Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

8. Familieinnvandring

Reglene om familieinnvandring, enten det dreier seg om gjenforening i Norge mellom familiemedlemmer som tidligere har bodd sammen i utlandet eller etablering av en ny familie i Norge, berører en stadig større andel av befolkningen i Norge, og er i dag sentralt i den innvandringspolitiske debatten. Departementet anser derfor i likhet med utvalget at hovedbestemmelsene på feltet bør fastsettes av Stortinget direkte i loven. Departementet har i tråd med dette foreslått en langt mer omfattende lovregulering av tillatelsesgrunnlagene for familieinnvandring enn hva som er gjennomført i gjeldende lov, der dette i stor grad er regulert i forskrift.

Den største gruppen familieinnvandringssaker vurdert etter referansepersonens oppholdsgrunnlag, gjelder saker hvor referansepersonen er norsk eller nordisk borger (34 prosent av sakene i 2006).

Departementet støtter utvalgets forslag om å innarbeide bestemmelsen om oppholdstillatelse for ektefeller i loven, jf. departementets lovforslag § 40.

Departementet er enig med utvalget i at det som hovedregel bør være et vilkår at ektefellene skal bo sammen, men at ordlyden bør åpne for unntak fra dette vilkåret. Utvalget nevner som eksempel tilfeller hvor referansepersonen skal arbeide for norske interesser eller for en humanitær organisasjon i utlandet. For øvrig vil departementet bemerke at bestemmelsen må tolkes restriktivt. Som utgangspunkt bør det ikke godtas at partene lever på forskjellige adresser som følge av skolegang eller jobb.

I samsvar med utvalgets forslag går departementet inn for at man med visse tekniske justeringer, blant annet som følge av at det er innført en ny bigamibestemmelse i ekteskapsloven § 18 a annet ledd bokstav c, viderefører de bestemmelsene i gjeldende utlendingsforskrift som har som siktemål å motvirke polygame ekteskap. Det vises til lovforslaget § 40 sjette ledd.

Departementet er enig med utvalget og flertallet av høringsinstansene i at det er hensiktsmessig å ta inn en bestemmelse i loven som skal forhindre at det gis oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av proformaekteskap, jf. lovforslaget § 40 fjerde ledd. Forslaget vil redusere de kontrolltekniske og bevismessige problemene som er knyttet til praktiseringen av gjeldende rett. Det er også ønskelig ut fra signalhensyn å innta en proformabestemmelse i loven.

Den foreslåtte proformabestemmelsen utvider bevistemaet ved at det vil være tilstrekkelig for å avslå søknaden at oppholdstillatelse har vært det hovedsakelige formålet med ekteskapet.

Når det gjelder beviskravet, går departementet inn for at kravet om alminnelig sannsynlighetsovervekt videreføres. Men i en del typer saker bør man være spesielt tilbakeholden med å anvende adgangen til å nekte opphold. Spesielt hvor det bare er søkeren som har som hovedformål å oppnå oppholdstillatelse og hvor det samtidig er klart at forholdet skal ha en realitet.

I lovforslaget § 40 fjerde ledd har departementet inntatt den bestemmelsen som i dag er fastsatt i utlendingsloven § 9 annet ledd om at oppholdstillatelse kan nektes i tilfeller hvor det er sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Bestemmelsen beskytter også medfølgende særkullsbarn. Bestemmelsen bygger på et forslag fra utvalget, og som ble prioritert for oppfølging gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (2005-2006).

Tvangsekteskap kan forstås som ekteskap som er inngått med tvang/press som kan utløse straffeansvar etter straffeloven eller som kan gi grunnlag for at ekteskapet kjennes ugyldig etter ekteskapsloven.

Det foreslås ikke å innføre aldersgrense eller tilknytningskrav, jf. utvalgets forslag om 21-årsgrense og departementets høringsbrev av 12. oktober 2006 om tiltak for å motvirke tvangsekteskap. Departementet mener at de aktuelle forslagene ville kunne bidra til å redusere antallet tilfeller av tvang og alvorlig press, men ut fra en totalvurdering har departementet kommet til at man i stedet ønsker å anvende andre tiltak enn aldersgrense og tilknytningskrav for å bekjempe tvangsekteskap.

