Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til at Stortinget i 2005 ba det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om å utrede behovet og muligheten for en lovfesting av den akademiske frihet for den enkelte vitenskapelig ansatte, jf. Innst. O. nr. 48 (2005-2006). Komiteen har merket seg at utvalget som ble nedsatt i denne forbindelse har levert sin utredning og at denne har vært på høring høsten og våren 2006-2007.

Nærmere om lovforslaget

Komiteen slutter seg til departementets generelle vurderinger knyttet til universiteter og høyskolers samfunnsrolle, oppdrag og uavhengighet og mener at det er viktig at den akademiske frihet for den enkelte vitenskapelig ansatte nå lovfestes - til tross for at akademisk frihet som prinsipp i stor grad må være å anse som ulovfestet rett i Norge. En lovfesting av prinsippet vil bringe universitets- og høyskoleloven på linje med tilsvarende lovgivning i en rekke land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne forbindelse imidlertid understreke at en av de viktigste forutsetningene for reell akademisk frihet er at universiteter og høyskoler sikres gode og forutsigbare rammebetingelser, særlig med hensyn til finansiering. Disse medlemmer merker seg at dette også blir påpekt av en del av høringsinstansene. I et brev fra Forskerforbundet til komiteen datert 17. september 2007 heter det blant annet:

"Hindringer for reell akademisk frihet oppleves oftere i form av mangel på ressurser og tid enn direkte inngrep fra overordnet."

Komiteen er tilfreds med at departementet klart understreker verdien av akademisk frihet i høyere utdanning. Akademisk frihet er etter komiteens mening en viktig forutsetning for at universitets- og høyskolesektoren skal kunne videreføre demokratiske verdier og oppfylle sin samfunnsrolle. Komiteen slutter seg til departementets vurdering om at

"universitetene og høyskolene skal utføre forskning og utviklingsarbeid på en måte som garanterer at kunnskapssamfunnet har en uavhengig kunnskapsbase og en velfungerende kunnskapsallmenning."

Komiteen har merket seg at enkelte av høringsinstansene har ment at studentrollen i for liten grad inkluderes i utredningen. Komiteen slutter seg til departementets vurdering om at en lovfesting av prinsippet om akademisk frihet vil gjelde dem som er ansatt i undervisnings- og forskerstillinger, utdanningsstillinger eller stillingen forsker. Det følger av ovenstående at prinsippene om akademisk frihet med dette vil kunne gjøres gjeldende for stipendiater - som er ansatte, men under utdanning - med de begrensninger som ligger i det enkelte doktorgradsprogram. Komiteen vil videre påpeke at en lovfesting av prinsippet vil forsterke gjeldende rett på området, og at en lovfesting dermed vil tydeliggjøre hvordan man som student læres opp i akademisk tenkning og tradisjon. Lovfestingen vil således angå studenter, og komiteen legger til grunn at universiteter og høyskoler vil legge ned et bredt engasjement i å formidle verdiene knyttet til akademisk frihet til studentene.

Komiteen mener imidlertid at studentenes rolle med fordel kan presiseres ytterligere, særlig med tanke på hvor viktig den akademiske friheten er i et allmenndanningsperspektiv.

Komiteen mener derfor at institusjonenes ansvar for å formidle prinsippet om faglig frihet i egen virksomhet og undervisning bør presiseres også i formålsparagrafen. Hensikten med å foreslå en tilføyelse i lovteksten er å sikre at studenter får en aktiv holdning til prinsippet om akademisk frihet på et tidligst mulig tidspunkt.

Komiteen foreslår ut fra dette at gjeldende § 1-1 Lovens formål, som innledes med at "Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler", bokstav c endres slik:

"§ 1-1 bokstav c skal lyde:

• c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv."

Komiteen vil videre vise til at om lag 70 pst. av den samlede forskningsinnsatsen i Norge utføres utenfor universitets- og høyskolesektoren - i bedrifter, forskningsinstitutter, helseforetak og andre kunnskapsinstitusjoner. Komiteen vil i denne sammenheng understreke den positive symbolfunksjonen en lovfesting av prinsippet om akademisk frihet vil ha for andre institusjoner enn universiteter og høyskoler til tross for at disse ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.

Institusjonens ansvar for tilrettelegging

Komiteen støtter departementets vurderinger og legger til grunn at formuleringen om "anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper" i lovforslaget § 1-5 første ledd må forstås som skikkelighet i utføringen av forskningen, herunder en frihet til å ha avvikende prinsipper.

Institusjonenes faglige autonomi og verdigrunnlag

Komiteen vil understreke at en lovfesting av prinsippet om akademisk frihet gjelder både private og offentlige institusjoner som gir akkreditert utdanning på høyere nivå. Komiteen legger videre til grunn at tilføyelsen av ordet "ellers" i lovforslaget § 1-5 andre ledd ikke medfører noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Komiteen har merket seg at Nettverk for private høyskoler (NPH) i forbindelse med høringen i Stortinget 28. september 2007 understreket dette, og for øvrig er tilfreds med departementets presiseringer knyttet til forholdet mellom institusjonenes styringsrett og -behov og den enkelte ansattes rettigheter. Komiteen viser for øvrig til departementets vurderinger.

Valg av emne og metode

Komiteen vil fremheve betydningen av frihet med hensyn til valg av emne og metode som kjernen i prinsippet om akademisk frihet på individnivå. Komiteen vil presisere at dette prinsippet også vektlegges i forbindelse med oppdragsforskning og eksternt finansierte stillinger ved institusjonene. Komiteen viser for øvrig til departementets vurderinger.

Offentliggjøring

Komiteen er enig med departementet i at det ikke ville være riktig å fremme et forslag om lovfesting av en individuell plikt om offentliggjøring da pliktbegrepet i lovteksten ville kunne gi inntrykk av at den enkelte institusjon har adgang til pålegge den enkelte forsker en form for produksjonsplikt. Komiteen vil likevel understreke formidler- og publikasjonsansvaret som hviler på den enkelte institusjon og forsker. Komiteen viser for øvrig til departementets vurderinger.

Undervisning

Komiteen viser for øvrig til departementets vurderinger.