Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Rolf Jarle Brøske og Torbjørn Hansen, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til proposisjonen, med framlegg om ny lov om meldeplikt ved nedlegging (omstillingslova) og endringar i minerallovgivinga.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den nye omstillingslova skal redusere negative konsekvensar av bedriftsnedlegging for lokalsamfunnet og den enkelte tilsette.

Fleirtalet viser til at den nye omstillingslova inneheld tiltak ved nedlegging av bedrifter. Ved planar om nedlegging av verksemder med fleire enn 30 tilsette, blir det innført ei obligatorisk meldeplikt til fylkeskommunen, noko fleirtalet støtter. Fleirtalet viser til at to alternative grenser for talet på tilsette har vore vurdert, men at dei fleste høyringsinstansane i departementshøyringa meiner at 30 tilsette eller meir vil vere det rette innslagspunktet.

Fleirtalet viser til at meldepliktsperioden er sett til 30 dagar, noko som inneber at eit eventuelt vedtak om å leggje ned bedrifta ikkje kan fattast før minst 30 dagar etter at fylkeskommunen har mottatt meldinga. I denne perioden vil det gå føre seg ein prosess som involverer eigarar, leiing, tilsette og styresmakter. Målet er å vurdere om det er mogleg med vidare drift, eventuelt med nye eigarar, eller andre omstillingstiltak.

Fleirtalet viser til at ei meldepliktsordning vil styrke kontakten og skapa ein ny arena for samarbeid mellom næringsliv og styresmakter, noko som tek vare på omsynet til dei tilsette og lokalsamfunnet.

Fleirtalet viser til at dei tilsette sin innverknad på prosessen blir styrka gjennom ein ny føresegn i arbeidsmiljøloven som gir bedriftseigarar plikt til å gå inn i drøftingar med dei tilsette om overtaking av verksemda, og støtter dette.

Tiltak som dette er eit nytt ledd i den aktive næringspolitikken, og fleirtalet er nøgd med at det gjennom lova blir etablert eit rammeverk som kan gjere det mogleg for levedyktige bedrifter å drive vidare.

Fleirtalet strekar under at informasjon til dei tilsette/tillitsvalde må ivaretakast på ein tilfredsstillande måte også ved eigarskifte, slik at dei kan få ein mulegheit til å koma i dialog med dei nye eigarane på eit tidleg tidspunkt, og slik kunne påverke utviklinga i verksemda.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at lovforslaget (omstillingslova) er Regjeringens forsøk på å innfri alle de valgkampløftene som regjeringspartiene ga i valgkampen i 2005, om å gjeninnføre en ny og sterkere ervervslov.

Disse medlemmer registrerer at lovforslaget ikke innfrir disse valgkampløftene, og deler synet til enkelte høringsinstanser som mener at lovforslaget ikke vil ivareta intensjonene om å bevare lønnsomme arbeidsplasser som er truet av bedriftsnedleggelser.

Disse medlemmer kan ikke se at det er godtgjort at en plikt til å melde fra om en nedleggelse til fylkeskommunen vil kunne bidra til at man i større grad enn i dag får videre drift ved nedleggingstruede bedrifter, eller færre negative konsekvenser for tilsatte og lokalsamfunnet.

Disse medlemmer minner om at det i tråd med den nordiske modellen også i dag er anledning til prosesser mellom bedrift, ansatte, lokalsamfunn og det offentlige, og at slik dialog er vanlig i de tilfeller det ligger til rette for dette. Disse medlemmer mener derfor at loven er unødvendig, og er også bekymret for at loven kan få negative virkninger.

Disse medlemmer understreker at styresmaktene må legge til rette for best mulige rammevilkår for bedrifter og arbeidere. Gode, generelle rammevilkår for næringslivet er det beste virkemiddelet for å sikre sysselsetting og verdiskaping i bedriftene.

Disse medlemmer har vanskelig for å se at Regjeringens forslag til lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsvirksomhet vil medvirke til å forbedre de generelle rammevilkårene for næringslivet og dermed trygge bedrifter og arbeidsplasser. Tvert imot vil forslaget etter alt å dømme først og fremst påføre bedriftene ekstrakostnader og virke mot intensjonen om å trygge arbeidsplassene rundt om i landet. Disse medlemmer understreker at slike ekstrakostnader er særlig tunge å bære for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer støtter Regjeringens egen argumentasjon mot LOs krav om at innslagspunktet for når loven skal virke, skal være bedrifter med 10 ansatte:

"Dette vil etter departementet si oppfatning føre til auka administrativ og økonomisk ressursbruk både for bedriftene og det offentlege i ein grad som ikkje kan forsvarast i forhold til behovet og formålet med ordninga."

Den samme argumentasjon kan etter disse medlemmers syn føres mot hele lovforslaget.

Disse medlemmer merker seg at tall fra offentlige registre antyder at antallet meldinger kan bli ca. 300 årlig. Kostnadene for bedriftene er stipulert til 12 mill. kroner årlig, og kostnadene for fylkeskommunene er stipulert til 4 mill. kroner årlig. Disse medlemmer frykter at loven vil medføre forsinkelser i det som er naturlige og nødvendige omstillinger.

Disse medlemmer ønsker, i stedet for å pålegge bedriftene unødige ekstrakostnader, å legge til rette for at enkeltmennesket og den enkelte virksomhet kan få slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Vi må satse på gründere og entreprenører. Det må bli mindre unødig regelverk og regulering, snarere enn mer.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget til lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsvirksomhet.

Disse medlemmer mener at dersom loven blir vedtatt, er det viktig at den gjøres mer målrettet. Nedleggelse av bedrifter er en del av den kontinuerlige omstillingen av næringslivet, og det er bred enighet om at omstilling er nødvendig. Loven bør derfor gjøre unntak fra meldeplikten for eiere av bedrifter som kan godtgjøre at det ikke finnes noe alternativ til nedleggelse. Slik godtgjørelse kan skje overfor fylkeskommunen i samarbeid med de ansatte. Ordningen bør generelt praktiseres på en smidig måte og i størst mulig grad unngå bruk av gebyr og lignende. Dermed kan en i større grad unngå å påføre bedriftene unødvendige kostnader som svekker verdiskapingen og grunnlaget for arbeidsplassene.

Disse medlemmer mener også at det er viktig at rådighetsforbudet ikke er til hinder for at det inngås salgsavtaler med forbehold om nedleggelse som en forutsetning for gjennomføring av salget.

Komiteen viser til at endringane i minerallovgivinga skal bringe minerallovgivinga i samsvar med EØS-regelverket om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar.

Komiteen sluttar seg til dei føreslegne endringane i minerallovgivinga, som gjennomfører yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EØS på mineralsektoren.