12. Krav til verdiberegning, kontroll og rapportering
Departementet vil bemerke at beregning av andelsverdien har flere funksjoner. Den danner grunnlaget for tegningskurs, innløsningskurs, beregningen av forvaltningsgodtgjørelsen og kontrollen med at fondets risikorammer og investeringsmandat overholdes. Kredittilsynets forslag må vurderes på bakgrunn av de ulike funksjoner verdiberegningen vil ha.
Så lenge fondet er åpent for tegning eller innløsning, må fondets verdi beregnes løpende for å sikre likebehandling av andelseierne, jf. verdipapirfondloven § 6-1 første ledd første punktum. Departementet foreslår at andelsverdien skal beregnes på de tidspunkter fondet er åpent for utstedelse og innløsning av andeler. Forslaget er i tråd med Kredittilsynets forslag, og støttes av høringsinstansene. Videre er det nødvendig å beregne andelsverdien ved fastsettelse av forvaltningsgodtgjørelsen, siden denne vil være avledet av andelsverdien. Beregning må derfor skje i slike situasjoner også, uavhengig av om fondet er åpent eller lukket for tegning/innløsning. Forslaget er i tråd med Kredittilsynets forslag, og støttes av høringsinstansene.
Det har vært mer omstridt om andelsverdien bør beregnes for å kunne føre en forsvarlig kontroll med at spesialfondets valgte risikoprofil overholdes. Etter departementets syn vil verdiberegning være et sentralt virkemiddel for å kunne føre en slik kontroll med fondets risiko. Departementet slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag. Hvor ofte verdiberegning skal måtte skje for å sikre en forsvarlig kontroll av risiko, vil imidlertid avhenge av fondets forvaltningsstrategi mv. Det er derfor spørsmål om man i tillegg bør innføre et mer objektivt krav til beregningsfrekvens. Kredittilsynet har foreslått at beregning under enhver omstendighet skal skje hver måned. Etter departementets syn er det tilstrekkelig med et minimumskrav om beregning hver sjette måned. Normalt vil beregning uansett skje hyppigere enn dette, jf. ovenfor om de andre situasjonene som vil utløse beregningskrav. Kredittilsynet vil i forbindelse med godkjennelsen av vedtekter kunne kreve hyppigere rapportering (enn hver sjette måned) i de tilfeller fondets risikostruktur skulle tilsi det. Det vises til forslaget § 6-1 nytt tredje ledd første punktum, jf. § 1-1 nytt annet ledd nr. 5.
Enkelte av høringsinstansene tar til orde for å fjerne kravet til offentlig kunngjøring av verdiberegning, og erstatte det med et krav til at verdiberegningen meddeles andelseierne direkte. Kravet til kunngjøring av andelsverdien må etter departementets vurdering ses i sammenheng med behovet for å sikre andelseiernes mulighet til å øve innflytelse over forvaltningen, herunder særlig gjennom deres styrerepresentasjon i forvaltningsselskapet. Departementet ser ikke at det gjør seg gjeldende grunner som tilsier at spesialfond bør underlegges et lempeligere krav til kunngjøring enn øvrige verdipapirfond så lenge fondet er åpent.
Når det gjelder nærmere krav til hvordan verdiberegningen skal foretas, foreslås ingen endringer i forhold til gjeldende rett. Det innebærer at markedsverdi i utgangspunktet skal legges til grunn, og at verdivurderingen skal skje i samsvar med det som fremgår av vedtektene. Det kan oppstå behov for nærmere regler om verdiberegningen. Det foreslås derfor at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om verdiberegning av porteføljen i spesialfond, jf. forslaget § 6-1 nytt tredje ledd siste punktum.
Kredittilsynet har i tillegg foreslått å innføre krav om at verdivurdering skal utføres av en uavhengig tredjepart. En rekke av høringsinstansene har kritisert Kredittilsynets forslag på dette punkt. Etter departementets vurdering vil det ofte være en hensiktsmessig løsning for forvaltningsselskaper å la en uavhengig tredjepart stå for verdiberegningen. Departementet ser imidlertid ikke behov for å lovfeste en slik ordning. Det vises til at forvaltningsselskapet har ansvaret for at beregningen er korrekt, og at depotmottaker har ansvar for å kontrollere og følge opp forvaltningsselskapets verdiberegning. Det vises også til det ansvar revisor vil ha, jf. pkt. 12.1.2 nedenfor.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at det ikke er behov for endringer i verdipapirfondloven (vpfl.) § 7-1 om årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter. Disse reglene vil derfor få tilsvarende anvendelse overfor spesialfond. Ingen høringsinstanser hadde merknader til dette.
Departementet vil understreke revisors rolle i forhold til forvaltningsselskapet og det enkelte verdipapirfond. Verdipapirfondsforvaltning kan bare drives av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse, jf. vpfl. § 2-1. Det innebærer at forvaltningsselskap for verdipapirfond er revisjonspliktig, jf. revisorloven § 2-1 første ledd, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2. Verdipapirfondet er også pålagt revisjonsplikt, jf. revisorloven § 2-1 første ledd, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 6.
Revisjonen tar utgangspunkt i den revisjonspliktiges årsregnskap og årsberetning. Revisor har således plikt til å vurdere om årsregnskap og årsberetning er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, jf. § 5-1, og påse at det er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det foreligger brudd på lover og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet, jf. § 5-2. Revisorloven stiller videre opp krav til at revisjonen skal dokumenteres og utføres i samsvar med kravet til god revisjonsskikk.
Revisor vil således inneha en viktig kontroll- og tilsynsfunksjon ved siden av Kredittilsynet og depotmottaker.
Kredittilsynet foreslår at lovreglene om verdipapirfonds periodiske rapportering skal få tilsvarende anvendelse for verdipapirfond, men foreslår at de mer detaljerte forskriftsreglene ikke skal gjelde. Ingen høringsinstanser har merknader på dette punktet. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag.
Som nevnt i proposisjonens kapittel 9, vil departementet foreslå en regel som innebærer at fondets vedtekter skal angi fondets risikorammer. Det finnes i dag ulike måter å måle risiko på, og departementet vil i forskrift kunne fastsette nærmere regler om dette. I tillegg til en kvantifisert risikoramme, bør vedtektene også inneholde en angivelse av de sentrale risikofaktorer fondet vil stå overfor.
Etter departementets vurdering bør investor, Kredittilsynet og depotmottaker også motta en periodisk redegjørelse fra fondet om hvilken risiko fondet faktisk har påtatt seg i rapporteringsperioden. En slik rapportering må gis samme utforming som fondets beskrivelse av risiko i vedtektene, slik at investor (og Kredittilsynet og depotmottaker) kan kontrollere om fondet har holdt seg innenfor de angitte risikorammer. Det vises til forslaget § 7-3 a.
Departementet vil også understreke betydningen av at delårsrapportene bl.a. skal redegjøre for fondets innehav av finansielle instrumenter mv. Dette vil sikre allmennheten et visst innsyn i fondets aktiviteter. I tillegg vil de alminnelige regler om innsyn i aksjeeierboken og flaggeregler mv. få anvendelse. Delårsrapporter skal offentliggjøres hvert halvår, men etter vpfl. § 7-1 femte ledd kan departementet i forskrift fastsette hyppigere rapportering. Departementet vil kunne vurdere en slik hyppigere rapportering i lys av de erfaringer man høster med spesialfonds virksomhet. Det vises i den anledning til at svenske spesialfond må offentliggjøre sine posisjoner hver tredje måned.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til verdipapirfondloven §§ 6-1 nytt tredje ledd og 7-3 a.