Departementet vurderer i proposisjonen behovet for å lovfeste et vern av den individuelle akademiske friheten, jf. Innst. O. nr. 48 (2005-2006). Det vises til Underdalutvalgets utredning NOU 2006:19. Departementet foreslår å endre universitets- og høyskoleloven § 1-5, som i dag hjemler universitetene og høyskolenes institusjonelle autonomi, slik at loven også hjemler individuell akademisk frihet.

I lovforslaget pålegges institusjonene å fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene pålegges videre et ansvar for at den faglige virksomheten utøves i samsvar med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Med anerkjent menes her et krav om redelighet og skikkelighet, samt at en følger det som i lys av nasjonale og internasjonale faglige og forskningsetiske prinsipper blir oppfattet som god praksis.

Departementet viser til at det dreier seg om høye fagetiske krav, ikke om selve innholdet i forskningen. Disse prinsippene er overordnet for alle institusjonstyper. Ut over dette har private institusjoner stadig rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige eller religiøse grunnlag. Lovforslaget innebærer slik sett ikke noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Når det gjelder den enkeltes akademiske frihet, forutsetter departementet at private institusjoner tydelig og før ansettelse angir hvilke forskningsetiske eller verdibegrunnede rammer for virksomheten som gjelder, og at disse rammene ikke er i konflikt med de overordnede prinsippene i loven.

Departementet foreslår å lovfeste at de som underviser ved institusjoner som omfattes av loven, har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av undervisningen. Undervisningsfriheten gjelder alle, uavhengig av oppdrags- eller ansettelsesgrunnlaget. Ansvaret må imidlertid utøves innenfor gjeldende rammer, f.eks. nasjonale rammeplaner eller de studieplaner for det faglige innholdet som institusjonen selv fastsetter.

Etter lovforslaget har ansatte rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid, faglig eller kunstnerisk. Retten gjelder både faste og midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og utdanningsstillinger. Studenter omfattes ikke av bestemmelsen. Men etiske prinsipper om bl.a. etterprøvbarhet, etterrettelighet og kreditering av kilder vil gjelde for studenters selvstendige arbeider, f.eks. masteroppgaver, og for deres offentliggjøring av resultater.

Lovfestet rett til å velge emne og metode gjelder bare innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale. Den enkelte vil slik kunne si nei til å delta i avtalt oppdragsforskning eller en samarbeidsavtale mellom flere forskere, forutsatt at vedkommende gir en solid faglig begrunnelse for ikke å ville være med.

I departementets forslag pålegges institusjonene å sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Videre har den ansatte rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det ligger ikke en produksjonsplikt for forskeren i dette. Institusjonen kan ikke pålegge en forsker å offentliggjøre resultater på et bestemt tidspunkt eller med en bestemt hyppighet.

Videre heter det i lovutkastet at det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Bestemmelsen innebærer ikke et krav om offentliggjøring av f.eks. statistiske grunnlagsdata eller fysisk materiale, bare at grunnlagsmaterialet skal gjøres tilgjengelig ved forespørsel. Ved tvil mht. relevans vil det avgjørende hensynet være muligheten for å etterprøve resultatene.

Departementet foreslår at styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det, f.eks. for å beskytte patentrettslige eller konkurransemessige interesser. Utsettelse kan også begrunnes i hensynet til løpende forskningsarbeid. Men det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater ut over det som følger av lovhjemlede bestemmelser, f.eks. regler om taushetsplikt eller vern av forsvarshemmeligheter.

Departementet viser til at akademisk frihet i dag har bred tilslutning og er en del av akademisk praksis. Lovforslaget fører ikke til noen umiddelbar endring i rettigheter og plikter for institusjonene eller for den enkelte forsker, underviser og formidler. Departementet mener forslaget ikke vil gi nevneverdig økonomisk eller administrativ merbelastning for institusjonene i universitets- og høyskolesektoren.