Som det fremgår i kapittel 4 i proposisjonen (punkt 3.1.5 i innstillingen), vil departementet skjerpe reglene om underholdskrav i ny utlendingsforskrift. Skjerpede krav til inntekt for referansepersonen vil stimulere unge mennesker til å skaffe et eget fundament i livet gjennom utdanning og arbeid, noe som vil gjøre dem mer uavhengige av familien i økonomisk og praktisk henseende. Derved vil de også ha bedre forutsetninger for å hevde sin egen vilje i ekteskapssammenheng og motsette seg eventuelt press fra familien. Også vilkåret om at det kun er inntekter til referansepersonen som skal medregnes, vil kunne fremme referansepersonens økonomiske uavhengighet.

Departementet vil også vurdere nærmere om det er behov for andre særskilte forskriftsbestemmelser rettet mot tvangsekteskap, når ny utlendingsforskrift skal utformes.

Videre presenterer Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2008 en omfattende tiltakspakke mot tvangsekteskap.

Når det gjelder søskenbarnekteskap, slutter departementet seg til utvalgets forslag om ikke å innføre noen begrensninger i adgangen til oppholdstillatelse for slike ekteskap.

Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsen om opphold med inntil 6 måneders varighet for å inngå ekteskap - såkalt "forlovelsesopphold" - bør videreføres og tas inn i loven, jf. lovforslaget § 48. Departementet anser at det er viktig ut fra informasjonshensyn å synliggjøre denne adgangen til opphold. Slik rett til opphold skal også gi rett til å ta arbeid. Det foreslås videre å presisere et vilkår om at partene skal bo sammen etter innreise, jf. henvisningen til § 40 tredje ledd. Oppholdstillatelsen gir ikke grunnlag for permanent opphold, og kan heller ikke forlenges eller fornyes.

Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Anne Margrethe Larsen og Lars-Henrik Michelsen fremmet 10. mai 2006 følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste."

Departementet ser at også utlendinger som har kjæreste i Norge kan ha et ønske om å få oppholde seg her i en lengre periode uten å beslutte på forhånd at man ønsker å inngå ekteskap og bosette seg her. Departementet mener likevel at det ikke er grunnlag for å innføre et eget oppholdsgrunnlag for kjærester.

Departementet viser til at det vil være svært vanskelig å oppstille etterprøvbare kriterier for hvem som skal anses som kjærester og som skal falle inn under en slik ordning. Ved vurderingen har departementet også lagt vekt på at det ikke er urimelig at parter som verken har vært samboere eller har til hensikt å inngå ekteskap, kan henvises til dagens ordning med tre måneders besøksopphold.

Departementet er enig med utvalget i at retten til familiegjenforening mellom samboere bør videreføres og innarbeides i loven. Departementet er også enig i utvalgets forslag om å styrke retten til familiegjenforening mellom samboere som har barn sammen. På denne bakgrunn foreslår departementet at søker som har felles barn med referansepersonen og som har til hensikt å leve sammen med vedkommende, skal ha rett til familiegjenforening selv om partene ikke tidligere har vært samboere. Det vises til lovforslaget § 41.

Departementet er enig i utvalgets forslag om at samboere som venter barn sammen, skal kunne få oppholdstillatelse gjennom en "kan-bestemmelse". Det vises til lovforslaget § 41 annet ledd.

Departementet er enig med utvalget og høringsinstansene i at bestemmelsen om familiegjenforening mellom barn og foreldre bør videreføres i loven, jf. lovforslaget § 42. Departementet er videre enig i at retten skal gjelde for barn som ikke har nådd den alminnelige myndighetsalderen, dvs. 18 år.

Det foreslås å innta i loven (§ 44) en videreføring av utlendingsforskriftens bestemmelse om rett til familiegjenforening for mor eller far til norsk barn som søkeren har foreldreansvar for og som bor fast sammen med søkeren. Men det skal ikke lenger være et generelt og absolutt hinder for familiegjenforening at søkeren har ektefelle eller samboer.

