Departementet vil bemerke at beregning av andelsverdien har flere
funksjoner. Den danner grunnlaget for tegningskurs, innløsningskurs,
beregningen av forvaltningsgodtgjørelsen og kontrollen med at fondets
risikorammer og investeringsmandat overholdes. Kredittilsynets forslag
må vurderes på bakgrunn av de ulike funksjoner verdiberegningen
vil ha.
Så lenge fondet er åpent for tegning eller innløsning, må fondets
verdi beregnes løpende for å sikre likebehandling av andelseierne,
jf. verdipapirfondloven § 6-1 første ledd første punktum. Departementet foreslår
at andelsverdien skal beregnes på de tidspunkter fondet er åpent
for utstedelse og innløsning av andeler. Forslaget er i tråd med
Kredittilsynets forslag, og støttes av høringsinstansene. Videre
er det nødvendig å beregne andelsverdien ved fastsettelse av forvaltningsgodtgjørelsen,
siden denne vil være avledet av andelsverdien. Beregning må derfor
skje i slike situasjoner også, uavhengig av om fondet er åpent eller
lukket for tegning/innløsning. Forslaget er i tråd med Kredittilsynets
forslag, og støttes av høringsinstansene.
Det har vært mer omstridt om andelsverdien bør beregnes for å
kunne føre en forsvarlig kontroll med at spesialfondets valgte risikoprofil
overholdes. Etter departementets syn vil verdiberegning være et
sentralt virkemiddel for å kunne føre en slik kontroll med fondets
risiko. Departementet slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag.
Hvor ofte verdiberegning skal måtte skje for å sikre en forsvarlig
kontroll av risiko, vil imidlertid avhenge av fondets forvaltningsstrategi
mv. Det er derfor spørsmål om man i tillegg bør innføre et mer objektivt
krav til beregningsfrekvens. Kredittilsynet har foreslått at beregning
under enhver omstendighet skal skje hver måned. Etter departementets
syn er det tilstrekkelig med et minimumskrav om beregning hver sjette
måned. Normalt vil beregning uansett skje hyppigere enn dette, jf. ovenfor
om de andre situasjonene som vil utløse beregningskrav. Kredittilsynet
vil i forbindelse med godkjennelsen av vedtekter kunne kreve hyppigere rapportering
(enn hver sjette måned) i de tilfeller fondets risikostruktur skulle
tilsi det. Det vises til forslaget § 6-1 nytt tredje ledd første
punktum, jf. § 1-1 nytt annet ledd nr. 5.
Enkelte av høringsinstansene tar til orde for å fjerne kravet
til offentlig kunngjøring av verdiberegning, og erstatte det med
et krav til at verdiberegningen meddeles andelseierne direkte. Kravet
til kunngjøring av andelsverdien må etter departementets vurdering
ses i sammenheng med behovet for å sikre andelseiernes mulighet
til å øve innflytelse over forvaltningen, herunder særlig gjennom
deres styrerepresentasjon i forvaltningsselskapet. Departementet ser
ikke at det gjør seg gjeldende grunner som tilsier at spesialfond
bør underlegges et lempeligere krav til kunngjøring enn øvrige verdipapirfond
så lenge fondet er åpent.
Når det gjelder nærmere krav til hvordan verdiberegningen skal
foretas, foreslås ingen endringer i forhold til gjeldende rett.
Det innebærer at markedsverdi i utgangspunktet skal legges til grunn,
og at verdivurderingen skal skje i samsvar med det som fremgår av
vedtektene. Det kan oppstå behov for nærmere regler om verdiberegningen.
Det foreslås derfor at departementet i forskrift kan gi nærmere
regler om verdiberegning av porteføljen i spesialfond, jf. forslaget
§ 6-1 nytt tredje ledd siste punktum.
