Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 9. april 2008
Jeg viser til brev av 6. mars 2008 fra arbeids- og sosialkomiteen der komiteen ber om departementets vurdering av Representantlovforslag nr. 68 (2007-2008) (Dok. nr. 8:68 (2007-2008)) som lyder:
"Vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr, 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 19-6 Alderspensjon mellom 67 og 70 år skal lyde:
Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres på grunn av pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2008."
Etter dagens regelverk ytes alderspensjon til personer mellom 68 og 70 år uavkortet dersom pensjonisten i tillegg til pensjonen har en årlig pensjonsgivende inntekt mindre enn to ganger grunnbeløpet (G), det vil si 133 624 kroner med grunnbeløpet fra mai 2007. Er inntekten høyere enn 2 G, går 40 prosent av den overskytende inntekten til fradrag i pensjonen. Fram til 1. januar 2008 omfattet disse reglene også 67-åringer.
Reglene har sammenheng med at den opprinnelige aldersgrensen for rett til alderspensjon var 70 år, og at det tjenes opp pensjonspoeng til og med fylte 69 år. Reglene om avkorting av alderspensjon mellom 67 og 70 har vært forbedret en rekke ganger gjennom årene, senest fra 1. januar 2008 ved at 67-åringene ble unntatt fra inntektsprøvingen. Formålet har vært å stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.
Den sterke oppgangskonjunkturen i norsk økonomi har ført til stor etterspørsel etter arbeidskraft og markert nedgang i arbeidsledigheten. Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og jeg er derfor enig i at det er viktig å stimulere til økt arbeidsinnsats blant eldre.
I forbindelse med oppheving av inntektsprøvingen for 67-åringene fra 1. januar i år, ble merutgiftene til økt alderspensjon beregnet til 205 millioner kroner. En tilsvarende oppheving for 68-åringer ble beregnet til 165 millioner kroner og for 69-åringer 140 millioner kroner. I likhet med arbeidsinntekt er pensjon skattbar inntekt, slik at noe av merutgiftene motsvares av økte skatteinntekter. Disse ble beregnet til 80, 60 og 55 millioner kroner for henholdsvis 67-, 68-, og 69-åringer.
Økt arbeidstilbud vil gi ytterligere skatteinntekter for staten. Det har imidlertid vist seg vanskelig å beregne hvor mye arbeidstilbudet totalt sett vil øke. For noen vil en opphevelse av inntektsprøvingen kunne motivere til å arbeide enda mer. Andre kan derimot ønske å arbeide mindre, fordi en eventuell reduksjon i arbeidsinntekt vil bli kompensert av økt pensjon. Jeg viser i denne forbindelse til rapporten "An evaluation of the labour market response of eliminating the retirement earnings test rule" fra Frisch senteret, som ble oversendt Stortinget 5. desember 2007. I følge rapporten er det grunn til å tro at en opphevelse av inntektsprøvingen vil føre til økt arbeidsinnsats, men ikke så mye at merutgiftene til pensjon fullt ut vil bli kompensert av økte skatteinntekter på arbeidsinntekt og pensjonsutbetaling.
En oppheving av inntektsprøvingen er et kostnadsspørsmål, og regjeringen valgte i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 å prioritere 67-åringer. Dette fordi yrkesdeltakelsen naturlig nok avtar i takt med økende alder, og en fjerning av inntektsprøvingen vil ha størst effekt på dem som ikke har innrettet seg på pensjonisttilværelsen.
Jeg har forståelse for at 68- og 69-åringer gjerne så at avkortingen ble opphevet også for dem. Imidlertid fant vi ikke inndekning for de merutgiftene for folketrygden dette innebærer innenfor årets budsjett.
Stortinget vedtok som kjent 23. april 2007 viktige prinsipper for en ny fleksibel alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. januar 2008 forslag til konkretisering av regelverket ut på høring. Personer født fra og med 1963 vil få en inntektspensjon som tjenes opp fra første krone og der alle år teller med. Videre skal det være en garantipensjon som avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen. For personer født 1954-1962 forslås det en gradvis overgang til ny alderspensjon. Personer født før 1954 vil få sin pensjon fullt ut beregnet etter dagens regler. Det åpnes for mulighet til å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra fylte 62 år, og kombinere pensjon og fortsatt inntekt uten avkorting i pensjonen.
Personer født før 1943 vil ha fylt 67 år før 2010 og vil følgelig ikke ha mulighet til å benytte seg av tidlig fleksibelt uttak. Imidlertid forslås det i høringsnotatet at inntektsprøvingen av alderspensjon oppheves fra 2010 også for denne gruppen. Dermed vil personer som er 68 eller 69 år i 2010, og som ikke omfattes av pensjonsreformen med fleksibelt uttak og levealdersjustering, i likhet med alle andre få samme mulighet til å fritt kombinere pensjon og arbeidsinntekt.
Regjeringen vurderer ulike tiltak for å stimulere eldre til å stå lengre i arbeid. En eventuell ytterligere liberalisering av inntektsprøvingen for alderspensjonister i perioden fram til 2010 vil bli vurdert i statsbudsjettet for 2009.