Vedlegg 2
- Brev fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 7. mai 2008
Jeg viser til brev datert 24. april 2008 fra Næringskomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med komiteens behandling av Ot. prp. nr. 35 (2007-2008) Om lov om endringar i lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven).
I brevet reises flere spørsmål knyttet til Regjeringens forslag til endringer i konkurranseloven. Der spørsmålene berører samme tema, har jeg valgt å slå sammen svarene på disse. Dette vil fremgå at gjennomgangen nedenfor.
"NHO gir i sitt brev til Næringskomiteen utrykk for at internasjonalt er politisk godkjenning av konkurranseskadelige fusjoner nokså ukjent. Har Regjeringen oversikt over i hvilken grad våre naboland har etablert forenklede prosedyrer for politisk overprøving slik Regjeringen nå har foreslått?"
Så vidt Fornynings- og administrasjonsdepartementet kjenner til, har ingen av våre naboland Finland, Danmark eller Sverige tilvarende ordninger som den norske konkurranseloven § 21 med mulighet for politisk overprøving i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Det er derfor ikke aktuelt med forenklede prosedyrer tilsvarende forslaget om endringer i konkurranseloven § 21 i disse landene.
Jeg gjør oppmerksom på at gjeldende ordning for klage og politisk overprøving av Konkurransetilsynets inngrep mot foretakssammenslutninger i konkurranseloven § 21 ble fremmet og vedtatt under regjeringen Bondevik II.
"Regjeringen begrunner endringen av § 21 med at fremgangsmåten etter dagens lovtekst i praksis har vist seg vanskelig for omverdenen å forstå, og at det særlig er forvirring når Konkurransetilsynet sitt vedtak blir opprettholdt på faglig grunnlag men så likevel er omgjort på politisk grunnlag. Flere av høringsinstansene stiller seg uforstående til disse påstandene i proposisjonen. Kan Regjeringen utype hvorfra og i hvilke saker man mener å ha fanget opp disse angivelige problemene med å forstå dagens lovtekst og forvirringen rundt dette?"
Ett av argumentene for å endre konkurranseloven § 21 er som fremhevet i Ot. prp. nr. 35 at det har vært vanskelig for omverdenen å forstå ordningen med politisk overprøving. Dette gjelder særlig i de tilfeller der Konkurransetilsynets vedtak blir opprettholdt på konkurransefaglig grunnlag i departementet, men likevel blir omgjort av Kongen i statsråd fordi andre politiske hensyn enn konkurranse blir funnet å veie tyngre. I 2006 var det for eksempel stor oppmerksomhet, blant annet i media, rundt prosessen med Regjeringens omgjøring av Konkurransetilsynet og departementets vedtak om å forby Prior Norge BA`s oppkjøp av Nordgården AS. Det ble blant annet oppfattet som tungvint og unødig ressurskrevende at departementet først måtte begrunne at vedtaket fra Konkurransetilsynet skulle opprettholdes ut fra en konkurransefaglig vurdering, når det likevel var klart at vedtaket ikke skulle gjennomføres grunnet tungtveiende landbrukspolitiske hensyn. Det er videre vanskelig å forstå at samme statsråd både opprettholder et vedtak og foreslår for regjeringen at vedtaket skal endres.
"Regjeringen begrunner også endringen av § 21 med forenklingshensyn i forhold til departementets egen saksbehandling, men angir ingen administrativt eller økonomisk konsekvens av forslaget og skriver at forslaget ikke fører til endringer av noen økonomiske rammer. Medfører dette at Regjeringen ikke vil spare noen målbare budsjettmidler eller personalressurser på forenklingen?"
Som redegjort for i Ot. prp. nr. 35, vil regjerningens forslag til endringer i konkurranseloven § 21 medføre at det ikke lenger er et vilkår at klagesaksbehandlingen i departementet er avsluttet før Kongen i statsråd kan tillate en foretakssammenslutning på politisk grunnlag. Det er særlig viktig for partene i en fusjon at saksbehandlingen knyttet til en godkjenning ikke trekker unødig ut, ettersom dette er forbundet med store kostnader både knyttet til saksbehandlingen i seg selv og til at fusjonen ikke kan gjennomføres før tillatelse foreligger. Forslaget som nå er lagt fram, åpner således for innsparinger i partenes kostnader forbundet med sluttføring av klagesaksbehandlingen i departementet.
Videre er det redegjort for at forslaget vil medføre at det blir bedre tid til å vurdere å grunngi hvorfor det skal leggest sterkere vekt på andre viktige samfunnshensyn enn konkurranse. På denne måten vil grunnlaget for en politisk overprøving etter konkurranseloven § 21 kunne bli tydeligere og bedre forberedt enn etter dagens ordning. Det er imidlertid slik at de sakene som blir gjenstand for politisk overprøving etter lovens § 21, vil utgjøre et fåtall saker. Derfor vil ikke forslaget medføre noen endringer i departementets økonomiske rammer.
