Komiteen stiller seg bak Regjeringens målsetting om å redusere ventetiden for å komme inn til behandling for rusmiddelavhengige under 23 år. Komiteen vil understreke at utviklingen de senere år ikke har vært i tråd med målsettingene i rusreformen, og mener derfor det er positivt at man nå ønsker å gjøre noe knyttet til ventetidsproblematikken.

Komiteen vil imidlertid påpeke at også rusmiddelavhengige over 23 år bør få redusert ventetidene, og at det er den enkeltes helsetilstand som må være hovedprinsippet knyttet til helsetjenesten. Komiteen ønsker å understreke at en slik garanti ikke må få uheldige konsekvenser ved at situasjonen forverres med tanke på ventetider for andre aldersgrupper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forutsetter at Regjeringen følger opp med de nødvendige bevilgninger for å sikre at en slik garanti ikke får negative konsekvenser for andre aldersgrupper innenfor samme diagnosegruppe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at ventetidsgarantien ikke får negative konsekvenser for andre aldersgrupper. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2007-2008), der det framgår at spesialisthelsetjenesten foreslås styrket i 2008 med midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse og fra Opptrappingsplanen for rusfeltet.

Komiteen merker seg at proposisjonen legger til grunn en utvidelse av rettighetsfestingen til å gjelde all institusjonsbehandling, og ikke bare ved sykehus og DPS (distriktspsykiatrisk senter) slik situasjonen er i dag. Videre legger Regjeringen i proposisjonen frem forslag om at også personell med sosialfaglig utdanning skal kunne fastsette frister og ikke bare personell med helsefaglig bakgrunn slik det er i dag. Komiteen understreker at RHF-ene er pålagt å ha et tverrfaglig tilbud innen rus (jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a). Henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling innebærer at pasientene ofte må vurderes både på et helsefaglig og et sosialfaglig grunnlag ved valg av behandlingstilbud og fristfastsettelse.

Komiteen vil påpeke at retten til akutt rusbehandling omfattes av allerede gjeldende lov, og at det synes å være manglende oppfølging i samsvar med lovverket som kan ha vært noe av problemet knyttet til eventuelle mangler for denne pasientgruppen. Komiteen stiller seg derfor positivt til at helseforetakene får plikt til å sørge for at det finnes nok akuttplasser.

Komiteen viser videre til at det i proposisjonen foreslås å gi departementet hjemmel for gjennom forskrift å kunne gi instrukser knyttet til LAR-behandling. Komiteen er opptatt av at LAR-behandlingen gir de beste resultatene for de grupper som er aktuelle for en slik behandling, og at dermed tilbudet står i samsvar med disse målsettinger. Komiteen viser blant annet til at systemet med individuell plan ikke har fungert tilfredsstillende, og mener Regjeringen må fatte de nødvendige grep slik at individuell plan og andre virkemidler blir benyttet på en slik måte at hver enkelt får den individuelle oppfølgingen og behandlingsformen som er mest formålstjenlig.

Ved oppstart av LAR var forutsetningen at oppfølging skulle skje lokalt, men det er senere valgt mange ulike modeller og samarbeidsformer. Komiteen kjenner til at behandlingstilbudet varierer med lokale praksiser og bosted. Man ser i dag at det reelle behovet for LAR var feil anslått, og komiteen registrerer at det i dag er lange ventetider, og at behovet for LAR ikke registreres. Den kjemiske delen av behandlingen er standardisert, men den sosialiserende er fremdeles diffus, og ulike tilbud begrunnes ikke alltid ut ifra en faglig vurdering. Komiteen ser i mange tilfeller manglende oppfølging fra kommunen og fastlegen og også manglende dokumentasjon på hva som benyttes av metoder og rehabiliteringstilbud. For å oppnå gode resultater over tid mener komiteen at bedre sosial botrening og ettervern må vektlegges.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er av den oppfatning at det må være mulig med større valgfrihet knyttet til behandlingssted der det samsvarer med et helhetlig tilbud, og mener Regjeringen gjennom proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for en slik valgfrihet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser imidlertid behovet for å begrense valgfriheten der kriteriene for et helhetlig behandlingstilbud ikke samsvarer med pasientens behov.

Komiteen ønsker å påpeke viktigheten av at andre behandlingsformer og tilbud er tilgjengelige for denne pasientgruppen. Det er etter komiteens syn svært individuelt hva som er best behandlingsform, og det må derfor legges til rette for et vidt spekter hva gjelder muligheter og tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter skal § 2-4 første ledd annet punktum lyde:

Det er ikke en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett, men at den totale kapasiteten i godkjente institusjoner utnyttes."

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den nye kravspesifikasjonen for rusbehandling ved private klinikker som har avtale med RHF Sør-Øst.

