9. Oppholdstillatelse for studier og for vitenskapelig, religiøst eller kulturelt formål o.a.
Eksempler på oppholdsgrunnlag som faller utenfor hovedgrunnlagene for opphold er opphold for studenter og praktikanter, opphold i forbindelse med ungdomsutvekslingsprogrammer og opphold av hensyn til vitenskaplig, religiøst eller kulturelt samarbeid og utvikling. Ved enkelte av oppholdsgrunnlagene kan det ligge et arbeidsforhold i bunn, slik at det har likhetstrekk med arbeidsinnvandring. Det er likevel ikke tale om innvandring som står i et konkurranseforhold til innenlandsk arbeidskraft eller som det er åpnet for på grunn av næringslivets eller offentlig sektors behov for arbeidskraft.
Departementet støtter utvalgets forslag om at det bør etableres særskilt lovhjemmel for å gi nærmere regler i forskriften om oppholdstillatelse for å ta utdanning og lignende, og om oppholdstillatelse til fremme av vitenskaplig, religiøst og kulturelt samarbeid og utvikling. Det vises til departementets lovforslag § 26 første ledd bokstav a og b. I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon, vil departementet foreta en mer prinsipiell gjennomgang av spørsmål knyttet til mulighetene for fortsatt oppholdstillatelse for studenter etter avsluttede studier.
Departementet understreker behovet for at forvaltningen legger opp til en mest mulig fleksibel praksis innenfor de rammer som regelverket fastsetter. Det sentrale for departementet er at det skal være mulig å etablere andre hjemler for oppholdstillatelse i forskriften enn i dag, og som gir videre muligheter for å innvilge oppholdstillatelse. Et fleksibelt forskriftsverk kan i så henseende være mer tjenlig enn en generell skjønnshjemmel i loven, slik utvalget har foreslått.
Komiteen vil understreke viktigheten av at Norge tiltrekker seg studenter fra utlandet. Komiteen viser videre til at den kommende stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring også vil se nærmere på ulike spørsmål relatert til internasjonale studenter, herunder muligheten for fortsatt opphold etter endte studier med sikte på å finne arbeid som faglært/spesialist her i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at utlendinger kommer til Norge for å studere, men vil ikke at en slik tillatelse skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse i Norge. Disse medlemmer er dessuten imot at det skal være egen ordning for personer som kommer til Norge for religiøse formål, og mener at de som ønsker å komme til Norge for religiøst formål må benytte seg av andre ordninger innenfor rammene av norsk utlendingslovgivning.
Disse medlemmer vil ikke at ordningen skal gjelde for stadig flere grupper, men vil tvert imot at ordningen skal være forbeholdt studenter og personer som kommer til Norge for vitenskapelig formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at Norge er i en situasjon med stort behov for høyt kvalifisert arbeidskraft. Disse medlemmer ønsker derfor å gi utenlandske studenter som har tatt høyere utdanning i Norge en mulighet til å få arbeidstillatelse i inntil fem år etter fullført utdannelse. På denne måten kan de øke sine kvalifikasjoner og sin kompetanse. Den utenlandske studenten kan allerede norsk og vil nyte godt av god arbeidserfaring.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at utenlandske studenter som har tatt høyere utdanning i Norge, gis rett til arbeidstillatelse i inntil fem år etter fullført utdannelse for å øke sin kompetanse."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at studenter som har avsluttet en utdanning i Norge, og som fyller vilkårene for arbeidstillatelse som faglærte, allerede i dag har rett til opphold som arbeidstakere. Etter tre år gis det rett til bostedstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må utarbeides et smidigere regelverk for utlendinger som ønsker å studere og forske i Norge. Disse medlemmer viser til at søknader om opphold i studieøyemed i utgangspunktet er midlertidig og gis for ett år av gangen. Dette fører til at elever ved for eksempel Red Cross Nordic World College må fornye oppholdstillatelsen hvert år, selv om studieprogrammet i all hovedsak er toårig. Dette resulterer i et svært ressurskrevende og omfattende medarbeid for det lokale lensmannskontoret.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med forskrift til ny utlendingslov gjennomgå regelverket for utenlandske studenter med sikte på en mer fleksibel prosedyre for søknad om oppholdstillatelse."