samlende skolefag, der elevene så langt som mulig deltar i felles undervisning, og som bidrar vesentlig til det felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlaget samfunnet bygger på, med innslag fra ulike kulturer, religioner og livssyn. Departementet viser til at dommen ikke gir grunnlag for å foreslå fullt fritak. Domstolen har også klargjort at menneskerettighetene ikke gir foreldrene anledning til å motsette seg at de aktuelle emnene finnes på læreplanen.

Departementet mener at navnet på faget, kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), kan oppleves som at kristendommen har forrang, og foreslår i stedet religion, livssyn og etikk (RLE). Departementet mener dette gir et viktig signal om kvalitativt likeverd og bidrar til nødvendig helhet i endringene. Det vil også samsvare bedre med betegnelsen på faget i videregående opplæring. § 2-3 og § 2-4 foreslås endret i samsvar med dette.

Når det gjelder § 2-4 om undervisningen i faget, viser departementet til at uttalelsen fra FN-komiteen førte til at man i 2005 – for å få en mer kvalitativt likeverdig behandling av religioner og livssyn – bl.a. fjernet henvisningen til formålsparagrafen for grunnskolen og endret "evangelisk-luthersk tru" til "evangelisk-luthersk kristendomsforståing". Dagens bestemmelse har dermed denne ordlyden:

"§ 2-4. Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap

Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal

• gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv

• gi grundig kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn

• gi kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn

• gi kjennskap til etiske og filosofiske emne

• fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar

• fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, skal presentere kristendommen, dei ulike verdsreligionar og livssyn ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna."

Departementet går i proposisjonen inn for å endre denne paragrafen slik at det ikke skal være tvil om at faget er i samsvar med menneskerettighetene. Departementet viser til at EMD i sin kritikk av bestemmelsene om KRL etter en samlet vurdering fastslår at det er kvalitative forskjeller mellom kristendomskunnskap og de andre elementene i faget. Det er helheten av formålet med opplæringen, opplæringsloven § 2-4 og de andre rammene om faget som gir denne konklusjonen. Hva angår formålsparagrafen, vises til forslaget i Ot.prp. nr. 46 (2007–2008).

Departementet foreslår at det fortsatt skal være en egen bestemmelse i § 2-4 som fastsetter innholdet i faget. Departementet begrunner dette med behovet for å sikre at faget er i samsvar med menneskerettighetene, og at det ikke oppstår kvalitative forskjeller mellom de ulike delene av faget. Strekpunktene 1–5 ovenfor, som regulerer innholdet i faget i dag, er tatt ut i lovforslaget. Departementet legger til grunn at læreplanen skal ha mer stoff om kristendommen enn om andre religioner og livssyn, uten at det er kvalitative forskjeller som grunngis med det kristendommen har hatt å si i Norge, historisk og som kulturarv.

Departementet foreslår videre at kriteriene "objektivt, kritisk og pluralistisk" fra dommen i EMD tas inn i § 2-4 for å sikre at faget er i samsvar med menneskerettene. Formuleringen "ut frå deira eigenart" i nåværende lov foreslås i samme hensikt tatt ut.

Departementets foreslår følgende nye formulering av § 2-4:

"§ 2-4 Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk

Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk, skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna."

Departementet regner med små økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i proposisjonen. Det tas sikte på at lovendringene trer i kraft 1. august 2008.