Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser til Ot.prp. nr. 10 (2007-2008), og er enig med Regjeringen i at barn som er vitne til vold, etterlatte og søsken til drapsofre og mennesker som får personskade på grunn av alvorlige trusler, skal gis rett til voldsoffererstatning. Dessverre blir altfor mange mennesker i vårt samfunn utsatt for vold, ikke minst fra sine nærmeste. Det må ikke herske noen tvil om at samfunnet ser svært alvorlig på vold i nære relasjoner. For å gi voldsofre nødvendig bistand og beskyttelse, foreslår Regjeringen at ofrene sikres rett til erstatning. Også barn som er vitne til vold skal få erstatning. Derfor mener komiteen at forbedrede erstatningsordninger for barn er et viktig ledd i arbeidet for å styrke barns rettslige stilling her i landet.

Komiteen mener at det er liten eller ingen forskjell mellom fysisk vold og trusler om fysisk vold. For eksempel for et barn, er en trussel om vold minst like reell som selve anvendelsen av vold. Trussel om vold kan etterlate alvorlige skader på barnets psykiske helse og mentale utvikling. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen foreslår å utvide grunnlaget for voldsoffererstatning fra å omfatte straffbare handlinger til trusler om straffbare handlinger. Komiteen er videre enig i at ofre for menneskehandel også må bli omfattet av voldsoffererstatningen.

Komiteen er svært fornøyd med at endringsforslagene legger opp til en liberalisering av anmeldelseskravet. Komiteen støtter at det legges opp til at praksisen ikke kan være så streng at anmeldelse skal være "uten opphold" slik at dette blir en prinsippsak. Det er ikke slik at det første et offer for vold eller trusler om vold tenker på, er å oppsøke nærmeste politistasjon for anmeldelse av saken. Regjeringen foreslår nå at for å få erstatning etter voldsoffererstatningsloven trenger ikke anmeldelsen til politiet, i disse omtalte sakene, lenger å foretas med en gang. Dette vil bety at flere vil kunne få krav på erstatning. Komiteen ønsker denne liberaliseringen velkommen.

Komiteen mener generelt det er viktig å styrke ofrenes stilling. De foreslåtte endringene i voldsoffererstatningsloven viser at samfunnet ønsker å imøtekomme mennesker i sårbare situasjoner på en bedre måte, herunder kvinner som utsettes for voldtekt, og barn som har vært utsatt for eller vitne til vold og overgrep i oppveksten. Komiteen vil påpeke at opplevd vold ofte virker traumatiserende og at dette er en viktig begrunnelse for at samfunnet skal akseptere at ofre ikke umiddelbart etter voldshandling og/eller skade, er i stand til å søke voldsoffererstatning.

Komiteen har forståelse for at et voldsoffer i noen tilfeller vil kvie seg for å begjære straff siden voldsutøveren i mange tilfeller vil være i nær slekt med offeret. Det oppstår derfor en sterk lojalitetskonflikt dersom offeret må begjære straff for å få erstatning. Regjeringen foreslår å sløyfe dette kravet i disse her omtalte sakene. Komiteen ønsker også dette forslaget velkommen.

Komiteen er opptatt av å bekjempe vold i nære relasjoner. Temaet er svært tabubelagt, men desto viktigere er det at det settes inn tiltak særlig rettet mot kvinner og barn, for å skape større bevissthet om de rettigheter man har og hvor grensene går for hva som er akseptabel atferd overfor dem. Det er uakseptabelt og samfunnet må trappe opp innsatsen og aksjonere når det trygge hjemmet blir omgjort til et marerittlignende oppholdssted og "fengsel". Komiteen mener politiets innsats på dette feltet er svært viktig for å kunne avdekke vold i nære relasjoner og bidra til at ofrene får nødvendig oppfølging og bistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at et prøveprosjekt med "Støttesenter for fornærmede" lokalisert til Politihuset i Trondheim, er blitt evaluert med svært positivt resultat.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øremerke 12 mill. kroner til etablering av slike støttesentra i alle landets politidistrikter.

Komiteen er meget fornøyd med at det innføres en særskilt foreldelsesregel for barn og unge. Mange barn og unge vil kvie seg for å anmelde voldsutøvelsen, eller kan være hindret i å gjøre det på grunn av sin unge alder. Det samme gjelder søknad om voldsoffererstatning. Det er derfor svært positivt at Regjeringen foreslår at det er tilstrekkelig at søknaden om erstatning fremsettes før skadelidte fyller 21 år.

