Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per Egil Evensen, Gjermund Hagesæter, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Hydro og Statoil 18. desember 2006 inngikk en integrasjonsavtale om sammenslåing av sine petroleumsvirksomheter, at statens eierandel som følge av dette ville bli ca. 62,5 prosent i det sammenslåtte selskapet, og at Stortingets flertall under behandlingen av St.prp. nr. 60 (2006-2007) om sammenslåing av Hydro og Statoil, vedtok å øke eierandelen til 67 prosent.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 60 (2006-2007) vedtok at statens eierandel i StatoilHydro ASA over tid skal økes fra 62,5 prosent til 67 prosent, jf. Innst. S. nr. 243 (2006-2007). Flertallet vil videre vise til Stortingets beslutning fra 2001 om minst 67 prosent statlig eierandel i Statoil, samt St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Flertallet vil understreke viktigheten av at staten over tid øker sin eierandel i StatoilHydro ASA til 67 prosent, slik at statens intensjoner om statlig eierandel i forbindelse med børsnoteringen av Statoil i 2001 opprettholdes også for det sammenslåtte selskapet StatoilHydro ASA.

Flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med børsnotering og delprivatisering av Statoil i juni 2001 endret den tidligere petroleumsfondsloven som følge av at inntekter fra salg av aksjer i Statoil i loven ikke var definert som del av Statens petroleumsfonds inntekter, jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 102 (2000-2001). Kjøp av aksjer er imidlertid ikke nevnt i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond (pensjonsfondsloven), noe som bl.a. må ses i sammenheng med at denne problemstillingen ikke var aktuell i forbindelse med delprivatiseringen av Statoil i 2001. Flertallet vil peke på lovforslaget fremmet i Ot.prp. nr.79 (2006-2007) om lov om endringer i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond innebærer en symmetrisk behandling av kjøp og salg av aksjer, noe som krever at lovens definisjon av netto finanstransaksjoner utvides til også å omfatte statens kjøp av aksjer i det sammenslåtte selskapet StatoilHydro ASA.

Flertallet vil også vise til at kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA i henhold til lovforslaget vil finansieres av midler som ellers hadde vært overført Statens pensjonsfond - Utland. Motstykket til denne investeringen er avkastning i form av utbyttebetalinger i framtiden, og som etter loven er en del av kontantstrømmen som overføres Statens pensjonsfond - Utland.

Flertallet vil på denne bakgrunn slutte seg til forslagene i Ot.prp. nr. 79 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Stortinget også i 2001 behandlet eierskapet i Statoil og vil særskilt understreke merknaden i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som da uttalte følgende:

"Flertallet mener at målet om å bygge opp petroleumskompetanse er nådd. I dag er ikke statlig eierskap nødvendig for å videreutvikle kompetansen. Videre mener flertallet at de økonomiske og styringsmessige begrunnelsene for helstatlig eierskap ikke lenger er relevante. Dels fordi et for omfattende statlig eierskap kan redusere incentivene til økt verdiskaping på sokkelen og dels fordi styring av virksomheten bedre kan sikres gjennom andre virkemidler enn helstatlig eierskap i selskaper. Staten kan dessuten sikre sine inntekter på andre måter enn ved eierandeler i oljeselskaper. Med mindre omfang av direkte eierskap kan staten utføre sin oppgave som kontrollør og regulator på en mer effektiv måte. Flertallet viser til at all petroleum i grunnen er statens eiendom, og at det gir staten den forhandlingsposisjon den trenger for å etablere spilleregler på kontinentalsokkelen. Dette underbygges også av statens rolle som bærer av norsk suverenitet".

Disse medlemmer mener at de grunnleggende forhold i norsk oljepolitikk er lite endret siden den gang, at argumentene fortsatt er gjeldende, og at delprivatiseringen av Statoil i hovedsak har vært vellykket og til gagn for nasjonen. Dette bekreftes også av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen i et brev til energi- og miljøkomiteen under behandlingen av St.prp. nr. 60 (2006-2007) om sammenslåing av Statoil og Hydro og hvor det gis uttrykk for at delprivatiseringen av Statoil har vært positiv for selskapet.

Disse medlemmer mener at forslaget og det senere vedtak om å kjøpe seg opp til 67 prosent i det fusjonerte selskap var unødvendig både av kommersielle, finanspolitiske og oljepolitiske hensyn.

Disse medlemmer vil peke på at ved å gå imot å kjøpe seg opp til 67 prosent i det fusjonerte selskap så ville midlene som nå gjøres tilgjengelige til aksjekjøp gjennom å endre pensjonsfondloven kunne vært tilført Statens Pensjonsfond - Utland.

Disse medlemmer vil også understreke at det er vesentlig forskjell på hvorvidt midlene befinner seg i Statens Pensjonsfond - Utland eller at de befinner seg i en mer usikker aksjeinvestering i et børsnotert selskap hvor ingen kan spå om hvilke utbyttebetalinger som i fremtiden bidrar til kontantstrømmen inn i Statens Pensjonsfond - Utland på et eventuelt senere tidspunkt. Disse medlemmer mener derfor at denne type omplassering av vår felles oljeformue ikke er en tjenlig plassering for nasjonens felles pensjonsmidler og vil derfor gå imot lovendringsforslaget med henvisning til partienes forskjellige standpunkter om eierskapsandelen i Innst. S. nr. 243 (2006-2007), da sammenslåingen av de to selskaper ble behandlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Statens økte eierandel i StatoilHydro innebærer et kjøp av mer enn 143 millioner aksjer i selskapet. Dersom man legger dagens aksjekurs på ca. 180 kroner til grunn medfører kjøpet en overføring fra Statens pensjonsfond på ca. 25 mrd. kroner. Det er også trolig at et så høylytt kommunisert kjøp av aksjer vil presse aksjekursen opp ytterligere, slik at de reelle kostnadene vil kunne bli enda høyere.

Disse medlemmer vil påpeke at kjøpet av ovennevnte aksjer innebærer at inntil ca. 25 mrd. kroner vil kunne bli sprøytet inn i norsk økonomi på relativt kort tid, noe som ifølge Regjeringens egen retorikk i andre sammenhenger vil skape inflasjonspress, høyere rente, press på kronekursen og på sikt utflagging av norske arbeidsplasser.