Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, vil vise til at Regjeringen foreslår å lovfeste utvidet adgang til registrering i DNA-registeret.

Komiteen vil understreke at DNA er et effektivt redskap for å oppklare flere forbrytelser. Etter komiteens syn vil en økt oppdagelsesrisiko for personer som begår kriminalitet, særlig gjengangere, føre til at kriminaliteten også går ned. Erfaringer fra Storbritannia viser at utvidet adgang til registrering kan effektivisere etterforskingen og frigi politiressurser. Spesielt har komiteen merket seg tallene for vinningskriminalitet, hvor oppklaringsprosenten i Storbritannia har økt betydelig. Dette er en utvikling vi også trenger i Norge. Denne typen "hverdagskriminalitet" bør vi håndtere bedre hvis politiet skal opprettholde sin høye tillit i befolkningen.

Komiteen vil vise til at den generelle utvidelsen går ut på at enhver som ilegges straff (bot, fengsel, forvaring med videre) for en handling som kan medføre frihetsstraff, kan registreres i DNA-registeret. Likevel vil komiteen understreke at registreringen først vil skje når straffesaken er endelig avgjort. Det er etter komiteens syn av stor betydning at forslaget er i tråd med anbefalingen fra DNA-utvalgets flertall, og har fått stor tilslutning i høringen.

Komiteen vil understreke at registeret vil fungere som et identitetsregister, slik at DNA-spor fra et åsted kan sammenlignes med DNA-prøver i registeret. Likevel er det etter komiteens syn av stor betydning for å ivareta viktige personvernhensyn og å hindre fare for misbruk av DNA-prøven, at man i forslaget ikke går inn for å oppbevare biologisk materiale etter at DNA-avtrykket er tatt. DNA-avtrykket består kun av en tallrekke, unik for hver person. Komiteen vil derfor i likhet med DNA-utvalget og høringsinstansene understreke at personvernhensyn ikke vil være et ankepunkt mot utvidelsen av registeret.

Komiteen er tilfreds med at det skal utarbeides retningslinjer om hvem som bør og ikke bør registreres. Komiteen er opptatt av at man når det skal bli tatt stilling til hvor langt man skal gå i å ta i bruk registreringsadgangen som lovendringen åpner for, balanserer hensynet til å bruke DNA som et effektivt redskap for å bekjempe kriminalitet. Komiteen mener at det ikke er naturlig å registrere alle typer kriminalitet som medfører frihetsstraff i DNA-registret, eksempel på dette er brudd på vegtrafikkloven. Komiteen er også enig i departementets vurdering om at dagens regler knyttet til sporregistret videreføres, og at man i utformingen av regelverket sørger for at personer som ikke har tilknytting til en uoppklart straffesak heller ikke blir registrert i sporregisteret.

Komiteen har merket seg at departementet har gitt uttrykk for at øvrige regler om behandling av personopplysninger knyttet til DNA-registrering, herunder søk, oppbevaring og sletting med videre, på sikt vil bli tatt inn i forslaget til politiregisterlov, som er under forberedelse. Komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet med politiregisterlovgivning ikke forsinker innføring av en mer aktiv bruk av DNA som etterforskningsverktøy. Komiteen merker seg at departementet frem til da vil forholde seg til at reglene om DNA-registrering står i straffeprosessloven og i påtaleinstruksen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er enig med det framlagte forslag i forhold til å ikke oppbevare biologiske spor. Det er grunn til å ta på alvor at selv om vi nå hadde laget regler for bruk av dette biologiske materialet, så kan lovgiver senere endre disse forutsetningene. Dette kan da føre til en endring i forhold til de forutsetninger vi i dag legger til grunn ved denne lovutvidelsen. Flertallet er også kjent med at teknologien om noen år kan være forbedret slik at man kan registrere flere markører på DNA-molekylet, og at det kan argumenteres for at man bør oppbevare biologiske spor i en effektivitets sammenheng. Allikevel mener flertallet at hensynet til personvernet veier tyngre.

