Etter skatteloven § 5-43 første ledd
bokstav d er visse nærmere opplistede ytelser fra folketrygden skattefrie.
Blant annet gjelder dette engangsstønad ved fødsel
og adopsjon.
Tidligere var engangsstønad ved fødsel regulert
i folketrygdloven § 14-12, og engangsstønad
ved adopsjon var regulert i folketrygdloven § 14-20.
Dette ble ved lov 21. april 2006 nr. 10 endret med virkning
fra 1. januar 2007, jf. Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp.
nr. 104 (2004-2005) fra Barne- og familiedepartementet. Etter endringen
er engangsstønad både ved fødsel og ved
adopsjon regulert i folketrygdloven § 14-17. Denne
endringen i folketrygdloven innebar ifølge forarbeidene
ingen materielle endringer i de regler som gjelder for slik engangsstønad.
Det foreslås derfor at skatteloven § 5-43
første ledd bokstav d endres slik at den viser til folketrygdloven § 14-17
istedenfor til folketrygdloven §§ 14-12 og
14-20. Endringen har ikke materielle virkninger. Det vises til utkast
til endring i skatteloven § 5-43 første
ledd bokstav d. Det foreslås at endringen trer i kraft
straks, med virkning fra og med inntektsåret 2007.
I Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det fremmet forslag om opphevelse
av etableringskravet i Norge for pensjonsordninger etter lov om
foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. Etableringskravet var
et vilkår for inntektsfradrag etter skatteloven §§ 6-45, 6-46
og 6-47. Opphevelsen ble begrunnet med den usikkerheten som var
knyttet til om de norske reglene på dette området
var i tråd med EØS-avtalen og at denne usikkerheten
var uheldig. Av hensyn til behovet for skattemessig kontroll ble
det samtidig foreslått et nytt fjerde ledd i skatteloven § 6-46
med nærmere vilkår for arbeidsgivers rett til
fradrag. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) kapittel 24. Forslagene
ble vedtatt, men har ikke trådt i kraft.
Ved senere endringer i skatteloven § 6-46 har
det nevnte leddet falt ut ved en inkurie. Departementet foreslår
at bestemmelsen tas inn igjen som et nytt femte ledd. Det vises
til forslaget til skatteloven § 6-46 nytt femte
ledd. Det foreslås at endringen settes i kraft fra den
tid Kongen bestemmer.
Fra og med inntektsåret 2007 er alle arbeidsgivers premieinnbetalinger
til en kollektiv livrente skattepliktig som lønn for arbeidstaker.
Når hele innbetalingen skal skattlegges som personinntekt,
er det forutsatt at bare avkastningen av ytelsene fra ordningen
er skattepliktige. Avkastningen skal kun inngå i grunnlaget
for alminnelig inntekt. Det vises til Ot. prp. nr. 1 (2006-2007)
kapittel 5 pkt. 5.3.1.3. Departementet er gitt kompetanse til å fastsette
forskrift om skattlegging av utbetalinger fra kollektive livrenter hvor
premien er innbetalt før 1. januar 2007, jf. skatteloven § 5-41
annet ledd.
Skatteloven § 12-2 bokstav b gir hjemmel for
beskatning som personinntekt for ytelser fra kollektive livrenter
i arbeidsforhold. Ved en inkurie fra departementets side ble det
ikke foreslått noen begrensning i skatteloven § 12-2
bokstav b for ytelser som ikke skal skattlegges som personinntekt.
Departementet foreslår derfor at det tas inn et unntak
i § 12-2 bokstav b for utbetalinger fra kollektive
livrenter opprettet fra og med 1. januar 2007. Forslaget
innebærer at slike utbetalinger ikke inngår i
grunnlaget for personinntekt. For innbetaling av premie til kollektive
livrenter som er opprettet før 1. januar 2007,
vil alle utbetalingene inngå i grunnlaget for personinntekt.
Det gjelder selv om premien som innbetales av arbeidsgiver etter
1. januar 2007 fullt ut beskattes som personinntekt for
arbeidstaker. Det vises til forslag om endring av skatteloven § 12-2
bokstav b.