Departementet er enig med utvalget i at det i visse sammenhenger bør sikres en rett til familiegjenforening mellom barn som er bosatt i Norge og en utenlandsk samværsforelder. På bakgrunn av barnets tilknytning til Norge og hensynet til samværsforelderen, foreslår derfor departementet å innføre en rett til oppholdstillatelse for samværsforeldre til norske barn som har utøvet samvær i utlandet det siste året, jf. lovforslaget § 45.

Videre er departementet enig med utvalget i at loven bør inneholde en rettighetsbestemmelse som fastsetter at foreldre til barn som har fått opphold etter beskyttelsesbestemmelsene, skal ha rett til familiegjenforening. Tilsvarende gjelder for søsken under 18 år som ikke er gift eller samboer og som bor sammen med foreldrene. Det vises til lovforslaget § 43.

Departementet er også enig i at man bør videreføre en adgang for voksne barn til gjenforening med enslig eldre forelder over 60 år, og at en bestemmelse om dette bør inntas i loven. Det vises til lovforslaget § 46. Adgangen for foreldre til å gjenforenes med sine barn i Norge gjelder et spørsmål av stor betydning for mange familier og enkeltpersoner. Samtidig representerer denne typen innvandring en utfordring for velferdssamfunnet, som gjør at myndighetene kan ha behov for å tilpasse politikken til endrede forhold. Disse omstendighetene får innvirkning når det skal avgjøres hvordan reglene på dette feltet skal lovreguleres. Når det gjelder adgangen til familiegjenforening mellom foreldrepar og voksent barn, er situasjonen annerledes. Her gis det i dag sjelden oppholdstillatelse. Departementet anser det derfor som mer hensiktsmessig at slike tilfeller vurderes etter lovforslagets § 49, fremfor at det gis en spesifikk unntaksbestemmelse om disse tilfellene. Det legges imidlertid ikke opp til at det skal skje en innstramning av praksis som følge av dette.

Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsen om korttidsopphold for å besøke barn i riket bør videreføres. Departementet er også enig i at denne bestemmelsen ut fra informasjonshensyn bør stå i loven. Departementet støtter videre utvalgets forslag om å oppheve adgangen til oppholdstillatelse for foreldre til utlending som har kollektiv beskyttelse. Som påpekt vil det neppe være aktuelt å innvilge tillatelse i slike situasjoner fordi returforutsetningen sjelden vil være oppfylt. Det vises til lovforslaget § 47.

Departementet er enig med utvalget og høringsinstansene i at det er behov for en generell skjønnsbestemmelse som åpner for å gi oppholdstillatelse til søkere selv om vilkårene i de øvrige familieinnvandringsbestemmelsene ikke er oppfylt. Det er nødvendig med en sikkerhetsventil for å unngå at regelverket i spesielle tilfeller fører til urimelige avgjørelser. Departementet har imidlertid foretatt en endring av utvalgets forslag til ordlyd, ved at begrepet "sterke menneskelige hensyn" foreslås videreført i loven framfor utvalgets forslag om "sterke rimelighetsgrunner". Det vises til lovforslaget § 49.

Departementet foreslår å lovfeste et nytt unntak fra retten til familieinnvandring. Unntaksbestemmelsen innebærer at oppholdstillatelse kan nektes dersom det ville være i strid med forutsetningene for referansepersonens oppholdstillatelse å innvilge oppholdstillatelse til søkeren. Dersom for eksempel en kvinne har fått opphold i Norge fordi vedkommende har flyktet fra et tvangsekteskap i hjemlandet, skal ikke vedkommendes ektefelle senere kunne innvilges familiegjenforening i Norge, selv om kvinnen samtykker til dette. Det vises til lovforslaget § 51.

Departementet er enig i utvalgets forslag om å videreføre en bestemmelse om fortsatt opphold i riket for utlending som har samværsrett med barn av et visst omfang og benytter denne, i den nye loven, jf. lovforslaget § 52. Departementet har av pedagogiske hensyn foretatt endringer i bestemmelsens ordlyd, men disse er ikke ment å innebære noen realitetsendring av gjeldende rett.

