7. Arbeidsinnvandring
Det har den senere tid vært et stadig økt fokus på vilkårene for arbeidsinnvandring, dvs. adgangen til å ta opphold i Norge på grunnlag av et arbeidstilbud eller ønske om å ta arbeid her. Norske myndigheter står i utgangspunktet fritt til å regulere hvilken arbeidsinnvandring vi skal ha utenfor rammen av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen.
I proposisjonen behandles regelverket for tredjelandsborgere. Regelverket for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen behandles i egen odelstingsproposisjon.
Departementet legger opp til at innvandringen fortsatt skal være regulert og behovsstyrt. Behovet for arbeidskraft vil variere over tid, både med hensyn til art og omfang. Loven bør derfor utformes som et rammeverk, hvor kun hovedprinsippene for arbeidsinnvandringen nedfelles direkte i loven. Den nærmere reguleringen av arbeidsinnvandringen bør skje i forskrift. På denne måten kan regelverket enkelt justeres i takt med endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet. Følgende hovedprinsipper foreslås lovfestet:
Utlendingen må være fylt 18 år.
Arbeidsinnvandring skal ikke fortrenge ledig innenlandsk arbeidskraft. Departementet har derfor foreslått å lovfeste den ordningen man har i dag i forskriften med arbeidsmarkedsprøving. For sesongarbeidere og faglærte er det i dag et alternativt system med kvoteordninger som fungerer godt og er svært ressursbesparende. Departementet har på denne bakgrunn foreslått å lovfeste systemet med kvoteordninger som et likestilt alternativ til systemet med arbeidsmarkedsprøving.
Lønns- og arbeidsvilkår skal ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.
Det må slik som i dag, foreligge et konkret tilbud om arbeid før det innvilges en tillatelse. Dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt å åpne for andre reguleringsformer (poengsystemer mv.), bør spørsmålet forelegges Stortinget på det aktuelle tidspunktet.
Arbeidstilbudet må som i dag som hovedregel gjelde heltidsarbeid for en arbeidsgiver. Dette vil sikre ordnede arbeidsforhold og at søkeren har et solid inntektsgrunnlag utover det som er nødvendig for å oppfylle det generelle underholdskravet. Utlendingsmyndighetene bør imidlertid ha adgang til å gjøre unntak fra ovennevnte vilkår etter en konkret vurdering av stillingens art.
I proposisjonen fremkommer at tillatelsen ikke vil bli knyttet til et bestemt arbeidssted slik som i dag, men til en bestemt type arbeid. Dette vil styrke utlendingens rettsstilling ved at vedkommende kan skifte arbeidsgiver uten å måtte fremme ny søknad om tillatelse.
Departementet foreslår at visse hovedvilkår for oppholdstillatelsen for tredjelandsborgere som skal yte tjenester, bør fastsettes direkte i loven.
Rekruttering av utlendinger som skal yte tjenester skal ikke skje til fortrengsel for innenlandsk arbeidskraft. Departementet foreslår derfor å lovfeste et hovedprinsipp om at det ved hver enkelt søknad om oppholdstillatelse skal foretas en individuell arbeidsmarkedsvurdering. Departementet foreslår ikke en slik ordning i forhold til individuelle arbeidstakere.
Det foreslås imidlertid at Kongen i forskrift skal kunne fastsette unntak fra kravet til individuell arbeidsmarkedsvurdering for utlendinger som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner.
De øvrige hovedprinsippene som foreslås lovfestet for individuelle arbeidstakere, jf. lovforslaget § 23, foreslås også lovfestet som vilkår for oppholdstillatelse for å yte tjenester, jf. § 24 første ledd.
Oppholdstillatelse for å yte tjenester bør ikke danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, da det alltid vil være en forutsetning at oppdraget er av tidsbegrenset karakter.