Endringen i § 12-2 foreslås å tre
i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret
2007.
I St. meld. nr. 2. (2005-2006) ble det varslet at fordelen for
arbeidstaker ved arbeidsgivers premiebetaling til en kollektiv livrente
skulle skattlegges ved innbetaling og ikke ved utbetaling av ytelsene. Begrunnelsen
for denne endringen var at skattefavorisering ved utsatt skattlegging
av arbeidsgivers premiebetaling bør forbeholdes de pensjonsordningene der
det gis fradrag for kostnader til sikring av pensjon etter skatteloven § 6-45,
jf. §§ 6-46 og 6-47. I arbeidsforhold
er det i hovedsak lovregulerte ordninger det gis fradrag for etter
disse reglene, og ordningene bygger i stor grad på prinsipper
som blant annet skal oppfylle pensjonsmessige målsettinger.
I Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) ble det fremmet forslag om endringer
i skatteloven i overensstemmelsene med det som ble varslet i St.
meld. nr. 2. (2005-2006). Forslaget til endringer ble vedtatt ved
lov av 15. desember 2006 nr. 81. Hjemmel for å skattlegge den
fordelen arbeidstaker får ved arbeidsgivers premiebetaling
til en kollektiv livrente følger skatteloven § 5-12
nytt sjette ledd. Tidfesting av denne lønnsinntekten følger
av skatteloven § 14- 3 første ledd nytt
annet punktum. Begge bestemmelsene gjelder fra og med inntektsåret
2007.
Det følger av ordlyden i skatteloven § 5-12
sjette ledd at bestemmelsen gjelder kollektive livrenter som ikke
er omfattet av skatteloven § 6-45. Innbetaling
av premie til en kollektiv livrente regnes etter skatteloven som
kostnad til sikring av pensjon. Etter hovedregelen i § 6-45
gis ikke fradrag for slike kostnader. Innbetaling til kollektive
livrenter faller dermed i utgangspunktet inn under § 6-45.
Det gis bare fradrag for innbetalinger til ordninger som faller
inn under unntaket fra hovedregelen om fradragsnektelse. Formålet
med gjeldende § 5-12 sjette ledd er som nevnt
ovenfor, å gi hjemmel for skatteplikt for innbetaling til
kollektive livrenter som det ikke gis fradrag for etter § 6-45,
jf. omtalen i Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 5 pkt. 5.3.1.3.
Skatteloven § 5-12 sjette ledd har dermed fått
en uheldig utforming. Departementet foreslår en presisering
av hvilke kollektive livrenter som faller inn under § 5-12
sjette ledd i overensstemmelse med formålet med bestemmelsen. Det
vises til forslaget til endring av § 5-12 sjette
ledd.
I Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 5 pkt. 5.3.1.3. la departementet
til grunn at arbeidsgivers innbetaling til en kollektiv livrente
måtte tas til inntekt for arbeidstaker i innbetalingsåret.
Det er i tråd med det kontantprinsippet som gjelder for
lønnsinntekt. Etter ordlyden § 14-3 første
ledd annet punktum skal fordelen skattlegges i det året
arbeidsgiver foretar innbetaling av premie. Det er lite heldig at
det anvendes ulike begrep for tidfestingen i første og
annet punktum og foreslår at "skattlegges" i annet punktum
erstattes med "tas til inntekt". Det vises til forslaget om endring
i skatteloven § 14-3 første ledd annet
punktum.
Endringene i §§ 5-12 og 14-3 foreslås å tre
i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret
2007.
Ligningsloven § 4-4 nr. 2 åpner for
at et annet regnskapsår enn kalenderåret legges
til grunn for ligningen. Adgangen til å benytte avvikende
regnskapsår ble ved lovendring 17. desember 1999
nr. 89 knyttet opp til reglene i regnskapsloven, ved at ligningsloven § 4-4
nr. 2 første punktum viser til regnskapsloven § 1-7
første ledd annet punktum. Bestemmelsen i regnskapsloven
inneholdt en hjemmel for departementet til i særlige tilfeller å gjøre
unntak fra hovedregelen om at regnskapsåret følger
kalenderåret. Begrunnelsen for endringen i ligningsloven
var bl.a. at det ble ansett som lite praktisk at de næringsdrivende
ville benytte et avvikende regnskapsår dersom det ikke
ble gitt adgang til dette både etter ligningsloven og regnskapsloven,
jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.1.
