Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

33. Oppretting og presisering av lovtekst

Etter skatteloven § 5-43 første ledd bokstav d er visse nærmere opplistede ytelser fra folketrygden skattefrie. Blant annet gjelder dette engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Tidligere var engangsstønad ved fødsel regulert i folketrygdloven § 14-12, og engangsstønad ved adopsjon var regulert i folketrygdloven § 14-20. Dette ble ved lov 21. april 2006 nr. 10 endret med virkning fra 1. januar 2007, jf. Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) fra Barne- og familiedepartementet. Etter endringen er engangsstønad både ved fødsel og ved adopsjon regulert i folketrygdloven § 14-17. Denne endringen i folketrygdloven innebar ifølge forarbeidene ingen materielle endringer i de regler som gjelder for slik engangsstønad.

Det foreslås derfor at skatteloven § 5-43 første ledd bokstav d endres slik at den viser til folketrygdloven § 14-17 istedenfor til folketrygdloven §§ 14-12 og 14-20. Endringen har ikke materielle virkninger. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 5-43 første ledd bokstav d. Det foreslås at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2007.

I Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det fremmet forslag om opphevelse av etableringskravet i Norge for pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. Etableringskravet var et vilkår for inntektsfradrag etter skatteloven §§ 6-45, 6-46 og 6-47. Opphevelsen ble begrunnet med den usikkerheten som var knyttet til om de norske reglene på dette området var i tråd med EØS-avtalen og at denne usikkerheten var uheldig. Av hensyn til behovet for skattemessig kontroll ble det samtidig foreslått et nytt fjerde ledd i skatteloven § 6-46 med nærmere vilkår for arbeidsgivers rett til fradrag. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) kapittel 24. Forslagene ble vedtatt, men har ikke trådt i kraft.

Ved senere endringer i skatteloven § 6-46 har det nevnte leddet falt ut ved en inkurie. Departementet foreslår at bestemmelsen tas inn igjen som et nytt femte ledd. Det vises til forslaget til skatteloven § 6-46 nytt femte ledd. Det foreslås at endringen settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra og med inntektsåret 2007 er alle arbeidsgivers premieinnbetalinger til en kollektiv livrente skattepliktig som lønn for arbeidstaker. Når hele innbetalingen skal skattlegges som personinntekt, er det forutsatt at bare avkastningen av ytelsene fra ordningen er skattepliktige. Avkastningen skal kun inngå i grunnlaget for alminnelig inntekt. Det vises til Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 5 pkt. 5.3.1.3. Departementet er gitt kompetanse til å fastsette forskrift om skattlegging av utbetalinger fra kollektive livrenter hvor premien er innbetalt før 1. januar 2007, jf. skatteloven § 5-41 annet ledd.

Skatteloven § 12-2 bokstav b gir hjemmel for beskatning som personinntekt for ytelser fra kollektive livrenter i arbeidsforhold. Ved en inkurie fra departementets side ble det ikke foreslått noen begrensning i skatteloven § 12-2 bokstav b for ytelser som ikke skal skattlegges som personinntekt. Departementet foreslår derfor at det tas inn et unntak i § 12-2 bokstav b for utbetalinger fra kollektive livrenter opprettet fra og med 1. januar 2007. Forslaget innebærer at slike utbetalinger ikke inngår i grunnlaget for personinntekt. For innbetaling av premie til kollektive livrenter som er opprettet før 1. januar 2007, vil alle utbetalingene inngå i grunnlaget for personinntekt. Det gjelder selv om premien som innbetales av arbeidsgiver etter 1. januar 2007 fullt ut beskattes som personinntekt for arbeidstaker. Det vises til forslag om endring av skatteloven § 12-2 bokstav b.

Endringen i § 12-2 foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

I St. meld. nr. 2. (2005-2006) ble det varslet at fordelen for arbeidstaker ved arbeidsgivers premiebetaling til en kollektiv livrente skulle skattlegges ved innbetaling og ikke ved utbetaling av ytelsene. Begrunnelsen for denne endringen var at skattefavorisering ved utsatt skattlegging av arbeidsgivers premiebetaling bør forbeholdes de pensjonsordningene der det gis fradrag for kostnader til sikring av pensjon etter skatteloven § 6-45, jf. §§ 6-46 og 6-47. I arbeidsforhold er det i hovedsak lovregulerte ordninger det gis fradrag for etter disse reglene, og ordningene bygger i stor grad på prinsipper som blant annet skal oppfylle pensjonsmessige målsettinger.

I Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) ble det fremmet forslag om endringer i skatteloven i overensstemmelsene med det som ble varslet i St. meld. nr. 2. (2005-2006). Forslaget til endringer ble vedtatt ved lov av 15. desember 2006 nr. 81. Hjemmel for å skattlegge den fordelen arbeidstaker får ved arbeidsgivers premiebetaling til en kollektiv livrente følger skatteloven § 5-12 nytt sjette ledd. Tidfesting av denne lønnsinntekten følger av skatteloven § 14- 3 første ledd nytt annet punktum. Begge bestemmelsene gjelder fra og med inntektsåret 2007.

Det følger av ordlyden i skatteloven § 5-12 sjette ledd at bestemmelsen gjelder kollektive livrenter som ikke er omfattet av skatteloven § 6-45. Innbetaling av premie til en kollektiv livrente regnes etter skatteloven som kostnad til sikring av pensjon. Etter hovedregelen i § 6-45 gis ikke fradrag for slike kostnader. Innbetaling til kollektive livrenter faller dermed i utgangspunktet inn under § 6-45. Det gis bare fradrag for innbetalinger til ordninger som faller inn under unntaket fra hovedregelen om fradragsnektelse. Formålet med gjeldende § 5-12 sjette ledd er som nevnt ovenfor, å gi hjemmel for skatteplikt for innbetaling til kollektive livrenter som det ikke gis fradrag for etter § 6-45, jf. omtalen i Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 5 pkt. 5.3.1.3. Skatteloven § 5-12 sjette ledd har dermed fått en uheldig utforming. Departementet foreslår en presisering av hvilke kollektive livrenter som faller inn under § 5-12 sjette ledd i overensstemmelse med formålet med bestemmelsen. Det vises til forslaget til endring av § 5-12 sjette ledd.

I Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 5 pkt. 5.3.1.3. la departementet til grunn at arbeidsgivers innbetaling til en kollektiv livrente måtte tas til inntekt for arbeidstaker i innbetalingsåret. Det er i tråd med det kontantprinsippet som gjelder for lønnsinntekt. Etter ordlyden § 14-3 første ledd annet punktum skal fordelen skattlegges i det året arbeidsgiver foretar innbetaling av premie. Det er lite heldig at det anvendes ulike begrep for tidfestingen i første og annet punktum og foreslår at "skattlegges" i annet punktum erstattes med "tas til inntekt". Det vises til forslaget om endring i skatteloven § 14-3 første ledd annet punktum.

Endringene i §§ 5-12 og 14-3 foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Ligningsloven § 4-4 nr. 2 åpner for at et annet regnskapsår enn kalenderåret legges til grunn for ligningen. Adgangen til å benytte avvikende regnskapsår ble ved lovendring 17. desember 1999 nr. 89 knyttet opp til reglene i regnskapsloven, ved at ligningsloven § 4-4 nr. 2 første punktum viser til regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum. Bestemmelsen i regnskapsloven inneholdt en hjemmel for departementet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra hovedregelen om at regnskapsåret følger kalenderåret. Begrunnelsen for endringen i ligningsloven var bl.a. at det ble ansett som lite praktisk at de næringsdrivende ville benytte et avvikende regnskapsår dersom det ikke ble gitt adgang til dette både etter ligningsloven og regnskapsloven, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.1.

Ved endringslov 10. juni 2005 nr. 46 ble unntakshjemmelen i regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum opphevet. Til gjengjeld ble en adgang til å anvende avvikende regnskapsår for foretak med sesongmessig virksomhet tatt inn i § 1-7 første ledd annet punktum. Videre ble det tatt inn en bestemmelse i § 1-7 første ledd tredje punktum om at filialer eller datterselskap av utenlandsk foretak kan benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket. Ved lov av 30. juni 2006 nr. 38 ble det vedtatt et nytt fjerde punktum til § 1-7 første ledd hvor departementet i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak kan gjøre unntak fra hovedregelen om at regnskapsåret er kalenderåret.

Det er behov for en teknisk tilpasning i ligningsloven til endringene i regnskapsloven § 1-7, som presiserer at tilsvarende avvikende regnskapsår som etter regnskapsloven fortsatt kan legges til grunn for ligningen. Departementet foreslår derfor at henvisningen i ligningsloven § 4-4 nr. 2 endres slik at det vises til regnskapsloven § 1-7 første ledd annet, tredje og fjerde punktum.