Departementet mener videre at det er nødvendig å ha en bestemmelse som kan hindre at noen føler seg presset til å bli værende i et samliv hvor de blir utsatt for mishandling. Departementet er enig med utvalget og høringsinstansene i at mishandlingsbestemmelsen i utlendingsforskriften bør videreføres og at den bør innarbeides i loven. Ved den nærmere utformingen av bestemmelsen, må dette hensynet imidlertid balanseres mot hensynet til å motvirke misbruk av bestemmelsen for å omgå de alminnelige vilkårene for innvandring. Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsen bare skal kunne påberopes dersom referansepersonen har en tillatelse som kan danne grunnlag for varig opphold. Departementet er også enig med utvalget i at bestemmelsen bør gjøres kjønnsnøytral. Det vises til lovforslaget § 53 første ledd bokstav b.

Departementet er enig med utvalget og høringsinstansene i at det bør inntas en bestemmelse i den nye loven om fornyelse av oppholdstillatelse ved opphør av samlivet på grunn av referansepersonens død. Oppholdstillatelse skal kunne avslås dersom særlige grunner taler imot at tillatelse gis. Det vises til lovforslaget § 53 første ledd bokstav a.

Departementet er enig med utvalget og høringsinstansene i at man bør videreføre en bestemmelse som fastsetter at søkere som vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet på grunn av de sosiale og kulturelle forhold der, kan gis oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, og at en slik bestemmelse bør innarbeides i loven. Departementet er også enig med utvalget og flertallet av høringsinstansene i at bestemmelsen bør gjøres kjønnsnøytral. Det vises til lovforslaget § 53 annet ledd.

Departementet foreslår at særbestemmelsen i lovforslaget § 53 tredje ledd får anvendelse når det er reist sak om å få ekteskapet oppløst ved skilsmisse etter ekteskapsloven § 23 tredje ledd.

Komiteen vil understreke at familieinnvandring er et sentralt tema i den innvandringspolitiske debatten. Det er derfor viktig at hovedbestemmelsene på feltet fastsettes av Stortinget direkte i loven.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Regjeringen løpende vurderer nye tiltak for å motvirke tvangsekteskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at retten til et familieliv er grunnleggende i et liberalt demokrati. Det å leve sammen med sin familie er naturlig, og det å bli gjenforent med sin nærmeste familie etter at en selv har fått opphold i Norge skal ikke mistenkeliggjøres. I utgangspunktet må familiegjenforening derfor i stor grad tillates, både av humane grunner og av hensyn til integrering. Flertallet viser til at familiegjenforeningsreglene også dessverre blir misbrukt, for eksempel ved proforma ekteskap og tvangsekteskap. Flertallet mener derfor det er viktig med strengere og målrettede tiltak for å bekjempe misbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at familieinnvandringspolitikken over flere tiår har vært den mest feilslåtte delen av norsk innvandringspolitikk. Disse medlemmer viser til at et overveldende flertall av innvandrere i visse minoriteter systematisk henter ektefelle i opprinnelseslandet, og at dette gjelder andregenerasjonsinnvandrere i like stor grad som førstegenerasjonsinnvandrere. Konsekvensen er at integrasjonsprosessen nullstilles for hver eneste generasjon. Disse medlemmer mener det er på høy tid at Norge skjerper familieinnvandringspolitikken, blant annet gjennom å iverksette tiltak som har vist seg å være effektive og målrettede i andre vestlige land. Disse medlemmer mener at familieinnvandringsordningen bare skal omfatte ektefelle, egne barn under 15 år og adopsjon, og det skal stilles strenge krav til innvilgelse. Disse medlemmer viser til at dette betyr at samboer til referanseperson, referansepersonens foreldre, og referansepersonens fraskilte ektefelle(r), ikke vil ha anledning til å få komme til Norge gjennom familieinnvandring. Disse medlemmer ønsker at familieinnvandrere til Norge skal kunne få en egen type oppholdstillatelse med visse restriksjoner.