Ved endringslov 10. juni 2005 nr. 46 ble unntakshjemmelen
i regnskapsloven § 1-7 første ledd annet
punktum opphevet. Til gjengjeld ble en adgang til å anvende
avvikende regnskapsår for foretak med sesongmessig virksomhet
tatt inn i § 1-7 første ledd annet punktum.
Videre ble det tatt inn en bestemmelse i § 1-7
første ledd tredje punktum om at filialer eller datterselskap
av utenlandsk foretak kan benytte avvikende regnskapsår
for å ha samme regnskapsår som det utenlandske
foretaket. Ved lov av 30. juni 2006 nr. 38 ble det vedtatt
et nytt fjerde punktum til § 1-7 første
ledd hvor departementet i særlige tilfeller ved forskrift
eller enkeltvedtak kan gjøre unntak fra hovedregelen om
at regnskapsåret er kalenderåret.
Det er behov for en teknisk tilpasning i ligningsloven til endringene
i regnskapsloven § 1-7, som presiserer at tilsvarende
avvikende regnskapsår som etter regnskapsloven fortsatt
kan legges til grunn for ligningen. Departementet foreslår
derfor at henvisningen i ligningsloven § 4-4 nr.
2 endres slik at det vises til regnskapsloven § 1-7
første ledd annet, tredje og fjerde punktum.
Stortinget vedtok i juni 2007 nye lovregler om oppgave og dokumentasjon
på internprisingsområdet. Det ble blant annet
gitt regler om plikt til å levere oppgave over transaksjoner
med nærstående foretak. Den nye oppgaven erstatter
den gamle utenlandsoppgaven som var fastsatt i medhold av ligningsloven § 4-4
nr. 3 første og annet punktum. Ved en feil ble også ligningsloven § 4-4
nr. 3 tredje punktum opphevet da internprisingsreglene ble vedtatt.
Ligningsloven § 4-4 inneholder bestemmelser om
vedlegg til selvangivelsen, og etter ligningsloven § 4-4
nr. 3 tredje punktum kunne departementet bestemme at deltakere i
utenlandske selskaper alene eller i fellesskap skulle levere særskilt
oppgave og hva oppgaven skulle inneholde. Fullmakten til å gi
slike bestemmelser var delegert til Skattedirektoratet. I medhold av
bestemmelsen ble det gitt regler om oppgaveplikt for deltakere i
utenlandske ansvarlige selskaper mv og norske deltakere i norsk-kontrollerte
selskaper i lavskatteland, jf. Skattedirektoratets forskrift 15. mars
1993 nr. 199. Disse reglene som blant annet fastsetter plikt til å levere
næringsoppgave, selskapsoppgave og oppgave over deltakernes
formue og inntekt fra selskapet og oppgave, skal videreføres.
Etter en nærmere vurdering anser departementet at hjemmelen
for forskriften bør stå i ligningsloven §§ 4-4 og
4-9.
Departementet viser til forslag til nye bestemmelser i ligningsloven § 4-4
nr. 8 og § 4-9 nr. 8.
Etter at alminnelig omsetningsoppgave er innsendt, kan merverdiavgiftsoppgjøret
endres gjennom vedtak om etterberegning, jf. merverdiavgiftsloven § 55.
Fastsettelse kan skje både til ugunst og gunst for en avgiftspliktig.
Videre praktiseres det en ordning der de avgiftpliktige selv kan
gi melding om endringer gjennom tilleggsoppgaver eller korrigerte oppgaver
(endringsoppgaver). En tilleggsoppgave kommer i tillegg til og supplerer
den posterte alminnelige omsetningsoppgaven, mens en korrigert oppgave
erstatter denne.
