1. Hovedinnholdet i proposisjonen
Proposisjonen inneholder forslag til endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) kapittel 5 om objektsikkerhet. Formålet med forslaget er å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhetstiltak for å beskytte skjermingsverdige objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. Forslaget bygger på rapporten "Forebyggende sikring av objekter mot terror- og sabotasjehandlinger" fra en interdepartemental arbeidsgruppe og på arbeidsgrupperapporten "Grenseland mellom rettssikkerhet og personellsikkerhet", jf. Ot.prp. nr. 59 (2004-2005) om lov om endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste. Forslaget tar også hensyn til anbefalingene fra det utvalg som i 2004 ble oppnevnt av regjeringen for å utrede sikring av landets infrastruktur (Infrastrukturutvalget), jf. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst. Utredningen er nærmere omtalt i proposisjonens pkt. 2.5.
Departementet foreslår at hvert enkelt departement utpeker skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde. Utvelgelse av skjermingsverdige objekter skal skje på grunnlag av en skadevurdering, som særlig skal ta hensyn til objektets betydning for sikkerhetspolitisk krisehåndtering og forsvar av riket, betydning for kritiske funksjoner for det sivile samfunn, symbolverdi, og mulighet for å utgjøre en fare for miljøet eller befolkningens liv og helse. Det foreslås at objekteier plikter å foreslå overfor vedkommende departement hvilke objekter som er skjermingsverdige.
Departementet foreslår at skjermingsverdige objekter klassifiseres MEGET KRITISK, KRITISK eller VIKTIG ut fra de skadefølger redusert funksjonalitet, skadeverk, ødeleggelse eller rettsstridig overtakelse kan få for rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Det foreslås videre at objekteiers plikt i dag til å beskytte eget skjermingsverdig objekt utvides til en plikt til å beskytte objektet med sikkerhetstiltak som skal bestå av barrierer, deteksjon, verifikasjon og reaksjon som tilfredsstiller visse minimumskrav avhengig av objektets klassifisering.
Departementet foreslår at sektorlovgivningen skal regulere de detaljerte beskyttelsestiltak for skjermingsverdige objekter, mens sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsklarering gis anvendelse for personer som skal gis tilgang til skjermingsverdige objekter klassifisert MEGET KRITISK eller KRITISK. Det foreslås at Kongen gis fullmakt til å fastsette nærmere regler om hvem som skal avkreves sikkerhetsklarering for de nevnte skjermingsverdige objekter. Samtidig foreslås det en innstramming i bruken av sikkerhetsklarering i forhold til skjermingsverdig informasjon ved at det oppstilles krav om at vedkommende skal gis tilgang til skjermingsverdig informasjon dersom klareringsprosess skal igangsettes.
Sikkerhetsloven omfatter forvaltningsorganer. Den omfatter også ethvert annet rettssubjekt som er leverandør av varer eller tjenester til et forvaltningsorgan i forbindelse med en sikkerhetsgradert anskaffelse. Det kan ved enkeltvedtak bestemmes at private rettssubjekter skal omfattes av sikkerhetsloven. Det har vært vurdert om sikkerhetslovens virkeområde generelt bør utvides til private rettssubjekter. Departementet har kommet til at dagens ordning inntil videre bør opprettholdes, hvilket også er i samsvar med Infrastrukturutvalgets anbefaling (jf. ovennevnte NOU 2006:6, side 82-83). Det fremmes derfor ikke forslag om endring av sikkerhetslovens virkeområde i denne proposisjonen.