Departementet støtter utvalgets forslag om en egen bestemmelse om oppholdstillatelse for selvstendig næringsdrivende. Departementet legger vekt på at utvalgets forslag vil innebære en forenkling av regelverket. Det vises til departementets lovforslag § 25. Departementet har inntatt en egen hjemmel for forskriftsregulering i § 25 annet ledd.
Komiteen støtter at oppholdstillatelse for å yte tjenester ikke bør danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, da det alltid vil være en forutsetning at oppdraget er av tidsbegrenset karakter.
Komiteen viser til at Regjeringen vil oversende en stortingsmelding om arbeidsmigrasjon i løpet av våren.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker at arbeidsinnvandringen fortsatt skal være regulert og behovsstyrt. Behovet for arbeidskraft vil variere over tid, både med hensyn til art og omfang. Loven bør derfor utformes som et rammeverk, hvor kun hovedprinsippene for arbeidsinnvandringen nedfelles direkte i loven. Den nærmere reguleringen av arbeidsinnvandringen bør skje i forskrift. Dette legger til rette for at regelverket enkelt kan justeres i takt med endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet.
Flertallet støtter at følgende hovedprinsipper lovfestes: Søker må være fylt 18 år. Arbeidsinnvandring skal ikke fortrenge ledig innenlandsk arbeidskraft. Den ordningen man har i dag i forskriften med arbeidsmarkedsprøving lovfestes. Videre lovfestes systemet med kvoteordninger som et likestilt alternativ til systemet med arbeidsmarkedsprøving. Lønns- og arbeidsvilkår skal ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Et konkret tilbud om arbeid må foreligge før det innvilges en tillatelse. Arbeidstilbudet må gjelde heltidsarbeid for en arbeidsgiver. Flertallet ser dette som viktig for å sikre ordnede arbeidsforhold og solid inntektsgrunnlag utover det som er nødvendig for å oppfylle det generelle underholdskravet. Videre blir ikke tillatelsen knyttet til et bestemt arbeidssted slik som i dag, men til en bestemt type arbeid. Flertallet vil understreke at det vil styrke utlendingens rettsstilling ved at vedkommende kan skifte arbeidsgiver uten å måtte fremme ny søknad om tillatelse.
Flertallet merker seg at det i forskrift skal kunne fastsettes unntak fra kravet til individuell arbeidsmarkedsvurdering også for utsendte arbeidstakere som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ikke er noen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Her i landet betales relativt lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere. Disse medlemmer frykter at Norge er i ferd med å tape den internasjonale konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig i en tid hvor behovet for arbeidskraft i Norge er stort.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at det er svært viktig å markedsføre Norge for utenlandsk arbeidskraft. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i forhold til land som Canada og Storbritannia, til tross for at Norge årlig kåres til verdens beste land å bo i. Disse medlemmer viser til at Norge har en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer. Det er et tankekors at Norge frem til oktober 2006 har rekruttert kun 1 542 spesialister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i all hovedsak å videreføre dagens politikk overfor arbeidsinnvandrere, både når det gjelder ekspertkvoten og politikk overfor arbeidsinnvandrere fra EØS-landene. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen knyttet til dagens politikk på området ikke er lovbestemmelsene, men at saksbehandlingen ikke er tilstrekkelig strømlinjeformet.