Flertallet er svært bekymret over de nye premissene og mener dette er et brudd på Stortingets intensjon da rusreformen ble behandlet i 2003. Flertallet viser blant annet til at langtidsopphold nå skal begrenses til ett år, som for mange vil bety en dramatisk reduksjon i behandlingstilbudet. Videre vil flertallet vise til at alle behandlingstiltak nå må ta inn pasienter som benytter seg av medikamentell behandling som metadon og subutex, og at kun 2-3 institusjoner som behandler unge under 23 år, kan reservere seg.

Flertallet har merket seg at Rusmiddelmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) har uttalt seg svært skeptisk til dette, blant annet fordi det nå vil bli svært vanskelig å motta medikamentfri behandling for unge under 23 år, og helt umulig for personer over 23 år. I tillegg viser flertallet til at det nå legges opp til å kutte antallet langtidsplasser med 20 prosent, noe som er svært alvorlig for de som trenger lengre oppfølging i behandlingen.

Flertallet viser videre til at de private avtalepartene ikke er blitt rådspurt i forkant av dette, og frykter at konsekvensen av Regjeringens politikk er at flere viktige og sentrale institusjoner forsvinner. Flertallet mener resultatet er at tilbudet til rusmiddelmisbrukere blir dårligere, og valgfriheten reduseres. Flertallet mener Regjeringens politikk innebærer et stort tilbakeskritt i forhold til det arbeidet som Bondevik II-regjeringen igangsatte for å gi rusmiddelmisbrukerne et bedre behandlingstilbud med redusert ventetid og flere rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsrådens svar på spørsmål nr. 184 fra Vigdis Giltun, der det fremgår at Helse Sør-Øst etter dialog med brukerutvalg og brukerorganisasjoner vil komme med presiseringer i det utsendte konkurransegrunnlaget. Dette omhandler blant annet institusjonenes mulighet til å reservere seg mot LAR-behandling, klargjøring av viktigheten av skolegang og arbeidstrening som en del av behandlingsoppholdet, og en presisering av at noen pasienter vil ha behov for langvarig døgnbehandling.

Komiteen er kjent med at unge mennesker med alkoholproblemer ikke blir fanget opp av dagens behandlingstilbud, blant annet fordi dagens behandlingstilbud i all hovedsak retter seg mot illegale rusmidler. Komiteen er kjent med at konsumet er stort i enkelte aldersgrupper, og at behovet for en endring i livsmønstret er stort. Komiteen mener det er nødvendig å se på hele spekteret av rusmiddelmisbruk og hvilke behandlingsformer som kreves for de ulike problemene. I tillegg til manglende tilbud for unge med alkoholproblemer er komiteen også kjent med at flere av behandlingsformene som etableres, ikke fanger opp utfordringene når det gjelder nye misbruksmønstre, som for eksempel kokain og amfetamin.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at legemiddelassistert rehabilitering kan være riktig for rusmisbrukere med langvarig misbruk av heroin, når andre behandlingsformer er prøvd ut. LAR-behandling er ikke et alternativ for den voksende gruppen misbrukere av sentralstimulerende midler som kokain og amfetamin eller for blandingsmisbrukere. Disse medlemmer vil også understreke at målet med LAR var og bør være bruk i en overgangsperiode, der man på sikt skal over på medikamentfri behandling med mål om å bli helt fri fra rusavhengighet. Disse medlemmer vil stille seg kritisk til en eventuell økende bruk av LAR som konsekvens av overgang fra retningslinjer for LAR gjennom rundskriv til forskrift om LAR. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde et mangfoldig behandlingstilbud til rusmisbrukere, og at medikamentfrie behandlingstilbud bør fremheves som førstevalg. Disse medlemmer vil også påpeke at det er langtids og medikamentfri behandling som viser seg å ha best resultater, og vil påpeke at det ikke eksisterer god nok informasjon om hvordan LAR virker.

Disse medlemmer mener dagens retningslinjer for bruk av LAR med særskilte inntaks- og utskrivningskriterier bør videreføres i forskrift om LAR. Disse medlemmer er bekymret for at overgang til forskrift om LAR vil bety en mer liberal praksis på området.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at de særskilte reglene for legemiddelassistert behandling (LAR) i forskrift fortsatt vil stille krav til at medikamentfri behandling skal være prøvd, gjerne flere ganger, og at dette bare i særskilte tilfeller kan fravikes. Reglene for LAR i forskrift må også innebære krav om kontroll til urinprøver, krav om individuell plan og krav om at pasienten skal ha langvarig bruk av narkotika bak seg, og at dagens utskrivningskriterier hjemles i forskrift."

Disse medlemmer er bekymret over økningen i antall barn som blir født av LAR-pasienter, og for de skadevirkningene som metadon og lignende stoffer påfører disse barna.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en innføring av rett til å tvangsbehandle LAR-pasienter som er gravide."