5. Marin bioprospektering - marine genressursar
Bioprospektering er formålsretta leiting etter naturstoff i genetisk materiale for å prøve ut eigenskapane til materialet og utnytte dei kommersielt.
Vi har i dag ikkje rettsreglar som omfattar marin bioprospektering og utnyttinga av marine genressursar utover det som følgjer av patentlova med omsyn til vilkår for, og rettsverknader av, å få patent til oppfinningar knytta til resultatet av bioprospektering. Dersom ein ved hjelp av bioprospektering finn fram til nyttige arvestoff i genmaterialet og set dette inn i levande organismar, vert det regulert av genteknologilova.
Det er berre eit fåtal av livsformene som finst langs norskekysten og i dei nordlege havområda som er utforska og vert utnytta i næringssamanheng. Dei neste 20 åra vil vi kunne få ei ekspansiv utvikling i kartlegginga av biologisk materiale frå dei nordlege farvatna. Her har Noreg særlege fortrinn fordi vi har ei lang kystlinje som grensar opp til subarktiske og arktiske farvatn, og vi har infrastruktur som gjer at vi kan hente inn og karakterisere eit vidt spekter av marine organismar frå desse farvatna.
"Utvalget foreslår hjemmel til å regulere leting og uttak i sjø som ledd i marin bioprospektering, men foreslår ingen formelle begrensninger i utnyttelsen av det genetiske materiale. Hjemmel til å forby eller begrense utnyttelsesformål faller inn under patentloven, og havressursloven vil regulere den fysiske tilgangen til og uttaket av marine genressurser, samt visse aspekter ved etterfølgende utnyttelse ved krav om samtykke. Utvalget foreslår likevel et hjemmelsgrunnlag for å stille krav om samtykke og kreve inn en forholdsmessig andel av det økonomiske overskudd fra en biologisk oppfinnelse for etterfølgende utnyttelse av marint genetisk materiale som stammer fra Norge."
Departementet har kome til at det bør sikrast heimel til å krevje løyve til leiting og uttak i sjø. Grunngjevinga er femdelt.
For det første er det nødvendig å ha kontroll med at leite- og uttaksaktiviteten vert sett i verk, slik at uttaket ikkje skjer på artar eller med metodar som skadar viltlevende marine ressursar eller sårbare område i det marine økosystemet. For det andre bør ikkje leite- og uttaksaktivitet tillatast før forvaltninga har fått kjennskap til kva artar uttaket omfattar og i kva område det skal gå føre seg. For det tredje vil krav om offentleg løyve til å leite etter og ta ut marint genetisk materiale vere ei sikring for staten. For det fjerde krev dei fleste kommersielle uttak i dag løyve med mindre uttaket skjer med avgrensa reiskap. For det femte må det takast omsyn til dei utviklingspolitiske sidene ved saka, og dei signala Noreg gjev ved utvikling av regelverk om utnytting av genressursar. Ein viser her til Stortinget si behandling av Ot.prp. nr. 33 (2006 - 2007) Om lov om endringer i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av den europeiske patentkonvensjonen) og Innst. O. nr. 91 (2006-2007).
Departementet meiner det skal krevjast løyve til bioprospektering, men ser det som mest tenleg at ein i havressurslova gjev ein heimel til å gje nærare føresegner om dette, fordi ein treng noko tid for å utvikle ei slik ordning. Kompetansen til å gje slike føresegner bør leggjast til Kongen.
Departementet meiner at det ikkje er urimeleg med ein lovheimel som gjer det mogleg for Noreg å sikre seg ei økonomisk godtgjersle ved kommersiell utnytting av norske marine ressursar. Når det gjeld andre fordelar, som resultat frå forsking og utvikling, er det ikkje urimeleg med ein lovheimel som gjer det mogleg for Noreg å sikre seg tilgang til slike fordelar sjølv om bioprospekteringa ikkje gjev ein betydeleg økonomisk gevinst. Departementet foreslår vidare at det bør vere mogleg for styresmaktene å fremme krav om ein del av fordelane frå norsk genetisk materiale, også når utviklinga er gjennomførd utan at det er gjeve løyve på førehand.
Å handheve krav etter ei slik føresegn kan by på særlege bevisutfordringar. Likevel meiner departementet at dette i seg sjølv ikkje er tilstrekkeleg til å la vere å etablere eit heimelsgrunnlag for regulering av uttak og utnytting av norske ressursar og reglar for deling av fordelar ved kommersiell utnytting av slike ressursar.