Ny skattebetalingslov §§ 11-2 og 11-4
gir regler om henholdsvis renter og rentegodtgjørelse ved
tilbakebetaling, ved "vedtak om endring mv." Reglene om forfallsfrist
i § 10-53 bruker også begrepet "vedtak
om endring mv." Det er forutsatt i forarbeidene at uttrykket "vedtak
om endring mv." også omfatter tilfeller der den avgiftspliktige
selv foretar retting (egenretting). Departementet har imidlertid
kommet til at det bør fremgå uttrykkelig av ny
skattebetalingslov at også egenretting omfattes. Det foreslås derfor å endre
formuleringen i § 10-53 overskriften, § 11-2
overskriften og første ledd og 11-4 overskriften og første
ledd, slik at egenretting uttrykkelig nevnes.
Renter med hjemmel i § 11-2 skal etter annet
og femte ledd beregnes "fram til det treffes vedtak om endring mv."
Ordlyden gir ikke presis veiledning om slutttidspunktet for renteberegning
ved egenretting. Det foreslås at dette presiseres til at
rente beregnes fram til melding om endringen kom fram til skatte- eller
avgiftsmyndighetene. Dette er samme formulering som er brukt i § 10-53
første ledd siste punktum om forfallstidspunktet. Det foreslås
også at samme formulering brukes i § 11-2
syvende ledd som regulerer perioden det skal beregnes renter når økningen som
følge av endringsvedtaket betales før det treffes vedtak
om endring mv.
Det vises til forslag til endring av skattebetalingsloven §§ 10-53,
11-2 og 11-4.
Forfallstidspunktet for tilgodebeløp reguleres av skattebetalingsloven § 10-60.
Bestemmelsen er taus vedrørende forfall ved egenretting.
Departementet foreslår et nytt annet punktum om egenretting
i skattebetalingsloven § 10-60 første
ledd. Det nye punktumet tilsvarer § 10-53 første
ledd siste punktum slik at det blir symmetri mellom forfallsreglene
for økning i avgiftsbeløp som følge av
egenretting, og tilgodebeløp som følge av egenretting.
Det vises til forslag til § 10- 60 nytt annet
ledd.
Det følger av skattebetalingsloven § 11-4
første ledd at rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling
beregnes fra betaling fant sted. Merverdiavgift som utbetales vil
imidlertid ikke nødvendigvis være innbetalt tidligere
av den avgiftspliktige. I mange tilfeller er det for vedkommende
termin innlevert tilgodeoppgave og i så fall blir det ikke
spørsmål om tilbakebetaling, men om en ytterligere
utbetaling. Lovens ordlyd omfatter ikke disse utbetalingene. Formålet
med § 11-4 er imidlertid å gi kompensasjon
for at det offentlige i en periode har disponert den skatte- eller avgiftspliktiges
kapital. Departementet foreslår derfor å ta inn
et nytt tredje ledd i § 11-4 for å klargjøre at
det også skal ytes renter i disse tilfellene.
Når det gjelder spørsmålet om fra
hvilket tidspunkt renten skal beregnes i disse tilfellene, foreslår departementet
at det tidligste tidspunkt avgiftspliktige kunne ha gjort kravet
på utbetaling gjeldende legges til grunn. Det vil si i
fra alminnelig omsetningsoppgave for den terminen anskaffelsen ble
foretatt. Det offentlige har disponert den avgiftspliktiges kapital
fra dette tidspunktet. Forfallstidspunktet for tilgodebeløp
er i § 10-60 tredje ledd satt til senest tre uker
fra omsetningsoppgaven er mottatt av avgiftsmyndighetene. Det er
da naturlig at renter beregnes fra tre uker etter den dag det skal
leveres omsetningsoppgave til avgiftsmyndighetene etter merverdiavgiftsloven §§ 31,
31a, 33 og 40.