Komiteen er tilfreds med at Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda for voldsofre, som behandler søknadene, skal gis en skjønnsmessig adgang til å dekke utgifter til innhenting av dokumentasjon. Komiteen mener dette vil bidra til å minske antall saker som må avslås på grunn av mangel på bevis.

Komiteen har merket seg at voldsoffererstatningens øvre grense er 20 G. Komiteen har merket seg at i de tilfeller der det er flere ofre for samme hendelse, er det i dag slik at de skadelidte må dele erstatningen seg imellom. Komiteen er av den oppfatning at bestemmelsen kan virke urimelig i enkelte tilfeller, for eksempel når det er flere mindreårige søsken som er etterlatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, anmoder derfor departementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av ordningen.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av voldsoffererstatningsordningen."

Flertall viser til behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007-2008) og til det oversendte forslaget der Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med fornyet vurdering av voldsoffererstatningsloven § 11 og forslag som hensyntar situasjoner hvor det er flere ofre/etterlatte og i den forbindelse også gjøre en vurdering av om slik erstatning skal være en individuell rettighet. Flertallet er tilfreds med svaret fra justisministeren i budsjettdebatten der statsråden uttaler at han har til hensikt å komme tilbake med forslag til endringer i § 11 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2008 og som fanger opp problemstillingen i det oversendte forslaget.

Flertallet mener at det bør være mest mulig samsvar mellom den erstatning domstolen idømmer og den som faktisk utbetales gjennom den offentlige voldsoffererstatningsordningen i de tilfeller der gjerningspersonen er ubemidlet og ikke har økonomisk evne til å gjøre opp for seg.

Flertallet viser til høring i saken der representanten for Advokatforeningen tok opp spørsmål vedrørende hvilket regelverk som skal anvendes på søknad om voldsoffererstatning. Flertallet har merket seg at det er to alternativer; reglene på skadetidspunktet eller reglene på tidspunktet for søknad om voldsoffererstatning. Advokatforeningen viste videre til trygdelovgivningen der for eksempel søknad om uførepensjon blir vurdert etter reglene på søknadstidspunktet, selv om reglene som gjaldt på det tidspunktet uførheten inntrådte, ville gitt lavere utbetaling til søker. Flertallet mener dette er en høyst relevant problemstilling siden lovforslaget på flere punkter vil utvide fristen for å fremsette krav om erstatning, noe som betyr at søknad om voldsoffererstatning kan fremmes på et senere tidspunkt enn tidligere. Flertallet erkjenner at det også for voldsofre kan være snakk om senskader og mener også slike ofres rettigheter blir bedre ivaretatt gjennom de foreslåtte endringene i søknadsfrister.

Flertallet har merket seg justisministerens svar til komiteen der statsråden gir en veiledning i hvordan loven kan utformes, men likevel ber om forståelse for at departementet trenger mer tid for å kunne gjøre en vurdering av de ulike sakstypene som berøres av dagens erstatningstak på 20 G. Flertallet har registrert justisministerens klare vilje til å rydde opp i dagens urimelige utslag av gjeldende lovverk. Med bakgrunn i dette imøteser flertallet en fullstendig gjennomgang av de forhold som er berørt i svarbrevet samt at aktuelle problemstillinger vil munne ut i konkrete forslag som kan sluttbehandles i Stortinget vårsesjonen 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glade for at man får en utvidelse av ordningen med voldsoffererstatning. For disse medlemmer er det viktig at de som er utsatt for kriminalitet, ikke blir ytterligere skadelidende. Slik disse medlemmer ser det, er offer noe man ufrivillig blir, mens det å begå vold eller kriminalitet er noe en velger å gjøre. Derfor er samfunnets viktigste oppgave i denne sammenheng å ivareta ofrene.

Disse medlemmer viser til at mange gjerningsmenn dessverre ikke har penger eller verdier. Resultatet er derfor alt for ofte at man ikke får den erstatningen som man er tilkjent ved dom. Likeledes at det tar lang tid og man må gjennom en krevende prosess før man kan få sin erstatning. Dette er uheldig når man ser at mange ofre sliter med problemer etter å ha vært utsatt for vold og overgrep. Disse medlemmer mener samfunnet har et særlig ansvar for at den som ufrivillig er et offer ikke blir taper i dobbelt forstand, slik situasjonen ofte er i dag.