"Endringen av § 19. 1 ledd med automatisk gjennomføringsforbud vil ramme en rekke foretakssammenslutninger som ikke er problematiske konkurransemessig sett. EUs fusjonsforordning har også et gjennomføringsforbud, men baserer seg på høyere terskelverdier. Hva er Regjerningens vurdering av et automatisk gjennomføringsforbud som inntreffer på et høyere terskelnivå?"
Jeg har valgt å besvare spørsmål 4 og 8 samlet, ettersom begge dreier seg om nivået på terskelverdiene som utløser meldeplikt for foretakssammenslutninger etter den norske konkurranseloven.
"Hva er Regjeringens vurdering av nivået på dagens terskelverdier for plikt til alminnelig melding?"
Regjeringen foreslår i Ot. prp. nr. 35 å innføre et gjennomføringsforbud for alle meldepliktige foretakssammenslutninger. Jeg ser imidlertid at flere av høringsinstansene mener det er fornuftig med et gjennomføringsforbud, men at dette medfører for høye kostnader på grunn av de lave terskelverdiene for meldepliktige foretakssammenslutninger.
Da Regjerningen Bondevik II fremmet forslag til ny konkurranselov i 2003, som senere ble vedtatt av Stortinget, ble meldeplikten i utgangspunktet gjort gjeldende for alle foretakssammenslutninger. Dette var begrunnet i konkurransemyndighetens behov for å oppdage foretakssammenslutninger i smale markeder, i lokale markeder og markeder for innsatsvarer/tjenester. Det ble imidlertid også vedtatt en forskrift der det ble satt en nedre grense for størrelsen på meldepliktige foretakssammenslutninger. Disse fastsatte terskelverdiene ble gjenstand for omfattende kritikk fra ulikt hold, fordi de ble ansett som for lave, særlig i forhold til kostnadene meldeplikten medførte for næringslivet. Grunnet denne kritikken og på bakgrunn av konkurransemyndighetenes erfaringer med regelverket for meldepliktige foretakssammenslutninger, hevet jeg derfor terskelverdiene ved endringer i forskriften, så sent som i januar 2007. De nye terskelverdiene førte til en reduksjon av meldepliktige foretakssammenslutninger på ca. 30 prosent.
Som nevnt er terskelverdiene for meldeplikten satt slik at en skal kunne oppdage konkurranseskadelige foretakssammenslutninger i lokale, smale og markeder for innsatsfaktorer. Gjennomføringsforbudet skal også hindre at disse sammenslutningene blir gjennomført. Det er således lite logisk å ha forskjellig terskel for meldeplikten og for gjennomføringsforbudet.
I dag er det ikke aktuelt for departementet å fremme et nytt forslag om ytterligere endringer i terskelverdiene. Konkurransemyndighetene vil imidlertid kontinuerlig følge med på erfaringer knyttet terskelverdiene for meldepliktige foretakssammenslutninger, og eventuelt vurdere behovet for revisjon av regelverket på nytt på et senere tidspunkt.
"Flere av høringsinstansene oppgir at utvidelsen av informasjonskravet etter § 18 2. ledd vil påføre næringslivet betydelige merkostnader. Hva er bakgrunnen for at Regjeringen ikke har drøftet dette under kapittelet om administrative og økonomiske konsekvenser?"
Jeg har valgt å besvare spørsmål 5 og 6 samlet, ettersom begge retter seg mot forslaget om å utvide informasjonsplikten for foretakene i den alminnelige meldingen.
"Begrunnelsen for å utvide rapporteringsplikten til alle bedrifter som omfattes av kravet i § 18 2.ledd, er å spare Konkurransetilsynet for arbeidet med å be om tilleggsopplysninger i det enkelte tilfellet. Har Regjeringen vurdert forholdet mellom de innsparinger Konkurransetilsynet gjør i forhold til de økte utgiftene som næringslivet vil bli påført med den økte rapporteringsplikten?"
I forslag til endringer i konkurranseloven 18 andre ledd er behovet for at konkurransemyndighetene mottar nødvendig informasjon i forbindelse med den alminnelige meldingen klargjort. Det er også presisert at deler av forslaget til den utvidede informasjonsplikten allerede i dag blir praktisert gjennom Konkurransetilsynets retningslinjer for alminnelig melding av foretakssammenslutninger eller at tilsynet innhenter den gjennom egne henvendelser til foretakene. Videre er det fremhevet i forslaget at de opplysningene det her dreier seg om, i de aller fleste tilfeller vil være informasjon som foretak som planlegger oppkjøp eller fusjoner har, eller lett kan skaffe seg oversikt over. Samlet mener derfor departementet at forslaget ikke vil være unødig tyngende eller kostbart for de involverte foretakene.