Disse medlemmer mener utfordringene knyttet til familieinnvandring ikke er like store for alle innvandrergrupper. Disse medlemmer mener derfor at det er uproblematisk å unnta personer fra for eksempel EØS, USA, Canada, Japan, Singapore, Australia og New Zeeland fra skjerpede krav til familieinnvandring.

Disse medlemmer fremmer i sitt forslag til ny norsk utlendingslov et helt annet opplegg for familieinnvandring enn Regjeringen der ingen av paragrafene er identiske med de Regjeringen har.

Komiteen støtter å ta inn en bestemmelse i loven som skal forhindre at det gis oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av proformaekteskap. Videre utvides bevistemaet ved at det vil være tilstrekkelig for å avslå søknaden at oppholdstillatelse har vært det hovedsakelige formålet med ekteskapet. Kravet om alminnelig sannsynlighetsovervekt videreføres. Komiteen støtter også at oppholdstillatelse kan nektes i tilfeller hvor det er sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Bestemmelsen beskytter også medfølgende særkullsbarn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter et vilkår om at ektefellene skal bo sammen som en hovedregel, men at det bør åpnes for unntak. Tilfeller hvor referansepersonen skal arbeide for norske interesser eller for en humanitær organisasjon i utlandet bør unntas.

Det samme gjelder tilfeller hvor partene lever mye atskilt som følge av at den ene parten har arbeid i Nordsjøen eller lignende. Som utgangspunkt bør det ikke godtas at partene lever på forskjellige adresser som følge av skolegang eller jobb. Flertallet viser til at det i arbeidet med ny forskrift bør ses på muligheten for en mer fleksibel praktisering av dette kravet i fornyelsesrundene enn ved første gangs tillatelse, når sterke rimelighetsgrunner tilsier det.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil presisere at det i mange tilfeller likevel må godtas at partene lever på forskjellige adresser som følge av skolegang eller jobb. Dersom partene kan godtgjøre at de har gode jobbmessige grunner for å bo atskilt, mener disse medlemmer at dette som hovedregel bør føre til at de unntas fra kravet om å bo sammen. Disse medlemmer viser til at det er relativt vanlig at folk i perioder må flytte på seg av yrkesmessige grunner og at det ikke alltid er like lett å få med seg ektefellen ved flytting. Disse medlemmer viser til at det i dag er mer vanlig at begge ektefeller er yrkesaktive og at det må tas hensyn til dette ved praktiseringen av regelverket. Disse medlemmer vil videre understreke at vurderingen av om ekteskapet er proforma alltid må innebære en helhetsvurdering, og ikke en stivbent praktisering av regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil innføre 24-årsgrense som innebærer at begge parter må være over 24 år for at man skal kunne importere ektefelle. Gjennomsnittlig giftealder for førstegangsgifte i Norge er for øvrig på over 30 år. 24-årsgrensen ble innført i Danmark i 2001, og har ifølge Jyllands-Posten 29. oktober 2007 snudd ekteskapsmønsteret hos store innvandrergrupper på hodet. Mens 67 prosent av unge innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land i 2001 hentet ektefelle i utlandet, finner nå 63 prosent av unge innvandrere fra Tyrkia, Pakistan, Somalia, Libanon og andre ikke-vestlige land sine ektefeller i Danmark. Det meldes også om at antall tvangsekteskap har blitt dramatisk redusert. Undersøkelser viser også at svært mange unge innvandrere i Danmark nå tar høyere utdannelse istedenfor å gifte seg tidlig.

Disse medlemmer vil også innføre tilknytningskrav slik at familiegjenforening med ektefelle kun vil innvilges hvis man ikke har større samlet tilknytning til noe annet land enn til Norge. Bakgrunnen for denne reglen er også at disse medlemmer ønsker å forhindre at unge mennesker blir sendt ut av landet for å tvangsgiftes, og så måtte bli der i fangenskap til alderkravet på 24 år er oppnådd. Tilknytningskravet faller bort hvis herboende er norsk statsborger over 28 år, eller har hatt lovlig opphold i 28 år. I tilfeller der referansepersonen har kommet til Norge gjennom adopsjon og er norsk statsborger, mener disse medlemmer at vedkommende bør anses som norsk statsborger fra fødsel hvis vedkommende har kommet til Norge før fylte 6 år.