Disse medlemmer ønsker derfor at staten i slike saker skal forskuttere det idømte erstatningsbeløpet, der dette er fastsatt i dom, og kreve beløpet i regress overfor den dømte. Offeret vil dermed ikke bli unødig skadelidende og overgriperen vil ikke slippe unna sitt ansvar. Dette betyr at voldsoffererstatningen dermed ikke skal kunne settes under det idømte erstatningsbeløp. Disse medlemmer foreslår at det inntas en slik klar regel i lovens § 11.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 11 første ledd skal lyde:

§ 11. Forhold til rettskraftig dom og nedre grense for erstatning

Hvor det foreligger rettskraftig domsavsigelse som fastsetter erstatningsbeløp for skadelidende, kan man ikke utbetale lavere erstatningsbeløp enn det som følger av dommen."

Disse medlemmer mener videre at man ikke i forhold til forsettlige straffbare handlinger bør kunne nedsette erstatningsbeløpet etter bestemmelsen i skadeserstatningsloven § 5-2, og fremmer derfor forslag til endring av denne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov om skadeserstatning skal § 5-2 nytt annet ledd lyde:

§ 5-2. (lemping og erstatningsansvar)

Lemping av erstatningsansvar etter denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom grunnlaget for erstatningen er en forsettlig straffbar handling."

Disse medlemmer vil fremheve at det bærende prinsipp bør være likebehandling av skadelidende og ofre. Dette er uforenelig med at man setter en grense på 20 G i forhold til hvert skadetilfelle. Grensen på 20 G innebærer at en vil få en urimelig og tilfeldig forskjellsbehandling ut fra om det er en eller flere skadelidte pr. skadetilfelle. Det finnes eksempel på at ofre, på grunn av denne regelen, ikke får den erstatning de burde få, f.eks. fordi man er flere søsken i en voldssak. I den sammenheng vises det for øvrig til Advokatforeningens uttalelser i forbindelse med justiskomiteens høring den 4. desember 2007. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Någjeldende § 11 første ledd oppheves."

Disse medlemmer vil fremheve at man skal kreve regress for hele beløpet skadevolder er ansvarlig for. Dette skal være hovedregelen og derfor bør bestemmelsen i § 15 annet ledd brukes med varsomhet. I forhold til spørsmålet om regress bør en imidlertid forholde seg til hva som ville være rimelig og riktig ut fra alminnelige erstatningsrettslige regler. I denne sammenheng er det dog viktig å vise til disse medlemmers forslag foran om å fjerne lempningsadgangen i skadeserstatningsloven § 5-2 i forhold til forsettlige straffbare handlinger.

Disse medlemmer ønsker å utrede om staten også i andre saker enn de som faller inn under denne loven, skal kunne forskuttere idømt erstatning for så å søke regress hos den dømte. Eksempel kan være hvor en person har blitt usatt for grov svindel og taper alle sine penger, med følge at man må gå fra gård og grunn. Et annet eksempel er hvor en brannstifter har tent på huset du og din familie bor i. Dersom man ikke har forsikring vil man ofte stå på bar bakke og en erstatning man er tilkjent vil ha liten betydning om skadevolder ikke har midler. Disse medlemmer viser til at staten har ressurser og verktøy skadelidte ikke har og derfor lettere kan inndrive sine krav.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme nødvendige forslag i forhold til om staten også i andre saker enn de som faller inn under voldsoffererstatningen, skal ha en ordning hvor staten forskutterer erstatningsbeløpet og deretter krever regress. Regjeringen melder tilbake til Stortinget på egnet måte i egen sak."

Disse medlemmer viser til høringsuttalelsene fra Advokatforeningen i forbindelse med komiteens høring den 4. desember 2007. Der ble forholdet til ikrafttredelse problematisert og hvilken virkning dette vil ha på handlinger begått før lovendringen trer i kraft. Grunnlovens § 97 er satt til beskyttelse av den enkelte borger mot overgrep fra staten. Disse medlemmer mener klart at Grunnloven § 97 om forbud mot tilbakevirkende kraft derfor ikke rammer forslag som er til gunst for den enkelte borger så fremt det ikke fører til økt byrde for en annen borger. Her er det eventuelt staten som får økt kostnad. Disse medlemmer vil vise til straffelovens § 3 annet ledd hvor man utleder at dersom straffeloven har blitt endret skal man legge til grunn det som er mest gunstig for den tiltalte.

Disse medlemmer vil for øvrig presisere at det er utenkelig at noen spekulerer i å bli utsatt for vold ut fra hvilke lovregler som eventuelt skulle gjelde.

Disse medlemmer mener på den bakgrunn at samtlige endringer i denne lov skal komme til anvendelse på søknader som innkommer etter lovens ikrafttredelse, og fremmer følgende forslag:

"Ikraftsetting og overgangsregler

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Endringer i denne lov kommer til anvendelse i de tilfeller der det etter endringslovens ikrafttredelse fremsettes søknad om voldsoffererstatning."