Etter ei samla vurdering meiner departementet at tunge grunnar talar for at det vert etablert eit rammeverk som gjer det mogleg å regulere marin bioprospektering innanfor områda der norsk jurisdiksjon gjeld, og som gjev høve til å rekne seg fordelar av avkastinga frå marine genressursar som kan sporast tilbake til det same området. Føresegner om bioprospektering er tekne inn i §§ 9 og 10. Departementet vil peike på at også naturmangfaldlova vil gje reglar om bioprospektering. Desse vil for marine genressursar gjelde saman med reglane i havressurslova.
Departementet ser at det er behov for å greie ut korleis føresegnene ein her gjer framlegg om skal nyttast som ledd i ein strategi for utnytting av marine genressursar. Strategien må kunne leggjast til grunn for den politikken som skal førast i høve til bioteknologisk utnytting av dei marine genressursane våre. Fordelen med ein slik strategi er framsyn og tryggleik for dei som ønskjer å satse på kommersiell utnytting av norske marine genressurser.
Komiteen viser til at vi i dag ikke har rettsregler som omfatter marin bioprospektering og utnyttelse av marine genressurser, utover det som følger av patentlova. Komiteen er enig i forslaget om å innføre regler om gjennomføring av marin bioprospektering. Komiteen er også enig i forslaget om å innføre en hjemmel til å bestemme at en andel av fordelen fra slikt utbytte kan tilfalle staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en slik adgang (hjemmel til å bestemme at en andel av fordelen fra utbytte av marin bioprospektering kan tilfalle staten) må brukes med forsiktighet og bare i tilfeller der det er nødvendig, slik at regelverket ikke blir til hinder for ønsket næringsutnyttelse av ressursene i havet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at det bare er et fåtall av de livsformene som finnes langs norskekysten og i de nordlige havområdene som foreløpig er utforsket og blir utnyttet i næringssammenheng. Mange marine arter er trolig ennå ikke beskrevet, og få av de kjente artene er karakteriserte i særlig grad når det gjelder genetiske og molekylære egenskaper. Dette gjelder særlig de kuldetilpassede organismene, da forskningen ofte har konsentrert seg om livsformer fra tropiske og tempererte farvann.
Flertallet viser videre til at Regjeringen i proposisjonen har påpekt at vi de neste ti-årene vil kunne få en ekspansiv utvikling i kartleggingen av biologisk materiale fra de nordlige farvann. Selv om flertallet innser at veien fra innhenting av råmateriale, via analyse- og utviklingsvirksomhet til kommersielle produkt er lang, og at langt fra alle prospekteringsprosesser vil gi praktisk anvendbare resultat, vil en kommersiell suksess også kunne gi betydelig økonomisk gevinst og også mer immaterielle gevinster for eksempel i form av legemidler til menneskenes beste.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil også vise til merknaden i Innst. O. nr. 91 (2006-2007), hvor dette flertallet uttalte følgende:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Norge har over tid har vært støttespiller for utviklingslandene og brobygger i forhold til utviklingslandenes krav om suverenitet over egne biologiske ressurser. Hovedkrav fra utviklingslandenes side er at bio-prospektører skal måtte ha tillatelse til å ta ut genetisk materiale, samt avtale om overskuddsdeling ved kommersialisering av slikt materiale. Begrunnelse for et slikt krav, som stadfestet i FNs konvensjon om biologisk mangfold, er blant annet et ønske om å styrke den lokale legitimiteten for bevaring av biologisk mangfold. Flere utviklingsland har innført eget slikt lovverk, såkalt sui generis-lovverk."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor sterkt understreke viktigheten, både nasjonalt og internasjonalt, av at Regjeringen følger opp arbeidet med en strategi for utnytting av marine genressurser og de hjemler som her blir gitt i havressursloven.
Flertallet har merket seg at det pr. i dag ikke eksisterer noe internasjonalt regime som regulerer uttak av marine genetiske ressurser, men at dette er et tema som diskuteres i flere internasjonale fora.
Flertallet er opptatt av at vi fra norsk side bidrar til å få på plass omforente internasjonale avtaler for en bærekraftig og rettferdig forvaltning av genetiske ressurser i havet. Flertallet ber derfor Regjeringen følge opp det banebrytende arbeidet som ligger i havressursloven slik at Norge etter hvert får etablert et internasjonalt regime i tråd med de forvaltningsprinsipper som er nedfelt i havressursloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener utstrakt bruk av fullmaktsbestemmelser skaper unødig usikkerhet og overfører mye makt til byråkratiet, noe disse medlemmer mener er uheldig.