Disse medlemmer ønsker utstrakt bruk av alderstesting i saker der det kan reises tvil om identitet. Disse medlemmer mener tvangsekteskap og medvirkning til tvangsekteskap av barnebruder må straffes hardt, og at det må finnes gode kontrollmekanismer for å sette en stopper for dette. Disse medlemmer mener i motsetning til Regjeringen at aldersundersøkelser bør benyttes også der det er reist tvil om at voksen asylsøker eller familieinnvandrer har oppgitt feil alder, og vil i den forbindelse vise til disse medlemmers merknader i Innst. O. nr. 44 (2006-2007) om lov om endringer i utlendingsloven (DNA-testing og aldersundersøking mv.). Disse medlemmer ønsker utstrakt bruk av DNA-testing i saker der det kan reises tvil om identitet. Disse medlemmer mener blant annet at DNA-testing bør kunne benyttes i enhver familieinnvandringssak der det etter loven er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, dvs. for eksempel for å få bekreftet at angivelige barn faktisk er referansepersonens barn, og også for å avsløre ulovlige ekteskap mellom nære slektninger som strider mot bestemmelsene i ekteskapsloven, jf. disse medlemmers forslag om forbud mot ekteskap mellom biologiske fettere og kusiner. Disse medlemmer mener videre at det kan være hensiktsmessig å opprette et DNA-register over alle som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, og at dette registeret blant annet bør kunne benyttes i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse.

Disse medlemmer har som utgangspunkt at de som henter seg ektefelle fra utlandet til Norge har et stort ansvar. Dette ansvaret gjelder både i forhold til å sikre den som hentes hit en anstendig levestandard, og i forhold til integrering. Ansvaret for å sørge for at familieinnvandreren får en anstendig levestandard, sikres gjennom økte krav til forsørgerevne, krav til egnet bolig og krav til bankgaranti/depositum på 100 000 kroner. For å sikre at familieinnvandreren lærer seg norsk og grunnleggende forståelse av det norske samfunnet, ønsker disse medlemmer å innføre en språk- og kunnskapstest etter nederlandsk modell som potensielle familieinnvandrere må bestå i hjemlandet før familieinnvandring kan innvilges.