"Advokatforeningen påpeker at det utvidede informasjonskravet etter § 18 2. ledd er strengere enn det som følger av EUs fusjonsforordning, fordi man i EU har satt grenser for hvor lav markedsandel man må ha i et enkeltmarked for at det skal være plikt til å rapportere inn informasjon om kunder, leverandører og konkurrenter. Kan Regjeringen begrunne nærmere hvorfor den mener at alle meldinger også må inneholde informasjon om enkeltmarkeder hvor de fusjonerende parter har mindre enn 20 prosent markedsandel?"
Som redegjort for i høringen og i Ot.prp. nr. 35, har erfaringer vist at det er tilfeldig om Konkurransetilsynet mottar nødvendig informasjon i forbindelse med den alminnelige meldingen. Meldeplikten har ikke ført til at tilsynet mottar nødvendig informasjon om konkurransesituasjonen i markeder der de involverte foretakene var konkurrenter før foretakssammenslutningen. Årsaken til dette er at loven i dag knytter kravet om å navngi de fem viktigste kundene, leverandørene og konkurrentene til partenes egen oppfatning av om de til sammen vi få en markedsandel på over 20 prosent som følge av foretakssammenslutningen. Hvis partene mener at foretakssammenslutningen til sammen vil få en markedsandel på under 20 prosent, vil ikke Konkurransetilsynet få opplysninger om eksempelvis hvem fusjonspartene vurderer som sine nærmeste konkurrenter i dette markedet. Dette medfører at tilsynet må innhente tilleggsopplysninger for å kunne vurdere virkningene av foretakssammenslutningen. Det fører til merarbeid for Konkurransetilsynet innenfor de korte fristene som det har til rådighet til å vurdere den alminnelige meldingen. Regjeringen har derfor valgt å foreslå en løsning som innebærer en standardisert innhenting av informasjon som Konkurransetilsynet anser som nødvendig for behandling av alminnelig melding og som anses lett tilgjengelig for partene i en foretakssammenslutning. Alternativt kunne behovet for å innhente manglende informasjon medført at fristene for Konkurransetilsynets behandling av alminnelig melding ble forlenget, en løsning som Regjeringen ikke har valgte å falle ned på. Forslaget som nå er fremmet, vil gjøre det forutsigbart for aktørene å vite hva slags opplysninger som kreves, samtidig som Konkurransetilsynet vil kunne foreta en tilstrekkelig vurdering av konkurransesituasjonen i forbindelse med behandling av alminnelige melding innenfor gjeldende tidsfrist på 15 virkedager.
"Under høringen i komiteen 24. april mener HSH det kan stilles spørsmål ved om utredningsinstruksen er overholdt. På hvilken måte er konsekvensene for næringslivet vurdert?"
Jeg mener at forslagene er godt nok utredet blant annet med hensyn til konsekvenser for næringslivet. Det vises til høringsbrevet i saken og for øvrig også til Ot. prp. nr. 35, der det er redegjort for ulike konsekvenser av forslagene som nå fremmes. Således er jeg uenig i HSHs synspunkt om at utredningsinstruksen ikke er fulgt.
"Kan Regjeringen klargjøre hva som ligger i begrepet "saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning?"
Jeg presiserer først at begrepet "saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning" ikke er foreslått endret. Når det gjelder spørsmålet om hva som ligger i begrepet vil jeg vise til merknadene til konkurranseloven §§ 13 og 21 i Ot. prp. nr. 6 (2003-2004) ss. 234 og 227-228. Av Ot. prp. nr. 6 (2003-2004) s. 227 går det fram at det legges vekt på at bestemmelsen skal være fleksibel, og at Regjeringen skal stå forholdsvis fritt i forhold til når tillatelse kan gis. Men det fremheves også at både det forhold at slike vedtak skal skje av Kongen i statsråd, og at betingelsen om prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning må være oppfylt, innebærer at terskelen for å treffe slike vedtak vil være høy.
Et eksempel på en sak som ble behandlet etter konkurranseloven § 21 om stor samfunnsmessig betydning, er omgjøringen av Konkurransetilsynets/Fornyings- og administrasjonsdepartementets vedtak om inngrep mot Prior Norge BA`s kjøp av Nordgården AS, jf. også ovenfor under svaret på spørsmål 2. I dette tilfellet førte tungtveiende landbruksøkonomiske hensyn til at saken ble ansett for å være av stor samfunnsmessig betydning, slik at Kongen i statsråd tillot oppkjøpet.