11. Visum
Visum er en tillatelse for innreise og tidsbegrenset opphold. Som utgangspunkt er det visumplikt for borgere av andre land for reise til Norge med mindre det er gjort unntak gjennom visumfrihetsavtaler eller andre internasjonale forpliktelser.
Norge er bundet av de forpliktelser som følger av Schengen-samarbeidet når det gjelder visumpolitikken. En utlending som gis visum for innreise i Norge, vil som utgangspunkt også få adgang til det øvrige Schengen-territoriet.
Departementet viser til at innvandringsregulerende hensyn er et helt sentralt moment ved visumvurderingen. Visuminstituttet er blant annet et virkemiddel for en regulert innvandring og skal bidra til kontroll med hvem som får adgang til riket. Visum er ikke kun en innreisetillatelse, men gir adgang til tidsbegrenset opphold med den klare hovedregel at utlendingen forutsettes å forlate riket når visumtiden utløper. Departementet mener derfor at dette kriteriet bør fremkomme klart av lovteksten. Det sentrale i vurderingen av innvandringsregulerende hensyn er returforutsetningen, dvs. vurderingen av sannsynligheten for at søkeren vil reise hjem etter visumtidens utløp og ikke bli værende i Norge eller i annen del av Schengen-området.
Dersom returforutsetningene tilsier at visum i utgangspunktet ikke bør gis, må det foretas en avveining mot velferdshensyn. Svake returforutsetninger kan delvis oppveies av formålet med besøket til Norge eller andre velferdshensyn.
Hovedprinsippene om visumplikt og visumfrihet fastslås i en egen bestemmelse, jf. lovforslaget § 9.
Gjeldende lov angir ikke noe om vilkårene for å få visum. Reguleringen av dette er fastsatt i forskrift. Det fremkommer heller ikke i dagens lov at det finnes ulike typer visum. Forslaget til nye visumbestemmelser tilsikter ingen endring av gjeldende visumpolitikk, men har til hensikt å skape et mer tydelig lovverk. Et sentralt formål har videre vært å synliggjøre sammenhengen mellom de norske visumreglene og de forpliktelsene som følger av Schengen-samarbeidet.
Vilkårene for å innvilge et "Schengen-visum" (et besøksvisum for inntil tre måneder som vil gjelde for hele Schengen-territoriet), er inntatt i loven, samtidig som det gis hjemmel for at Kongen i forskrift kan gi utfyllende regler.
Det er foreslått en særskilt presisering om at det skal legges særlig vekt på barns behov for kontakt med foreldrene i saker som gjelder besøkskontakt mellom foreldre og barn.
Ordningen med at man etter Schengen-regelverket kan innvilge et visum som bare er gyldig for innreise i Norge (utstederstaten) av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller på grunn av internasjonale forpliktelser, er inntatt i lovforslaget § 11.
Regler om transittvisum, lufthavntransittvisum og nødvisum, er overlatt til forskriftsregulering. Bestemmelsene om vedtaksmyndighet fremgår av lovforslaget § 13.
Departementet mener at det ikke er aktuelt å innføre en ordning med visum for å inngå ekteskap. Gjennom en forskriftsendring som trådte i kraft 1. oktober 2006, fjernet man adgangen til å søke om opphold fra riket for utlendinger som har inngått ekteskap her under et visumopphold. Dersom utlendingen har til hensikt å inngå ekteskap og bosette seg i riket, skal vilkårene for oppholdstillatelse prøves av UDI før det gis rett til innreise.
Komiteen vil understreke at Norge er bundet av de forpliktelser som følger av Schengen-samarbeidet når det gjelder visumpolitikken. Innvandringsregulerende hensyn er et helt sentralt moment ved visumvurderingen. Visum skal bidra til kontroll med hvem som får adgang til riket og innebærer som hovedregel at søkeren forutsettes å forlate riket når visumtiden utløper.