Kredittilsynet har i tillegg foreslått å innføre krav om at verdivurdering
skal utføres av en uavhengig tredjepart. En rekke av høringsinstansene
har kritisert Kredittilsynets forslag på dette punkt. Etter departementets
vurdering vil det ofte være en hensiktsmessig løsning for forvaltningsselskaper
å la en uavhengig tredjepart stå for verdiberegningen. Departementet
ser imidlertid ikke behov for å lovfeste en slik ordning. Det vises
til at forvaltningsselskapet har ansvaret for at beregningen er
korrekt, og at depotmottaker har ansvar for å kontrollere og følge
opp forvaltningsselskapets verdiberegning. Det vises også til det ansvar
revisor vil ha, jf. pkt. 12.1.2 nedenfor.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at
det ikke er behov for endringer i verdipapirfondloven (vpfl.) § 7-1
om årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter. Disse reglene vil
derfor få tilsvarende anvendelse overfor spesialfond. Ingen høringsinstanser
hadde merknader til dette.
Departementet vil understreke revisors rolle i forhold til forvaltningsselskapet
og det enkelte verdipapirfond. Verdipapirfondsforvaltning kan bare
drives av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse,
jf. vpfl. § 2-1. Det innebærer at forvaltningsselskap for verdipapirfond
er revisjonspliktig, jf. revisorloven § 2-1 første ledd, jf. regnskapsloven § 1-2
første ledd nr. 1 og 2. Verdipapirfondet er også pålagt revisjonsplikt,
jf. revisorloven § 2-1 første ledd, jf. regnskapsloven § 1-2 første
ledd nr. 6.
Revisjonen tar utgangspunkt i den revisjonspliktiges årsregnskap
og årsberetning. Revisor har således plikt til å vurdere om årsregnskap
og årsberetning er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter,
jf. § 5-1, og påse at det er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere
om det foreligger brudd på lover og forskrifter av vesentlig betydning
for årsregnskapet, jf. § 5-2. Revisorloven stiller videre opp krav
til at revisjonen skal dokumenteres og utføres i samsvar med kravet
til god revisjonsskikk.
Revisor vil således inneha en viktig kontroll- og tilsynsfunksjon
ved siden av Kredittilsynet og depotmottaker.
Kredittilsynet foreslår at lovreglene om verdipapirfonds periodiske
rapportering skal få tilsvarende anvendelse for verdipapirfond,
men foreslår at de mer detaljerte forskriftsreglene ikke skal gjelde.
Ingen høringsinstanser har merknader på dette punktet. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets forslag.
Som nevnt i proposisjonens kapittel 9, vil departementet foreslå
en regel som innebærer at fondets vedtekter skal angi fondets risikorammer.
Det finnes i dag ulike måter å måle risiko på, og departementet vil
i forskrift kunne fastsette nærmere regler om dette. I tillegg til
en kvantifisert risikoramme, bør vedtektene også inneholde en angivelse
av de sentrale risikofaktorer fondet vil stå overfor.
Etter departementets vurdering bør investor, Kredittilsynet og
depotmottaker også motta en periodisk redegjørelse fra fondet om
hvilken risiko fondet faktisk har påtatt seg i rapporteringsperioden.
En slik rapportering må gis samme utforming som fondets beskrivelse
av risiko i vedtektene, slik at investor (og Kredittilsynet og depotmottaker)
kan kontrollere om fondet har holdt seg innenfor de angitte risikorammer.
Det vises til forslaget § 7-3 a.
Departementet vil også understreke betydningen av at delårsrapportene
bl.a. skal redegjøre for fondets innehav av finansielle instrumenter
mv. Dette vil sikre allmennheten et visst innsyn i fondets aktiviteter.
I tillegg vil de alminnelige regler om innsyn i aksjeeierboken
og flaggeregler mv. få anvendelse. Delårsrapporter skal offentliggjøres
hvert halvår, men etter vpfl. § 7-1 femte ledd kan departementet
i forskrift fastsette hyppigere rapportering. Departementet vil kunne
vurdere en slik hyppigere rapportering i lys av de erfaringer man
høster med spesialfonds virksomhet. Det vises i den anledning til
at svenske spesialfond må offentliggjøre sine posisjoner hver tredje måned.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til verdipapirfondloven §§ 6-1 nytt tredje ledd og 7-3 a.