Disse medlemmer mener at integrering av familieinnvandrere på lang sikt er helt avhengig av herboendes evner, ferdigheter og motivasjon til å integrere en importert ektefelle. Hvis herboende ikke kan gjøre seg forstått på norsk, og mangler grunnleggende forståelse av norsk kultur, vil han eller hun ha lite å bidra med når det gjelder å integrere familieinnvandreren. Disse medlemmer foreslår derfor at alle som ønsker å hente ektefelle utenfor EU/EØS, må bestå en enkel test om norsk språk og samfunnsliv, gjerne i form av rundt 100 multiple-choice spørsmål. Disse medlemmer ser for seg at testen kalibreres slik at 90 prosent av den norske befolkningen kan bestå testen ved første forsøk etter 50 timers egenforberedelse. Alle som består testen vil få et sertifikat som dokumenterer at de har rett til å hente ektefelle utenfor EU/EØS, vel å merke hvis andre krav også er oppfylt. Disse medlemmer mener at en slik herboendetest vil bidra til at de som henter ektefelle til Norge også har de nødvendige forutsetningene til å sørge for at familieinnvandreren har gode sjanser til å integrere seg i det norske samfunnet. Disse medlemmer vil i den forbindelse minne om at det stilles strenge krav til de som skal få adoptere barn fra utlandet, og at potensielle adoptivforeldre blir grundig evaluert før adopsjon innvilges. Disse medlemmer mener derfor at herboende, som importerer ektefelle i likhet med potensielle adoptivforeldre, har et stort ansvar og det er derfor naturlig at det stilles noen krav fra samfunnets side.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at reglene om underholdskrav skjerpes i ny utlendingsforskrift. Flertallet ser det slik at skjerpede krav til inntekt for referansepersonen vil stimulere unge mennesker til å skaffe et eget fundament i livet gjennom utdanning og arbeid, noe som vil gjøre dem mer uavhengige av familien i økonomisk og praktisk henseende. Derved vil de også ha bedre forutsetninger for å hevde sin egen vilje i ekteskapssammenheng og motsette seg eventuelt press fra familien.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at også vilkåret om at det kun er inntekten til referansepersonen som skal medregnes, vil kunne fremme referansepersonens økonomiske uavhengighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen ikke foreslo aldersgrense og tilknytningskrav for å bekjempe tvangsekteskap. Disse medlemmer mener tvangsekteskap må ses på som æresrelatert vold som i størst mulig grad må bekjempes i miljøene, ikke ved landegrensene. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen løpende vurderer nye tiltak for å bekjempe tvangsekteskap. Disse medlemmer mener det bør innføres en viljeserklæring for alle som er lovlig bosatt i Norge og som skal reise utenfor EU for å gifte seg. Har man ikke undertegnet erklæringen før Norge forlates, snus bevisbyrden: det er den som søker om opphold som må bevise at ekteskapet ikke er inngått ved tvang. På den måten unngår man at "den gifteklare" blir overraskende tvangsgiftet under opphold i opprinnelseslandet. Videre ønsker disse medlemmer å innføre et anonymt vitneprov i familiegjenforeningssaker: En kvinne eller mann vil i intervju med utlendingsmyndighetene kunne fortelle at ekteskapet er inngått mot hennes eller hans vilje uten at utsagnet fremkommer i avslaget om familiegjenforening. Disse medlemmer peker videre på at skoleverket, helsevesen, fritidsarbeidere og andre som jobber med unge, må ha et ekstra ansvar for å informere ungdom om at tvangsekteskap er forbudt. Det er viktig at disse voksenpersonenes kunnskap om andre kulturer øker og at de lærer seg til å se signaler når unge blir utsatt for æresrelatert vold og trusler. Lover og regler knyttet til bort- og tvangsgifting må derfor tas inn i utdanningen av de som jobber på disse arenaene slik at kompetansen på området øker. Disse medlemmer mener også at det må etableres flere beredskapshjem til mindreårige som har brutt med familien sin på grunn av vold eller trusler om tvangsekteskap. Det bør etter disse medlemmers syn videre innføres en egen informasjon/støttetelefon for voksne som møter problemstillingen tvangsgifte i praksis og støttes opp under initiativ for å megle mellom barn og foreldre som kommer i konflikt om ekteskap. Det er også viktig med klare instrukser til norske utenriksstasjoner om å være restriktive med å innvilge oppholdstillatelse dersom det er tvil om at ekteskapet inngås frivillig. Disse medlemmer mener også at det er viktig at norske myndigheter samarbeider tettere med andre lands myndigheter. Videre mener disse medlemmer at lovverket må skjerpes ytterligere. Beviskravet for tvangsekteskap bør senkes fra "sannsynlig" til "der det er grunn til å tro" at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at bestemmelsen om opphold med inntil 6 måneders varighet for å inngå ekteskap - såkalt "forlovelsesopphold" - videreføres og tas inn i loven. Slik rett til opphold skal også gi rett til å ta arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg også at det stilles vilkår om at partene skal bo sammen etter innreise, med mindre særskilte omstendigheter tilsier noe annet. Hvorvidt det skal gjøres unntak, må avgjøres etter en konkret vurdering i praksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg også at det stilles vilkår om at partene skal bo sammen etter innreise.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det må være rom for å gjøre unntak fra vilkåret om at partene skal bo sammen etter innreise dersom paret av religiøs eller etisk overbevisning ikke ønsker å bo sammen før de har giftet seg.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag i Dokument nr. 8:85 (2005-2006) om å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke mener det er grunnlag for å innføre et eget oppholdsgrunnlag for kjærester. Dette medlem stiller seg særlig forundrende til at hovedbegrunnelsen for at et slikt oppholdsgrunnlag ikke innføres er at det er svært vanskelig å oppstille etterprøvbare kriterier for hvem som anses som kjærester. En slik begrunnelse tyder etter dette medlems syn på at man ikke innfører en regel i frykt for at den skal misbrukes, noe som dette medlem mener er galt og merkelig. Dette medlem viser til at hvert femte ekteskap som inngås i Norge i dag er mellom en nordmann og en utlending. Dette medlem mener at det norske regelverket og behandlingen av søknader om visum og opphold i Norge ikke er tilpasset denne virkeligheten. Det er ikke overraskende at flere og flere norske statsborgere får venner eller finner seg livsledsagere i andre land enn Norge. Vi oppholder jo oss stadig mer utenlands. Dette medlem mener et kjærestesvisum ville gitt slike norsk/utenlandske par anledning til å være kjærester i Norge, før de eventuelt tar avgjørelsen om å velge en mer forpliktende samlivsform.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste."