Komiteen støtter at det ikke innføres en ordning med visum for å inngå ekteskap, men at søkere som har til hensikt å inngå ekteskap og bosette seg i riket, må søke oppholdstillatelse før det gis rett til innreise.
Komiteen har merket seg at departementet vil vurdere anvendelsen av garantiordninger i forbindelse med at det fremmes forslag til ny utlendingsforskrift.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med at returforutsetningene er sentralt ved visumvurderingen. Dersom returforutsetningene tilsier at visum i utgangspunktet ikke bør gis, må det foretas en avveining mot velferdshensyn. Flertallet mener at svake returforutsetninger delvis kan oppveies av formålet med besøket til Norge eller andre velferdshensyn.
Flertallet støtter en presisering om at det skal legges særlig vekt på barns behov for kontakt med foreldrene i saker som gjelder besøkskontakt mellom foreldre og barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringen legger opp til for mange smutthull i visumpolitikken. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om klarere bestemmelser på visumområdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i proposisjonen redegjøres for både generelle forhold og individuelle forhold som kan være av betydning for å få Schengen-visum og som skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Disse medlemmer viser til at selv om over 90 prosent av alle visumsøkerne til Norge får positivt svar på sin søknad, er det slik at noen utenriksstasjoner avslår mellom 50 og 55 prosent av søknadene. Dette skyldes i hovedsak utvandringspotensialet i det landet og søkerens tilknytning til hjemlandet. Disse medlemmer er kjent med at noen utenriksstasjoner praktiserer krav om at noen av visumsøkerne, som ut fra en helhetlig vurdering ligger i en gråsone, får krav om at de må bekrefte returen ved å henvende seg ved utenriksstasjonen igjen ved hjemkomst. Dette i kombinasjon med økonomisk garanti fra herboende, gjør at utenriksstasjonen i disse tilfellene kan føre en mer liberal praksis. Disse medlemmer mener at en slik praksis skal etableres ved alle utenriksstasjoner som er i land med et høyt utvandringspotensial. Det vil innebære at herboende med innvandrerbakgrunn lettere kan få besøk av familie og venner. Disse medlemmer viser til at organisasjonen OMOD flere ganger har påvist at avslag på visumsøknader for familie og venner oppleves som en diskriminering og forverrer integreringsarbeidet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at utenriksstasjoner etablerer hensiktsmessige ordninger for oppmøte ved retur i forbindelse med visum, slik at det kan etableres en mer liberal visumpraksis i land med stort utvandringspotensial."
Disse medlemmer viser til at norske statsborgere oppholder seg stadig mer utenlands. Hensikten kan være jobb, studier, forretningsvirksomhet eller ferie. Det er derfor naturlig at flere norske statsborgere får venner eller finner seg livsledsagere i andre land enn Norge. Disse medlemmer mener imidlertid ikke at det norske regelverket og behandlingen av søknader om visum til Norge er tilpasset den nye virkeligheten på dette området. Det dreier seg ofte om en rigid regeltolkning eller lang behandlingstid. Disse medlemmer er kjent med at mange som vil besøke slekt og venner i Norge får avslag på søknad om besøksvisum av "innvandringspolitiske hensyn" - og ikke etter individuell vurdering av søker og vertskap. Disse medlemmer viser til at mange nordmenn blir mottatt med stor gjestfrihet i utlandet, men opplever pinlige avslag når det skal gjøres gjengjeld, fordi visse typer søkere fra visse land utsettes for en kollektiv mistanke om misbruk av ordningen. Disse medlemmer mener slik kollektiv behandling er i strid med liberale - og lovens - krav til individuell behandling. Det er under utvikling et system for økt visumkontroll i Schengen-samarbeidet, men norske myndigheter må uansett føre en visumpolitikk som sikrer individuell og seriøs behandling av søkere, og hvor avslag må begrunnes i individuelle forhold. Disse medlemmer mener det må utvikles rutiner slik at vertskap kan forplikte seg til å bidra til hjemreise, og til å varsle myndighetene når utreise har skjedd.