Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.

Komiteen støtter departementets behov for å oppdatere regelverket for studentsamskipnadene på enkelte områder. Komiteen viser til at studentsamskipnadsordningen er unik for Norge og at ordningen har lange tradisjoner.

Komiteen registrerer at departementet har involvert de berørte parter i utarbeidelsen av loven og ser positivt på dette.

Komiteen ser positivt på at departementet fortsatt skal ha enkelte styringsoppgaver overfor samskipnadene, bl.a. å opprette og legge ned samskipnader.

Komiteen er tilfreds med lovteksten hvor det er slått fast at studentsamskipnader i begrenset omfang kan tilby tjenester til andre enn studenter, men at denne aktiviteten skal holdes regnskapsmessig atskilt.

Komiteen mener studentsamskipnader er en hensiktsmessig måte å organisere studentvelferd på, og komiteen ser positivt på at hovedtrekkene i ordningen med studentsamskipnader videreføres. Videre vil komiteen presisere viktigheten av at studentsamskipnadene kan tilby et minimum av studenttilbud over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfredse med at departementet foretar en oppdatering av regelverket som regulerer studentsamskipnadene. Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at departementet i så stort omfang ønsker å foreta omtalte endringer i form av forskrifter. En slik omfattende bruk av forskrifter vanskeliggjør en åpen prosess rundt utformingen av det nye regelverket som skal regulere studentsamskipnadene, fordi kontroversielle eller omfattende bestemmelser ikke blir gjenstand for en lovgivningsprosess. For studentsamskipnadene selv medfører dette en uforutsigbar situasjon i forhold sentrale punkter i organiseringen av samskipnadene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyde med at departementet har endret ordlyden fra høringsutkastet, for å fange opp studentsamskipnadenes behov for å kunne drive en grad av forretningsvirksomhet som også omfatter andre enn studenter. Samtidig mener disse medlemmer at det er viktig at den varslede forskriften som skal definere hva man mener med at virksomheten skal ha "et begrenset omfang", ikke blir for snever. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til sine merknader om kritikk av lovgivningsteknikken som blir valgt i denne loven. Forskriftsfesting av hva "et begrenset omfang" er i forhold til denne bestemmelsen, er et godt eksempel på at fastleggelsen av det nærmere innholdet i en uavklart og omstridt bestemmelse burde vært undergitt en ordinær lovgivningsprosess.

Disse medlemmer var skeptiske til høringsutkastets forslag til innstramming av hva slags aktivitet studentsamskipnadene kan drive med, og vil påpeke at mange samskipnader, gjennom å drive selskaper som ikke bare retter seg mot studenter, tjener penger som igjen blir brukt til å finansiere tiltak for studentvelferd. En svært stor andel av studentvelferden samskipnadene tilbyr, finansieres på denne måten. Sterke begrensninger i denne adgangen vil medføre et dårligere tilbud til studentene. I mange tilfeller vil det også være vanskelig for disse virksomhetene å tilby sine tjenester eksklusivt til studenter, bl.a. fordi man i noen sammenhenger er avhengig av et større kundegrunnlag enn det studentmassen kan utgjøre, men også fordi det kan fortone seg som unaturlig ikke å tilby tjenestene også til andre grupper.

Disse medlemmer er positive til at departementet ikke skal kunne avsette styret i samskipnadene, og slutter seg til vurderingen om at en rett for departementet til å kunne avsette samskipnadenes styre vil bidra til å svekke styrets autoritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser meget positivt på det verdifulle velferdsarbeidet som gjøres av studentsamskipnadene. Disse medlemmer deler synet på at studentsamskipnadenes primæroppgave er å drive med studentvelferd, og at annen virksomhet bør ha et begrenset omfang. Disse medlemmer mener det er bra at det stilles krav om et regnskapsmessig skille i forhold til kommersiell virksomhet. Studentsamskipnadenes spesielle fordeler vil kunne føre til en konkurransemessig vridning i de tilfeller de driver med kommersiell aktivitet, noe som kan føre til brudd på EØS-regelverket. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke den uheldige koblingen som ligger i lovens krav om tvunget medlemskap i studentsamskipnad for å utløse rett til å avlegge eksamen ved universiteter og høyskoler. Disse medlemmer vil vise til sitt representantforslag (Dokument nr. 8:15 (2005-2006) og Innst. S. nr. 106 (2005-2006)) hvor Fremskrittspartiet foreslo å oppheve kravet til tvungent medlemskap i studentsamskipnadene.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for representantforslaget var at det hadde vært ulike eksempler på at styrer i samskipnader har fattet politiske vedtak og inntatt standpunkt som enkelte studenter har hatt store problemer med å la seg identifisere med. Ved å bryte med studentsamskipnaden av samvittighetsgrunner mister studenten retten til å avlegge eksamen. Disse medlemmer viser til at statsråden i forbindelse med behandlingen av representantforslaget så disse problemstillingene og ga uttrykk for at statsråden ville komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringsforslag. Disse medlemmer ser ikke at det lovforslaget som nå legges frem vil rette opp disse uheldige sidene.

