Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 31. mai 2007
Jeg viser til arbeids- og sosialkomiteens brev av 16. mai 2007. Arbeidet med å hindre og avdekke trygdemisbruk er en prioritert oppgave for Arbeids-og velferdsetaten. Etaten har særskilte enheter til dette arbeidet, som særlig skal ta for seg saker der det er mistanke om organisert trygdemisbruk. Enhetene skal arbeide aktivt for bedre kontrollrutiner, slik at risikoen for misbruk blir redusert. Et nært samarbeid med andre etater er viktig.
Etter intensiveringen av trygdemisbruksarbeidet i 2001 er nærmere 3 900 personer meldt for bedrageri av til sammen ca. 450 millioner kroner. I 2006 ble 1 690 personer meldt for trygdemisbruk. Dette er vel 1 550 personer flere enn i 2000. Sakene gjaldt bedrageri for minst 188 millioner kroner, mot 20 millioner kroner i 2000. Økningen i avslørte tilfelle indikerer en effektivisering av arbeidet, men eventuelt også at misbruket har økt i omfang.
Tilgangen på opplysninger er vesentlig i forhold til å unngå urettmessige eller feilaktige utbetalinger. Slik tilgang kan sikres gjennom adgang til å innhente opplysninger og ved åpning for at etaten kan motta tips fra andre som sitter inne med kunnskap av betydning. Systematisk kontroll kan imidlertid bare etableres gjennom etatens egne hjemler til å kreve informasjon.
Når det gjelder det konkrete lovendringsforslaget i Dokument nr. 8:87 (2006-2007), innebærer det en adgang for personer/institusjoner som kjenner til misbruk eller forhold som kan tyde på misbruk, til å gi opplysninger av eget tiltak og uten hinder av eventuell taushetsplikt. Et slikt forslag ble fremmet i Ot.prp. nr. 60 for 2001-2002, men ikke vedtatt i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 56 for 2001-2002. det ble blant annet vist til at kretsen som ville kunne gi opplysninger var for omfattende og at høringen var mangelfull. Forslaget i proposisjonen omfattet alle som kunne få pålegg om å gi opplysninger i samband med behandlingen av en sak. En mente også at forslaget kunne tenkes å skade tilliten mellom de som fikk adgang til å gi opplysninger av eget tiltak og deres klienter/pasienter.
De betenkeligheter som knytter seg til virkningene av en slik lovhjemmel, har selvsagt samme gyldighet i dag som da forslaget opprinnelig ble behandlet i Stortinget. På den andre siden vil det klart nok kunne bidra til å avsløre trygdemisbruk.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden med en rekke forslag med sikte på ytterligere effektivisering av arbeidet mot trygdemisbruk. Et høringsnotat med forslag til aktuelle lovendringer er under utarbeidelse og det tas sikte på å sende saken på alminnelig høring. Arbeidet inkluderer også vurdering av tipsordninger tilsvarende den ordning som ble foreslått i 2001 og som er tatt opp igjen i Dok. nr. 8:87 for 2006-2007.
En tipsordning kan tenkes utformet på ulike vis og med ulikt omfang. Etter min vurdering er det vesentlig at forslag kan fremmes med bakgrunn i en alminnelig høring, der argumentene for og mot kommer fram, jf. stortingsbehandlingen av lovforslaget i 2001. Jeg vil sørge for at forslaget i dokumentet i den form det har der kommer med i høringsnotatet og blir kommentert av høringsinstansene.
I den forbindelse gjør jeg oppmerksom på at Finansnæringens Hovedorganisasjon i brev 6. juli 2006 har foreslått at det etableres en adgang for forsikringsbransjen mv. til å gi Arbeids- og velferdsetaten informasjon av eget tiltak, og foreslår samtidig at Arbeids- og velferdsetaten på samme vilkår får rett til å varsle finansinstitusjoner mv. om fare for forsikringssvindel. Det må regnes med at slike institusjoner i særlig grad vil kunne ha eller få opplysninger som indikerer trygdemisbruk. Forsikringsselskapene behandler skadesaker som ligger nær opp til sakene i Arbeids- og velferdsetaten, og ofte vil det versere sak på grunnlag av de samme forhold både i etaten og i forsikringsselskapet. Også dette forslaget vil bli vurdert i tilknytning til høringsnotatet.