Departementets lovforslag innebærer en videreføring av ordningen med studentsamskipnader. I forhold til gjeldende lov er ordlyd og lovstruktur endret så vidt mye at departementet har valgt å legge fram endringene som en ny lov om studentsamskipnader. En ekstern arbeidsgruppe utredet i 2005 endringer i dagens ordning. Departementets lovforslag bygger på denne utredningen og høringsrunden.

Departementet ønsker med den nye loven å gi klarere rammer for hva slags aktivitet studentsamskipnadene kan drive med. Videre er det ønske om å gi en mer utfyllende og klarere regulering og beskrivelse av forholdet mellom studentsamskipnadene og departementet, for slik å gi en klarere definisjon av virksomhetsformen studentsamskipnad.

I forslaget til ny lov videreføres hovedtrekkene i ordningen med studentsamskipnader. Studentsamskipnadene skal fortsatt være en egen virksomhetsform. Samskipnadene er selvstendige rettssubjekter, som ledes av et styre der de lokale studentene kan velge å ha avgjørende innflytelse. Departementet mener det er avgjørende for en god og rettferdig studentvelferd, at studentene selv er aktivt engasjert i utforming og utvikling av samskipnadenes virksomhet. Det har vært et grunnleggende prinsipp i ordningen at studentsamskipnadene er selvstendige virksomheter som studentene har avgjørende innflytelse i styringen av. Denne ansvarliggjøringen av samskipnadenes virksomhet og studentenes brukerstyring ligger også til grunn i forslaget til ny lov.

En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. Lovforslaget innebærer at samskipnadenes adgang til å tilby sine tjenester til andre enn studenter videreføres som i dag, men slik at det i selve loven er klargjort at denne aktiviteten skal ha et begrenset omfang i forhold til samskipnadenes primæroppgave på studentvelferdsområdet. Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift.

Departementet skal fortsatt ha enkelte styringsoppgaver overfor samskipnadene, som å opprette og legge ned samskipnader, bestemme hvilken samskipnad universiteter og høyskoler skal tilknyttes og å godkjenne økninger i samskipnadenes semesteravgift. I tillegg skal samskipnadene stå under tilsyn av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om tilsynet i forskrift.

Når det gjelder grunnlaget for å gi fritak fra tilknytningskravet, heter det i proposisjonen at fritak kan gis dersom utdanningsinstitusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger og det foreligger spesielle forhold som gjør tilknytning til studentsamskipnad lite hensiktsmessig. Eksempler her er at det er langt til nærmeste samskipnad, institusjonen har svært få studenter eller lav andel av offentlige tilskudd.

Hva angår grunnlaget for vedtak om hvilken samskipnad en utdanningsinstitusjon skal være tilknyttet, skal dette bygge på en helhetlig vurdering der studentenes og institusjonenes ønsker, hensyn til samskipnadsstrukturen, geografiske og økonomiske forhold skal tillegges vekt.

Departementet foreslår at reglene om forvaltningslovens og offentlighetslovens anvendelse på studentsamskipnadenes område blir noe endret, blant annet på grunn av tilpasning til ny offentlighetslov.