Disse medlemmer vil vise til flertallets merknad i Innst. S. nr. 106 (2005-2006):

"Flertallet viser videre til lovens § 7, som viser adgang for et mindretall i styret til å klage inn styrevedtak for departementet."

Disse medlemmer konstaterer at denne ankemuligheten nå er foreslått fjernet.

Disse medlemmer viser videre til flertallets merknad i Innst. S. nr. 106 (2005-2006):

"Flertallet vil understreke at samskipnadens penger skal brukes til velferdsformål og ikke til andre formål, og forutsetter at også disse forhold behandles når Stortinget får seg forelagt en sak om ordningen med studentsamskipnader, jf. Innst. O. nr. 48 (2004-2005) om lov om universiteter og høyskoler."

Disse medlemmer er fornøyd med at det i lovforslagets § 3 slås fast hvilke oppgaver studentsamskipnadene har og at hovedoppgaven er å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. Disse medlemmer er også fornøyd med at følgende slås fast i merknaden til § 3:

"Bestemmelsen gir en uttømmende beskrivelse av hva slags virksomhet studentsamskipnadene kan drive og måten samskipnadene kan organisere sin virksomhet på. Samskipnadene kan ikke drive med aktivitet som ikke er omfattet av bestemmelsen."

Disse medlemmer mener imidlertid at sanksjonsmulighetene mot et styre som tar seg til rette og for eksempel engasjerer seg i politisk aktivitet med kontroversielle standpunkt og utspill ikke er avklart i lovteksten.

Disse medlemmer vil understreke at det fører til at enkelte studenter fortsatt kan komme opp i samvittighetskonflikter som gjør at de vil ta avstand fra studentsamskipnaden og således mister de eksamensretten. Disse medlemmer ønsker å unngå at slike situasjoner skal oppstå og vil på denne bakgrunn fremme en alternativ lovtekst til den foreslåtte § 10.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 10 skal lyde:

Alle studenter ved utdanningsinstitusjoner som har tilknyttet seg en studentsamskipnad (jf. § 4), skal betale en semesteravgift.

Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen.

Styret i studentsamskipnaden fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av semesteravgiften skal godkjennes av departementet.

Sammen med semesteravgiften kan det kreves inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Bidraget til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid skal være frivillig.

Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift og bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid etter forskrift gitt av departementet. Dersom studentene ikke gis adgang til å reservere seg mot innbetaling av bidrag til internasjonalt hjelpearbeid i forbindelse med innbetalingen, skal de kunne kreve refusjon i ettertid.

Utdanningsinstitusjonen overfører den innbetalte semesteravgiften til den studentsamskipnaden institusjonen er tilknyttet.

En student kan ved innbetalingen reservere seg mot at semesteravgiften overføres til studentsamskipnaden hvis studenten mener samskipnaden driver med oppgaver som ikke er hjemlet i lovens § 3. For at reservasjonen skal være gyldig må departementet varsles av studenten. Semesteravgiften overføres i slike tilfeller til utdanningsinstitusjonen.

Departementet fastsetter nærmere regler om betaling og innkreving samt fritak fra krav om betaling av semesteravgift i forskrift."

Disse medlemmer mener en slik formulering vil gi den enkelte student mulighet til å reservere seg og "varsle" om at studentsamskipnaden drives på en måte som ikke er forenlig med lovgivers intensjon, uten at studenten mister sin eksamensrett.

§ 4 - tilknytningsform

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig å sikre alle studenter de tilbudene en samskipnad gir, som bolig, kantinedrift, trening, helsetilbud m.m. Flertallet vil derfor ikke at det skal være adgang til å få fritak fra kravet om tilknytning til studentsamskipnad. Flertallet vil at denne muligheten skal fjernes for de institusjonene som blir omfattet av universitets- og høyskoleloven fra det tidspunktet ny studentsamskipnad trer i kraft.

Flertallet foreslår ut fra dette at lovforslaget § 4 andre ledd endres slik:

"§ 4 andre ledd skal lyde:

For institusjoner som er omfattet av universitets- og høyskoleloven før 1. august 2008, kan departementet gi fritak fra kravet om tilknytning til en studentsamskipnad, når institusjonene har andre tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet til studentsamskipnadsstrukturen tilsier det."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremholde viktigheten av at det fortsatt åpnes for adgang til at private institusjoner kan få fritak fra kravet om tilknytning til studentsamskipnad dersom de kan tilby annet tilfredsstillende velferdstilbud. Disse medlemmer vil påpeke at så lenge de private høyskolene ikke har samme grad av offentlig finansiering kan det ikke stilles samme krav til dem som de offentlige høyskolene. Disse medlemmer vil også understreke at flere av disse private høyskolene har et særlig livssynsgrunnlag, hvor studentvelferden inngår som en integrert del av dette. Det er derfor rimelig at denne type institusjoner fortsatt har anledning til å organisere studentvelferden innenfor egen organisasjon.

Disse medlemmer fremmer proposisjonens forslag til § 4 andre ledd.