Komiteens medlemmer viser til sine respektive merknader ved behandlingen av Dokument nr. 8:85 (2005-2006) Innføring av kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste, i Innst. S. nr. 51 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil minne om at ordningen med forlovelsesopphold ønskes videreutviklet. Det innebærer også at unødvendig lang behandlingstid for denne typen opphold må unngås. Disse medlemmer mener det er uholdbart at lang saksbehandlingstid blir brukt som argument for å innføre nye ordninger i forvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter at retten til familiegjenforening mellom samboere videreføres og innarbeides i loven. Videre støttes styrkingen av retten til familiegjenforening mellom samboere som har barn sammen. Det gis også rett til familiegjenforening selv om partene ikke tidligere har vært samboere. Flertallet understreker at samboere som venter barn sammen, skal kunne få oppholdstillatelse gjennom en "kan-bestemmelse".

Flertallet vil fremheve at bestemmelsen om familiegjenforening mellom barn og foreldre videreføres i loven. Retten skal gjelde for barn som er under 18 år. På bakgrunn av barnets tilknytning til Norge og hensynet til samværsforelderen innføres også en rett til oppholdstillatelse for samværsforeldre til norske barn som har utøvet samvær i utlandet det siste året. Flertallet støtter videre at bestemmelsen om korttidsopphold for å besøke barn i riket videreføres.

Flertallet støtter en videreføring av adgangen til gjenforening for enslige foreldre over 60 år og at dette inntas i loven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at denne type innvandring innebærer en utfordring for velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen foreslår å endre på adgangen til familiegjenforening med to eldre foreldre. Disse medlemmer viser til at to eldre foreldre i dag kan få opphold etter utlendingsforskriften § 24 bokstav c i "særlige tilfeller". Vilkåret er at den som bor i Norge har et særlig ansvar for de som søker om opphold. Det er også et vilkår at søkerne ikke har slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet. Disse medlemmer er kjent med at denne bestemmelsen praktiseres veldig strengt. Disse medlemmer kan derfor ikke se noen grunn til at hjemmelen foreslås fjernet i den nye utlendingsloven.

Disse medlemmer vil presisere at den foreslåtte endringen ikke må medføre en innstramming av praksis.

Komiteen støtter et unntak fra retten til familieinnvandring ved at oppholdstillatelse kan nektes dersom det ville være i strid med forutsetningen for referansepersonens oppholdstillatelse å innvilge oppholdstillatelse for søkeren.

Komiteen fremhever at mishandlingsbestemmelsen i utlendingsforskriften videreføres og tas inn i loven. Bestemmelsen skal bare kunne påberopes dersom referansepersonen har en tillatelse som kan danne grunnlag for varig opphold. Regelen må gjøres kjønnsnøytral.

Komiteen ser det som viktig at det inntas en bestemmelse i den nye loven om fornyelse av oppholdstillatelse ved opphør av samlivet på grunn av referansepersonens død. Oppholdstillatelse skal kunne avslås dersom særlige grunner taler imot at tillatelse gis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter at det inntas i loven en bestemmelse om at søkere som vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet på grunn av de sosiale og kulturelle forhold der, kan gis oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Denne regelen må gjøres kjønnsnøytral.

Forrige kapittelNeste kapittel