Disse medlemmer viser til at det i et land med en befolkning med forventet levealder på over 80 år nødvendigvis vil være en betydelig andel eldre over 67 år. Disse medlemmer mener at demografiutfordringene i Norge er betydelig overdrevet, og viser til at medianalderen i Norge er på 38,7 år, mens medianalderen i for eksempel Tyskland er hele 10 prosent høyere til tross for at forventet levealder ikke er høyere. Disse medlemmer ser at stadig flere eldre presses ut av arbeidsmarkedet mot sin vilje, og viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:47 (2006-2007) om at arbeidstakere over 67 år skal kunne få utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt. Disse medlemmer mener at det er flott at folk lever lenge, og liker dårlig at de andre partiene ser på det at folk blir stadig eldre som et problem. Disse medlemmer mener at arbeidsinnvandring uansett ikke vil kunne være noen langsiktig løsning på eventuelle demografiske utfordringer, fordi arbeidsinnvandrere som bosetter seg permanent i Norge, også en dag vil bli eldre. Storstilt import av arbeidskraft i aldersgruppen 20-30 år vil om 40 år kunne representere en nesten uoverkommelig kostnad for det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at det nå bor 500 millioner mennesker i EU, og at overgangsordningene overfor nye EU-land på sikt vil falle bort slik at det blir fri mobilitet av arbeidskraft mellom landene. Disse medlemmer mener at det vil være overraskende hvis Norge ikke makter å dekke arbeidskraftbehovet innenfor denne halve milliarden mennesker. Disse medlemmer viser til ekspertkvoteordningen, der inntil 5 000 høykompetente personer kan komme til Norge fra hele verden hvert eneste år, og at denne kvoten aldri har blitt brukt fullt ut blant annet fordi lønns- og arbeidsbetingelsene for høyt kvalifisert arbeidskraft ikke er spesielt gode i Norge. Disse medlemmer mener at dagens ordninger for arbeidsinnvandring er tilstrekkelige, men ser samtidig at det er et behov for mer strømlinjeformede og effektive prosedyrer.
Disse medlemmer vil vise til at mye av den tidlige arbeidsinnvandringen fra ikke-vestlige land som Tyrkia og Marokko har vist seg å være et rent tapsprosjekt for Europa. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at dårlig integrering av innvandrere i Danmark koster mellom 30 og 50 mrd. kroner i året ifølge Erik Bonnerup, leder av "Tænketanken om udfordringer for Integrationsindsatsen" i Danmark. Disse medlemmer vil videre påpeke at situasjonen i Norge heller ikke er særlig oppløftende, og i Aftenposten 12. juni 2006 kunne vi lese at NHO mener at en reduksjon av arbeidsstyrken med 7 prosent tilsvarer tapet av hele oljeformuen, og at NHO ikke kan utelukke at dette kan skje som en følge av innvandring.
Disse medlemmer viser til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave brøkstillinger for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet og derved kvaliteten i eldreomsorgen.
Disse medlemmer mener at tjenesteimport der utenlandske firma påtar seg arbeid i Norge kan være et alternativ til arbeidsinnvandring, og mener i tråd med en slik tankegang at oppholdstillatelse gitt i forbindelse med arbeid og studier for utlendinger som ikke er omfattet av EØS-avtalen ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Disse medlemmer mener at man i utlendingsloven må kunne stille krav om at arbeidstilbudet som foreligger som grunnlag for søknad for opphold må være av en viss varighet.
Disse medlemmer kan ikke se noen god begrunnelse for hvorfor selvstendig næringsdrivende utenfor EØS-området skal få oppholdstillatelse i Norge for å jobbe her som selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer mener tvert imot at ekspertkvoten er ment å dekke spesielle behov innenfor allerede etablerte bedrifter i Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener retten til å leve sammen med ektefelle og barn er grunnleggende i et liberalt demokrati og at det å bli gjenforent med sin aller nærmeste familie etter at en selv har fått opphold i Norge, må tillates.
For komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er det en selvfølge at arbeidstakere som skal bli i Norge over tid, må få søke om å ta med seg sin nærmeste familie. Disse medlemmer vil presisere at det er en forskjell på å bli gjenforent med ektefelle og barn i forhold til annen familie. Disse medlemmer mener at prosedyrene for å få ektefelle og barn til Norge generelt må bli enklere og raskere, ikke bare for arbeidsinnvandrere. I dag venter mange i flere måneder på familiegjenforening. Disse medlemmer mener det bør vurderes forenklinger og/eller hurtigsporsystemer for gjenforening med ektefelle og barn, uavhengig av om utlendingen kom hit som arbeidsinnvandrer eller asylsøker.
