4.1 Gjeldende rett

Sikkerhetsloven § 2 første ledd fastsetter at loven gjelder forvaltningsorganer. Som forvaltningsorgan menes ethvert organ for stat eller kommune. I henhold til § 2 annet ledd gjelder loven også ethvert rettssubjekt som ikke er et forvaltningsorgan og som er leverandør av varer eller tjenester til et forvaltningsorgan i forbindelse med en sikkerhetsgradert anskaffelse.

Kongen kan i medhold av § 2 tredje ledd bestemme at loven helt eller delvis også skal gjelde for ethvert annet rettssubjekt, herunder enkeltpersoner, foreninger, stiftelser, selskaper og privat og offentlig næringsvirksomhet, dersom:

• rettssubjektet eier eller på annen måte har kontroll over eller fører tilsyn med skjermingsverdig objekt, eller

• et forvaltningsorgan gir rettssubjektet tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.

I proposisjonen vises det til Ot.prp. nr. 49 (1996- 1997) side 27, angående bakgrunnen for en regel om private rettssubjekter og for å utforme en fullmakt til Kongen på området.

I høringsuttalelsen fra Olje- og energidepartementet heter det om personkontroll i forbindelse med skjermingsverdige objekter følgende:

"En rekke slike objekter vil i det daglige fremstå som vanlige sivile anlegg med en betydelig trafikk. OED kan vanskelig se det gjennomførbart at alle som får befatning med f.eks. et viktig kraftforsyningsanlegg, raffineri eller tankanlegg for drivstoff skal sikkerhetsklareres. Det må være oppdragets art og de opplysninger og ressurser som vedkommende får eller kan få tilgang til som må være det avgjørende. Forutsatt at regelverk og praksis utformes fornuftig og gjennomførbart, har vi imidlertid ikke noe imot at det etableres en slik hjemmel for slik klarering.

Forsvarsdepartementet slutter seg til denne uttalelsen, og påpeker at de forhold som OED framhever, nettopp er årsaken til at den nærmere tillempning av personellsikkerhet ifm tilgang til skjermingsverdige objekter bør reguleres i forskrifter tilpasset situasjonen for det enkelte objekt eller de enkelte objektskategorier."

Kongens fullmakt er delegert til Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementets avgjørelse er et enkeltvedtak, som kan påklages til Kongen i statsråd.

4.2 Arbeidsgruppens forslag

Det er i enkelte sektorer et omfattende privat eierskap av objekter som vil kunne være skjermingsverdige. Det er grunn til å anta at omfanget vil kunne øke i framtiden. Følgende ble uttalt av arbeidsgruppen:

"Arbeidsgruppen mener derfor at sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter i utgangspunktet bør gjelde også for private rettssubjekter som eier eller råder over et skjermingsverdig objekt."

Arbeidsgruppen foreslo derfor at sikkerhetsloven § 2 annet ledd endres slik at den omfatter rettssubjekt som ikke er et forvaltningsorgan, og der rettssubjektet eier eller råder over skjermingsverdig objekt. Videre foreslo arbeidsgruppen at Kongen kan bestemme at forvaltningsorgan eller annet rettssubjekt som faller inn under lovens virkeområde, likevel helt eller delvis skal være unntatt fra lovens bestemmelser når det foreligger særlige grunner for det, og at det i slike tilfeller kan fastsettes særlige regler. Det ble videre foreslått at Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis også skal gjelde for ethvert annet rettssubjekt, herunder enkeltpersoner, foreninger, stiftelser, selskaper og privat og offentlig næringsvirksomhet som av et forvaltningsorgan gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.

4.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansenes merknader til den foreslåtte utvidelsen av virkeområdet til sikkerhetsloven knytter seg først og fremst til en manglende utredning av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser utvidelsen vil ha for private objekteiere. Noen høringsinstanser reiser generelle rettssikkerhetsspørsmål knyttet til forslaget, og særlig hvilke konsekvenser forslaget vil kunne få for arbeidstakere som er utenlandske statsborgere.

En gjennomgang av høringsinstansenes merknader er gitt i pkt. 4.3 til Ot.prp. nr. 21 (2007-2008).

4.4 Departementets vurdering

De senere år har flere statlige virksomheter blitt skilt ut som egne selskaper. Flere av disse virksomheter ivaretar viktige oppgaver innenfor kritisk infrastruktur. I tillegg er det en rekke private virksomheter som på grunn av sin viktighet må sies å utgjøre en del av vitale nasjonale interesser. Departementet deler derfor den vurdering at det i enkelte sektorer er et omfattende privat eierskap av objekter som vil kunne være skjermingsverdige. Det er videre grunn til å anta at omfanget av det private eierskap vil kunne øke i framtiden.

Sikkerhetsloven § 2 tredje ledd fastsetter allerede i dag at loven helt eller delvis også kan gjøres gjeldende for ethvert annet rettssubjekt, herunder enkeltpersoner, foreninger, stiftelser, selskaper og privat og offentlig næringsvirksomhet, dersom:

• rettssubjektet eier eller på annen måte har kontroll over eller fører tilsyn med skjermingsverdig objekt, eller

• et forvaltningsorgan gir rettssubjektet tilgang til sikkerhetsgradert informasjon.

Etter departementets oppfatning gir dette et tilstrekkelig grunnlag i dag for å gi sikkerhetsloven anvendelse på de enkelte private rettssubjekter som har eierskap til skjermingsverdige objekter. Ved at det ved enkeltvedtak skal tas stilling til om et privat rettssubjekt skal omfattes av sikkerhetsloven, vil det for hvert enkelt tilfelle kunne foretas en interesseavveining, herunder hvilke økonomiske, administrative og sosiale konsekvenser som en anvendelse av sikkerhetsloven på rettssubjektet vil få. Departementet fremmer derfor ikke et lovforslag om endringer av sikkerhetslovens virkeområde.