1.1 Innledning

Barne- og likestillingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14 om ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon og kapittel 8 om sykepenger. Endringene gjelder selvstendig næringsdrivendes rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 pst. dekning av inntekt oppad begrenset til 6 G, samt innskrenkning av dekningsområdet til forsikring for tillegg til sykepenger og foreldrepenger mv. (tilleggsforsikringen).

Forslaget er en oppfølging av behandlingen av statsbudsjettet for 2008 der Stortinget sluttet seg til forslag i St.prp. nr. 1 (2007–2008) om å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 pst. dekning av inntekt oppad begrenset til 6 G, med virkning fra 1. juli 2008. Budsjettvedtaket innebærer at endringen gjøres gjeldende for både løpende og nye tilfeller.

Begrunnelsen for forslaget var å legge bedre til rette for at selvstendig næringsdrivende mødre og fedre kan kombinere barneomsorg og yrkesaktivitet. Det ble vist til at økt sosial sikkerhet i forbindelse med svangerskap og fødsel kan stimulere flere kvinner til å etablere egen virksomhet. I tillegg ble det vist til at næringsdrivende fedre bør sikres et bedre økonomisk grunnlag for å kunne ta omsorgen for sine barn, både under fedrekvoten og ved uttak av en større del av foreldrepengeperioden.

Odelstingsproposisjonen inneholder de nødvendige lovendringene for gjennomføring av budsjettvedtaket jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008). Forslaget innebærer at foreldrepenger og svangerskapspenger tas ut av tilleggsforsikringens dekningsområde.

I tillegg foreslås en regelteknisk endring i folketrygdloven § 14-6 første ledd.

1.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til at et grunnleggende mål for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon er å legge til rette for at foreldre kan kombinere småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Små barns omsorgsbehov er de samme, uavhengig av om foreldrene er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende. Likeledes har foreldrene behov for ordninger som muliggjør et likestilt omsorgsansvar. Familie- og likestillingshensyn taler for at rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn bør være like gode og forutsigbare for selvstendig næringsdrivende som for arbeidstakere.

Flere kvinnelige etablerere vil bidra til å øke det totale arbeidstilbudet i alle deler av landet og skape et mangfoldig næringsliv med bedre forutsetninger for verdiskaping, omstilling og nyskaping. Unge kvinner som velger å etablere seg som selvstendig næringsdrivende, bør derfor ikke komme dårligere ut økonomisk når de får barn, sammenlignet med arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende fedre bør også gis tilsvarende muligheter som mannlige arbeidstakere til å kombinere arbeid og familieliv. Disse fedrene bør sikres et sterkere økonomisk grunnlag for å ta omsorgen for sine barn, både under fedrekvoten og ved uttak av en større del av foreldrepengeperioden. I 2006 var 37 pst. av kvinnene som avsluttet en periode med foreldrepenger og som hadde næring som eneste inntekt, uten tilleggsforsikring. Tilsvarende gjaldt 77 pst. av mennene.

Departementet foreslår, under henvisning til Stortingets budsjettbehandling, at folketrygdloven endres slik at selvstendig næringsdrivende får rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 pst. dekning inntil 6 G. Forslaget innebærer at selvstendig næringsdrivende kan oppnå samme dekningsgrad som arbeidstakere uten å måtte tegne forsikring i henhold til folketrygdloven § 8-36. Forslaget omfatter også de som har kombinerte inntekter som frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Forslaget innebærer ingen endring i muligheten til å velge mellom full sats og redusert sats for foreldrepenger. På samme måte som arbeidstakere kan selvstendige velge foreldrepenger med 100 pst. av inntektsgrunnlaget inntil 6 G i 44/41 uker eller foreldrepenger med 80 pst. av inntektsgrunnlaget i 54/51 uker. Forslaget innebærer heller ingen endringer i reglene om fastsettelse av inntektsgrunnlaget.

Endringen foreslås å gjelde fra 1. juli 2008. Fra samme dato tas foreldrepenger og svangerskapspenger ut av dekningsområdet til forsikringen for tillegg i sykepenger og foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 8-36. Endringen gjøres gjeldende for både løpende og nye tilfeller.

Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 8-36, 8-37, 14-4 og 14-7.

1.3 Regelteknisk endring

I henhold til lov 21. april 2006 nr. 10 (i kraft 1. januar 2007) ble bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 14 omredigert bl.a. ved at reglene for fødselspenger og adopsjonspenger ble slått sammen under betegnelsen foreldrepenger. Før omredigeringen gikk det klart fram av folketrygdloven daværende § 14-14 tredje ledd, at mor ved adopsjon måtte oppfylle kravet om opptjening i form av yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene før omsorgsovertakelsen. Dette går ikke lenger fram av lovteksten. Etter omredigeringen er reglene om opptjening av rett til foreldrepenger tatt inn i folketrygdloven § 14-6 første ledd som knytter opptjeningsvilkårene til det tidspunktet vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til. Bestemmelsen gjelder både far og mor ved henholdsvis fødsel og adopsjon.

Det går klart fram av forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 104 (2004–2005) s. 39, at omredigeringen ikke er ment å gi materielle endringer i opptjeningsreglene. Foreldrepengeordningens systematikk forutsetter at mors rettighetsstatus er klarlagt ved stønadsperiodens begynnelse, som ved adopsjon er tidspunktet for omsorgsovertakelsen. Ordningen bygger dessuten på et prinsipp om størst mulig likhet for ytelser ved fødsel og adopsjon. Departementet har på denne bakgrunn lagt til grunn at mor fortsatt må ha opptjent rett til foreldrepenger ved adopsjon senest ved omsorgsovertakelsen, uavhengig av om hun faktisk starter sitt uttak på det tidspunktet eller ikke.

Departementet foreslår at ordlyden i folketrygdloven § 14-6 første ledd andre punktum endres for å tydeliggjøre gjeldende rett.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Provenyeffekten av forslaget er beregnet til om lag 60 mill. kroner i 2008 for folketrygden. Anslaget for 2008 har sammenheng med at forslaget først trer i kraft 1. juli 2008. Når endringen får helårseffekt, er provenyeffekten anslått til om lag 120 mill. kroner (2008-kroner).