Disse medlemmer vil vise til at mange av dem som får jobb i Norge, ønsker å ha familien med seg. Saksbehandlingstiden for familieinnvandring er lang. Disse medlemmer er kjent med at bedrifter som rekrutterer fra utlandet melder at dette gir økte vanskeligheter ved rekruttering. Å være borte fra familien flere år i strekk, er belastende for dem det gjelder.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen må vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:
"§ 56 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan herunder gi nærmere bestemmelser i forskrift om familiemedlemmers rett til å fremsette søknad etter innreise.
Annet punktum blir tredje punktum.
§ 12 annet punktum skal lyde:
Kongen kan herunder gi nærmere bestemmelser i forskrift om familiemedlemmers rett til innreise i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse."
Disse medlemmer ønsker at det etableres et flerinnreisevisum som gir mulighet til å arbeide både i Norge og utlandet innenfor samme bedrift/virksomhet. Disse medlemmer er kjent med at forutsetningen for tillatelser til arbeid i dag er at opphold og arbeid skal være i Norge. Disse medlemmer etterlyser imidlertid en fleksibilitet i regelverket som gjør det lettere å være ansatt i internasjonale bedrifter og jobbe i flere land.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en tilføyelse i lovforslaget § 23:
"§ 23 første ledd bokstav d annet punktum skal lyde:
Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art, eller dersom utlendingen er ansatt i et internasjonalt selskap."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ville være urimelig med egne ordninger for internasjonale selskaper, og at det vil være praktisk talt umulig å avgrense hvilke selskaper som er internasjonale, og hvilke selskaper som ikke er internasjonale. Disse medlemmer mener tvert imot at næringslivet har blitt såpass internasjonalt at svært mange selskaper vil kunne defineres som internasjonale.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at bedrifter bør kunne forhåndsgodkjennes, slik at faglærte/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt der mens Utlendingsdirektoratet (UDI) saksbehandler søknaden. Det bør innføres et hurtigsporsystem for forhåndsgodkjente bedrifter.
Disse medlemmer er kjent med at dagens forskrift regulerer hvem som er kvalifisert som spesialist for å bli omfattet av ordningen. Disse medlemmer mener at det i større grad bør overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte saker.
Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å få en lovhjemmel som klart åpner for ordninger hvor arbeidsgivere og bedrifter gis større kompetanse ved rekruttering av arbeidskraft.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"§ 23 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan fastsette i forskrift de nærmere vilkårene for at en arbeidsgiver kan ansette en utlending som kan begynne å arbeide før søknaden er ferdigbehandlet."
Disse medlemmer viser til innspill fra enkelte høringsinstanser, og er enig i at det er behov for at både arbeidsinnvandrere og personer som får oppholdstillatelse som familiemedlemmer, i gitte situasjoner kan gis adgang til å reise ut og inn av riket mens en søknad om fornyelse er til behandling. Disse medlemmer ber om at disse høyst relevante spørsmålene tas opp i forbindelse med arbeidet med ny utlendingsforskrift.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny utlendingsforskrift sørge for at familiemedlemmer, på gitte vilkår, gis adgang til å reise ut og inn av riket mens en søknad om fornyet oppholdstillatelse er til behandling."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør innføres et jobbsøkervisum slik at folk utenfor EØS lettere kan få søke jobb i Norge. Søknad om et slikt visum bør kunne behandles på utenriksstasjonene. Disse medlemmer mener det er fornuftig å vurdere et visumsystem som er basert på poeng ut fra språk, arbeidserfaring og utdanning etter modell fra Canada.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en ny type jobbsøkervisum etter modell fra Canada."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de som kommer til landet som arbeidsinnvandrere kjenner sine rettigheter og plikter. Dette medlem mener det er behov for at staten tar større ansvar for å sørge for at alle arbeidsinnvandrere får norskkurs. Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle arbeidsinnvandrere og deres familier får tilbud om norskkurs."