Det vil likevel være slik at hver termin må vurderes
for seg. Hvis det for vedkommende termin ble levert inn en betalingsoppgave,
vil det i den grad tilgodebeløpet dekkes av den tidligere
betalingsoppgaven være riktig å falle tilbake
på regelen i § 11-4 første ledd.
Som nevnt over, vil ikke alltid en utbetaling av merverdiavgift
være tilbakebetalinger fra staten. Dette innbeærer
at ordlyden i §§ 11-3, 10-60 og 11-4 ikke
fullt ut er dekkende for de krav som bestemmelsene gjelder for.
Departementet foreslår å endre ordlyden slik at
det blir samsvar mellom ordlyden og realiteten. Begrepet "utbetaling"
er dekkende og omfatter både rene utbetalinger og utbetalinger
som også er tilbakebetalinger. Utbetaling vil også omfatte
motregning.
Det vises til forslag til endringer i § 10-60
første ledd og (nytt) fjerde ledd, § 11-3
overskriften og første ledd og § 11-4
overskriften, første og fjerde ledd.
Den nye skattebetalingsloven må trolig settes i kraft
i to etapper. Ikrafttredelse for kravene som hører under
fellesinnkrevingen (formues- og inntektsskatt og avgifter til folketrygden)
må av praktiske grunner utsettes til nytt skatteregnskap
er implementert over hele landet. Det vil i praksis si fra 1. januar 2009.
For de øvrige kravene legger departementet opp til at loven
settes i kraft fra 1. januar 2008.
Departementet mener at en slik trinnvis ikrafttredelse bør
fremgå klart av loven. Det foreslås derfor enkelte
endringer i ny skattebetalingslov § 19-1 som klargjør
dette.
Dersom loven trer i kraft som det foreslås her vil § 19-2
om overgangsbestemmelser være overflødig, og departementet
foreslår i stedet at departementet gis adgang til å gi
overgangsbestemmelser dersom det skulle vise seg å være
behov for dette.
Merverdiavgiftsloven § 26 a har regler om refusjon
av merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende som ikke
er registrert i Norge. I § 26 a fjerde ledd er
det også regler om renter og motregning som er videreført
i ny skattebetalingslov kapittel 11 og 13, og denne del av bestemmelsen
må derfor oppheves ved ny skattebetalingslov.
Det er imidlertid også behov for å presisere
at skattebetalingsloven § 11-2 femte ledd som
gjelder beregning av renter av for meget utbetalt merverdiavgift
etter merverdiavgiftsloven § 24, også får
anvendelse når tidligere utbetalt avgift etter § 26
a kreves tilbake. Det vil si at rente skal beregnes fra beløpet som
kreves tilbake ble utbetalt.
Det vises til forslag til endringer i § 19-3
punkt 8 og § 11-2.
Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)
regulerer i § 7 fjerde ledd siste punktum fastsettelse
av dokumentavgiftsgrunnlaget ved overføring av eiendom
til åsetespris. I bestemmelsen henvises til lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) § 14
siste ledd. Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 fikk arveavgiftsloven § 14
imidlertid nytt femte ledd. Tidligere siste ledd ble etter dette
fjerde ledd. Denne endringen har det ikke blitt korrigert for i
dokumentavgiftsloven. Departementet foreslår derfor at
henvisningen i dokumentavgiftsloven § 7 fjerde
ledd siste punktum endres i tråd med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i skatteloven § 5-12 sjette
ledd, § 5-43 første ledd bokstav d, § 6-46
nytt femte ledd, § 12-2 bokstav b nytt tredje
punktum og 14-3 første ledd annet punktum, endring i ligningsloven
I § 4-4 nr. 2 første punktum, IV §§ 4-4
ny nr. 8 og 4-9 ny nr. 8, endringer i skattebetalingsloven av 2005 §§ 10-53
overskriften, 10-60 første ledd og nytt annet ledd, fjerde ledd,
11-2 overskriften, første, annet, femte og syvende ledd,
11-3 overskriften og første ledd, 11-4 overskriften, første
ledd, nytt tredje ledd, fjerde ledd, 19-1 og 19-2, 19-3 nr. 8 og
endring i dokumentavgiftsloven.