Komiteen er kjent med at det er satt ned ei arbeidsgruppe av Politidirektoratet som skal se på hvordan analysearbeidet skal organiseres etter utvidelsen av DNA-registreringen. Komiteen vil påpeke at man videre i arbeidet med dette også bør vurdere behovet for å legge til rette et utdanningsløp i Norge slik at man kan ivareta den nødvendige kompetansen man trenger nasjonalt. Komiteen er kjent med at Universitetet i Tromsø har planer for et slikt løp som også inneholder et rettsgenetisk laboratorium. Dette kan også gi en sunn akademisk konkurranse relatert til forskning, utdanning og effektiv drift. Et fagmiljø nummer to vil også gi grunnlag for en alternativ norsktalende sakkyndigfunksjon, (second opinion). Man ser en trend i andre land at til dette blir tatt mer i bruk. Det kom også fram under høringen om lovforslaget at man kunne være operativ i løpet av neste år i Tromsø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at man også på denne måten sikrer å ha god nok analysekapasitet i offentlig regi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil bemerke at det må være faglige kriterier som skal legges til grunn når det vurderes hvem som skal ha adgang til å foreta DNA-analyser. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen sørger for at RMI akkrediteres snarest mulig og at øvrige akkrediterte laboratorier gis anledning til å foreta slike analyser.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det til en hver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet knyttet til rettsmedisinske analyser. Komiteen vil også fremheve viktigheten av at denne typen analyser har god kvalitet og utføres på en slik måte at de ivaretar de viktige rettssikkerhetsmessige hensyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener også at man på et prinsipielt grunnlag skal holde straffesakskjeden under offentlig regi.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette også gjelder håndtering og analyse av DNA som et potensielt bevis i en straffesak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at man på prinsipielt grunnlag skal holde selve straffesakskjeden under offentlig regi, herunder selve innhentingen av DNA som potensielt bevis i en straffesak. Selve analysen av spormaterialet bør derimot kunne foretas av andre akkrediterte laboratorier, basert på faglige kriterier som naturlig nok må følge de tilsvarende regler for personvern som gjelder laboratorier som er offentlig eide.

Komiteen mener det er behov for å etablere et eget etterforskningsregister der man etter nærmere angitte vilkår kan registrere DNA-profiler fra personer som er siktet for visse typer grove straffbare handlinger. Disse profilene skal deretter regelmessig kunne søkes mot identitets- og sporregistret. Det er allerede i dag mulig å samle inn biologiske spor basert på mistanke i en konkret sak for så å søke etter treff i sporregistret. Det er imidlertid betydelig variasjon med hensyn til tidspunkt og rekkefølge for innsending og registrering av spormateriale i en sak. Dette medfører at man risikerer å overse rette gjerningsperson til tross for at man allerede sitter på relevant spormateriale i andre saker. Komiteen mener at et etterforskningsregister vil fjerne en slik risiko, samtidig som man kan sørge for at siktedes profil fortløpende og regelmessig sammenlignes med spormateriale som kommer inn i tidsrommet fra siktelse og til eventuell rettskraftig dom. Ved en rettskraftig avgjørelse i retten skal man fjerne profilen fra etterforskningsregisteret, enten ved at man ved dom kommer over i identitetsregistret eller ved frifinnelse/henleggelse fjernes fra registeret. En slik mulighet kan innebære en betydelig forenkling av etterforskningen og på sikt bidra til å øke oppklaringsprosenten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å presisere at dette ikke vil innebære noen økning av antall prøver som skal tas og DNA-profiler som skal framstilles. Flertallet vil også påpeke at dette baserer seg på de erfaringer Sverige har gjort. De vedtok opprinnelig et forslag ganske likt det komiteen har til behandling nå, men så raskt behovet for, og fikk vedtatt et utredningsregister tilsvarende det som her skisseres.

Komiteen ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med en egen sak om å opprette et etterforskningsregister.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Dokument nr. 8:61 (2006-2007) og de begrunnelser som der gis for forslaget om å legge til rette for økt analysekapasitet for DNA, styrket nasjonal kompetanse og økt oppklaring av kriminalitet ved at andre enn offentlige aktører gis mulighet til dette, slik tilfellet er i flere sammenliknbare land. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må legges til rette for at flere aktører kan utføre denne type analysearbeid, da det er svært tvilsomt om de midlene som bevilges til økt satsing på DNA i etterforskningen og den kapasitet som i dag finnes på feltet, vil være tilstrekkelig til å innfri de ambisjonene som et samlet storting har på dette området.

Disse medlemmer viser også til at flere aktører er viktig for å bidra til at sektorens samlede ressurser utnyttes mer effektivt, at unødig bruk av varetektsfengsling reduseres og for å være et faglig "korrektiv" som øker rettssikkerheten. Disse medlemmer legger videre til grunn at flertallet ved behandlingen av Dokument nr. 8:61 (2006-2007) la til grunn en besynderlig argumentasjon da det ble vist til at myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skal være en offentlig oppgave. Disse medlemmer legger igjen til grunn at spørsmålet om hvem som skal analysere DNA, er et annet spørsmål enn spørsmålet om bruk av myndighetenes strengeste tvangsmidler. Dette er et prinsipielt standpunkt som disse medlemmer vil anta deles av Stortinget for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser avslutningsvis til sine merknader knyttet til regjeringspartienes stempling av allerede eksisterende fagmiljøer, som f.eks. GENA i Stavanger. Disse medlemmer reagerer på betegnelsen av dette miljøet som "kommersielle interesser" som underforstått ikke følger angitte lover og regler for personvern, rettssikkerhet og faglige krav som burde være utgangspunktet for enhver diskusjon om analysekapasitet.