4. Gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2005/68/ EC om gjenforsikring
I høringsnotatet vises det til at det i gjenforsikringsdirektivet forutsettes at et gjenforsikringsselskap bare skal drive gjenforsikringsvirksomhet, og at et slikt selskap ikke kan gis tillatelse til å drive direkte forsikringsvirksomhet. På grunnlag av dette inneholder høringsnotatet et utkast til nytt femte ledd i forsikringsloven § 1-3 hvor det gjøres klart at gjenforsikringsselskaper bare kan overta gjenforsikring.
Under henvisning til at tillatelsen til å utøve gjenforsikringsvirksomhet ikke skal gis for enkelte forsikringsklasser slik som i direkte forsikring, forslås det videre at det i forsikringsloven § 2-1 fjerde ledd presiseres at forsikringsselskaper som gis tillatelse til å drive direkte forsikringsvirksomhet skal gis konsesjon for forsikringsklasser i samsvar med klasseforskriften.
Forsikringsselskaper som innehar konsesjon til å drive direkte forsikring, skal etter direktivet ha adgang til å utøve gjenforsikringsvirksomhet forutsatt at denne aktiviteten er begrenset og at den skjer innenfor tildelte forsikringsklasser. Tillatelse til slik gjenforsikringsvirksomhet anses å ligge innenfor eksisterende konsesjon og utløser ikke plikt til å søke om tilleggskonsesjon. I høringsnotatet foreslås en endring av ordlyden i forsikringsloven § 1-3 første og annet ledd som er ment å klargjøre dette.
Etter Regjeringens vurdering er de foreslåtte endringene i høringsutkastet hensiktsmessige for å gjennomføre gjenforsikringsdirektivet i norsk rett. Regjeringen foreslår endringer i forsikringsloven i tråd med dette. Det vises til forlag til endring i forsikringsloven § 1-3 og § 2-1.
Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Regjeringen legger videre opp til at Kongen gis adgang til å gi overgangsregler.
Etter gjenforsikringsdirektivets artikkel 15(1) skal hjemlandets myndigheter ha ansvaret for det finansielle tilsynet med gjenforsikringsselskapet, herunder tilsynet med selskapets virksomhet i utlandet gjennom filial og ved grenseoverskridende virksomhet. Dersom vertslandets myndigheter har grunn til å tro at selskapets aktiviteter påvirker selskapets finansielle soliditet skal de informere hjemlandets myndigheter. Hjemlandets myndigheter skal avgjøre om gjenforsikringsselskapet opererer i overensstemmelse med direktivreglene. På den bakgrunn foreslår Regjeringen at ordlyden i kredittilsynsloven § 1 endres slik at gjenforsikringsselskaper nevnes eksplisitt.
Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i forsikringsloven § 1-3 og § 2-1, og endring i kredittilsynsloven § 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forstår lovforslaget slik at det ikke medfører noen endring i forhold til muligheten for norske selskaper til å kjøpe reassuranse i tredje land, selv om reassuransen da plasseres i et gjenforsikringsselskap som ikke er underlagt offentlig tilsyn i sitt hjemland. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Finansnæringens Hovedorganisasjons høringsinnspill der organisasjonen presiserer viktigheten av at denne valgmuligheten ikke forringes i forhold til dagens situasjon.