Stortinget vedtok i juni 2007 nye lovregler om oppgave og dokumentasjon på internprisingsområdet. Det ble blant annet gitt regler om plikt til å levere oppgave over transaksjoner med nærstående foretak. Den nye oppgaven erstatter den gamle utenlandsoppgaven som var fastsatt i medhold av ligningsloven § 4-4 nr. 3 første og annet punktum. Ved en feil ble også ligningsloven § 4-4 nr. 3 tredje punktum opphevet da internprisingsreglene ble vedtatt. Ligningsloven § 4-4 inneholder bestemmelser om vedlegg til selvangivelsen, og etter ligningsloven § 4-4 nr. 3 tredje punktum kunne departementet bestemme at deltakere i utenlandske selskaper alene eller i fellesskap skulle levere særskilt oppgave og hva oppgaven skulle inneholde. Fullmakten til å gi slike bestemmelser var delegert til Skattedirektoratet. I medhold av bestemmelsen ble det gitt regler om oppgaveplikt for deltakere i utenlandske ansvarlige selskaper mv og norske deltakere i norsk-kontrollerte selskaper i lavskatteland, jf. Skattedirektoratets forskrift 15. mars 1993 nr. 199. Disse reglene som blant annet fastsetter plikt til å levere næringsoppgave, selskapsoppgave og oppgave over deltakernes formue og inntekt fra selskapet og oppgave, skal videreføres. Etter en nærmere vurdering anser departementet at hjemmelen for forskriften bør stå i ligningsloven §§ 4-4 og 4-9.

Departementet viser til forslag til nye bestemmelser i ligningsloven § 4-4 nr. 8 og § 4-9 nr. 8.

Etter at alminnelig omsetningsoppgave er innsendt, kan merverdiavgiftsoppgjøret endres gjennom vedtak om etterberegning, jf. merverdiavgiftsloven § 55. Fastsettelse kan skje både til ugunst og gunst for en avgiftspliktig. Videre praktiseres det en ordning der de avgiftpliktige selv kan gi melding om endringer gjennom tilleggsoppgaver eller korrigerte oppgaver (endringsoppgaver). En tilleggsoppgave kommer i tillegg til og supplerer den posterte alminnelige omsetningsoppgaven, mens en korrigert oppgave erstatter denne.

Ny skattebetalingslov §§ 11-2 og 11-4 gir regler om henholdsvis renter og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling, ved "vedtak om endring mv." Reglene om forfallsfrist i § 10-53 bruker også begrepet "vedtak om endring mv." Det er forutsatt i forarbeidene at uttrykket "vedtak om endring mv." også omfatter tilfeller der den avgiftspliktige selv foretar retting (egenretting). Departementet har imidlertid kommet til at det bør fremgå uttrykkelig av ny skattebetalingslov at også egenretting omfattes. Det foreslås derfor å endre formuleringen i § 10-53 overskriften, § 11-2 overskriften og første ledd og 11-4 overskriften og første ledd, slik at egenretting uttrykkelig nevnes.

Renter med hjemmel i § 11-2 skal etter annet og femte ledd beregnes "fram til det treffes vedtak om endring mv." Ordlyden gir ikke presis veiledning om slutttidspunktet for renteberegning ved egenretting. Det foreslås at dette presiseres til at rente beregnes fram til melding om endringen kom fram til skatte- eller avgiftsmyndighetene. Dette er samme formulering som er brukt i § 10-53 første ledd siste punktum om forfallstidspunktet. Det foreslås også at samme formulering brukes i § 11-2 syvende ledd som regulerer perioden det skal beregnes renter når økningen som følge av endringsvedtaket betales før det treffes vedtak om endring mv.

Det vises til forslag til endring av skattebetalingsloven §§ 10-53, 11-2 og 11-4.

Forfallstidspunktet for tilgodebeløp reguleres av skattebetalingsloven § 10-60. Bestemmelsen er taus vedrørende forfall ved egenretting. Departementet foreslår et nytt annet punktum om egenretting i skattebetalingsloven § 10-60 første ledd. Det nye punktumet tilsvarer § 10-53 første ledd siste punktum slik at det blir symmetri mellom forfallsreglene for økning i avgiftsbeløp som følge av egenretting, og tilgodebeløp som følge av egenretting.

Det vises til forslag til § 10- 60 nytt annet ledd.

Det følger av skattebetalingsloven § 11-4 første ledd at rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling beregnes fra betaling fant sted. Merverdiavgift som utbetales vil imidlertid ikke nødvendigvis være innbetalt tidligere av den avgiftspliktige. I mange tilfeller er det for vedkommende termin innlevert tilgodeoppgave og i så fall blir det ikke spørsmål om tilbakebetaling, men om en ytterligere utbetaling. Lovens ordlyd omfatter ikke disse utbetalingene. Formålet med § 11-4 er imidlertid å gi kompensasjon for at det offentlige i en periode har disponert den skatte- eller avgiftspliktiges kapital. Departementet foreslår derfor å ta inn et nytt tredje ledd i § 11-4 for å klargjøre at det også skal ytes renter i disse tilfellene.

Når det gjelder spørsmålet om fra hvilket tidspunkt renten skal beregnes i disse tilfellene, foreslår departementet at det tidligste tidspunkt avgiftspliktige kunne ha gjort kravet på utbetaling gjeldende legges til grunn. Det vil si i fra alminnelig omsetningsoppgave for den terminen anskaffelsen ble foretatt. Det offentlige har disponert den avgiftspliktiges kapital fra dette tidspunktet. Forfallstidspunktet for tilgodebeløp er i § 10-60 tredje ledd satt til senest tre uker fra omsetningsoppgaven er mottatt av avgiftsmyndighetene. Det er da naturlig at renter beregnes fra tre uker etter den dag det skal leveres omsetningsoppgave til avgiftsmyndighetene etter merverdiavgiftsloven §§ 31, 31a, 33 og 40.

Det vil likevel være slik at hver termin må vurderes for seg. Hvis det for vedkommende termin ble levert inn en betalingsoppgave, vil det i den grad tilgodebeløpet dekkes av den tidligere betalingsoppgaven være riktig å falle tilbake på regelen i § 11-4 første ledd.

Som nevnt over, vil ikke alltid en utbetaling av merverdiavgift være tilbakebetalinger fra staten. Dette innbeærer at ordlyden i §§ 11-3, 10-60 og 11-4 ikke fullt ut er dekkende for de krav som bestemmelsene gjelder for. Departementet foreslår å endre ordlyden slik at det blir samsvar mellom ordlyden og realiteten. Begrepet "utbetaling" er dekkende og omfatter både rene utbetalinger og utbetalinger som også er tilbakebetalinger. Utbetaling vil også omfatte motregning.

Det vises til forslag til endringer i § 10-60 første ledd og (nytt) fjerde ledd, § 11-3 overskriften og første ledd og § 11-4 overskriften, første og fjerde ledd.

Den nye skattebetalingsloven må trolig settes i kraft i to etapper. Ikrafttredelse for kravene som hører under fellesinnkrevingen (formues- og inntektsskatt og avgifter til folketrygden) må av praktiske grunner utsettes til nytt skatteregnskap er implementert over hele landet. Det vil i praksis si fra 1. januar 2009. For de øvrige kravene legger departementet opp til at loven settes i kraft fra 1. januar 2008.

Departementet mener at en slik trinnvis ikrafttredelse bør fremgå klart av loven. Det foreslås derfor enkelte endringer i ny skattebetalingslov § 19-1 som klargjør dette.

Dersom loven trer i kraft som det foreslås her vil § 19-2 om overgangsbestemmelser være overflødig, og departementet foreslår i stedet at departementet gis adgang til å gi overgangsbestemmelser dersom det skulle vise seg å være behov for dette.

Merverdiavgiftsloven § 26 a har regler om refusjon av merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende som ikke er registrert i Norge. I § 26 a fjerde ledd er det også regler om renter og motregning som er videreført i ny skattebetalingslov kapittel 11 og 13, og denne del av bestemmelsen må derfor oppheves ved ny skattebetalingslov.

Det er imidlertid også behov for å presisere at skattebetalingsloven § 11-2 femte ledd som gjelder beregning av renter av for meget utbetalt merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 24, også får anvendelse når tidligere utbetalt avgift etter § 26 a kreves tilbake. Det vil si at rente skal beregnes fra beløpet som kreves tilbake ble utbetalt.

Det vises til forslag til endringer i § 19-3 punkt 8 og § 11-2.

Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven) regulerer i § 7 fjerde ledd siste punktum fastsettelse av dokumentavgiftsgrunnlaget ved overføring av eiendom til åsetespris. I bestemmelsen henvises til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) § 14 siste ledd. Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 fikk arveavgiftsloven § 14 imidlertid nytt femte ledd. Tidligere siste ledd ble etter dette fjerde ledd. Denne endringen har det ikke blitt korrigert for i dokumentavgiftsloven. Departementet foreslår derfor at henvisningen i dokumentavgiftsloven § 7 fjerde ledd siste punktum endres i tråd med dette.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 5-12 sjette ledd, § 5-43 første ledd bokstav d, § 6-46 nytt femte ledd, § 12-2 bokstav b nytt tredje punktum og 14-3 første ledd annet punktum, endring i ligningsloven I § 4-4 nr. 2 første punktum, IV §§ 4-4 ny nr. 8 og 4-9 ny nr. 8, endringer i skattebetalingsloven av 2005 §§ 10-53 overskriften, 10-60 første ledd og nytt annet ledd, fjerde ledd, 11-2 overskriften, første, annet, femte og syvende ledd, 11-3 overskriften og første ledd, 11-4 overskriften, første ledd, nytt tredje ledd, fjerde ledd, 19-1 og 19-2, 19-3 nr. 8 og endring i dokumentavgiftsloven.

Forrige kapittelNeste kapittel