Etter SE-loven, jf. lov 1. april 2005 om europeiske
selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg
XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001),
kan et europeisk selskap (SE-selskap) flytte sitt forretningskontor
og hovedkontor til en annen EØS-stat uten å gå veien
om oppløsning og etablering av nytt selskap. Det er dermed
etter gjeldende intern rett ikke grunnlag for likvidasjonsbeskatning
av selskapet ved utflyttingen. Dette kan føre til at eiendeler
mv. mister tilknytning til norsk beskatningsområde uten
at urealiserte gevinster som er opparbeidet mens eiendelene mv.
var innenfor norsk beskatningsområde, kommer til beskatning
her.
I tilfeller der opphør av et selskaps alminnelige skatteplikt
som hjemmehørende i Norge utløser likvidasjonsbeskatning,
vil gevinst på selskapets eiendeler mv. komme til beskatning
i likvidasjonsåret, jf. departementets uttalelse 7. mai
1998 (Utv. 1998 s. 848).
SE-selskap er en ny selskapsform i norsk rett. Et viktig kjennetegn
ved selskapsformen er at selskapet kan flytte hovedsetet til en
annen EØS-stat uten å gå veien om selskapsrettslig
oppløsning, og Skattedirektoratet har lagt til grunn at
utflytting etter gjeldende rett ikke utløser alminnelig
likvidasjonsbeskatning, jf. bindende forhåndsuttalelse
31. august 2006. Dersom det ikke skjer likvidasjonsbeskatning
på utflyttingstidspunktet, kan Norge miste muligheten til å skattelegge
urealisert gevinst på eiendeler mv. oppebåret
mens selskapet var hjemmehørende her. Dette kan også gi
incentiver til å flytte selskapet til et land med lavere
skattenivå før et planlagt salg av eiendeler.
Etter departementets oppfatning bør urealisert gevinst
som er oppebåret mens eiendelene var innenfor norsk beskatningsområde,
komme til beskatning her. Tilsvarende bør urealisert tap
på eiendelene komme til fradrag. Departementet foreslår
derfor at det gis en ny bestemmelse i skatteloven § 10-71
om at eiendeler som et norsk SE-selskap eier på det tidspunkt
skatteplikten til riket opphører etter § 2-2
første ledd eller da selskapet skal anses hjemmehørende i
annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig som om eiendelen
var realisert siste dag før dette tidspunktet. Realisasjonsbeskatningen
vil omfatte alle typer eiendeler som omfattes av norsk beskatningsrett,
uavhengig av om de befinner seg i Norge eller utlandet. Videre foreslår
departementet at gevinst og tap på selskapets forpliktelser
skal være skattepliktig eller fradragsberettiget som om
gevinsten eller tapet var realisert siste dag før skatteplikten
som hjemmehørende i Norge opphører. Dette kan
særlig være aktuelt for valutagevinster eller
valutatap knyttet til forpliktelsen. Gevinst og tap som ikke ville
vært skattepliktig eller fradragsberettiget på selskapets
hånd dersom eiendelen mv. ble realisert etter de alminnelige
reglene, er ikke omfattet av forslaget. Det gjelder for eksempel
for gevinst og tap på aksjer som faller innenfor fritaksmetoden.
Ved realisasjonsbeskatningen skal utgangsverdien på eiendelen
eller forpliktelsen settes til markedsverdien på utflyttingstidspunktet.
For øvrig skal gevinsten eller tapet beregnes etter de
alminnelige reglene for de aktuelle eiendelene eller forpliktelsene.
Det vises til forslag til ny § 10-71 i skatteloven.
Videre foreslår departementet at det gis en egen bestemmelse
i skatteloven ny § 14-26 om tidfesting ved utflytting
av SE-selskap. Departementet foreslår at gevinsten og tapet
skal tas til inntekt eller fradras siste dag før det tidspunktet
skatteplikten som hjemmehørende i Norge opphører
etter § 2-2 første ledd eller etter skatteavtale
med fremmed stat.
Det vises til forslag til ny § 14-26 i skatteloven.
Hvis SE-selskapet etter utflyttingen beholder eiendeler mv. i
Norge som er knyttet til virksomhet her, foreligger ikke samme begrunnelse
for realisasjonsbeskatning for disse eiendelene. Norge vil normalt fortsatt
ha beskatningsretten til eventuelle gevinster etter skatteloven § 2-3,
jf. petroleumsskatteloven § 2, og skatteavtalenes
bestemmelse om virksomhet ved fast driftssted, jf. OECDs mønsteravtale
artikkel 7 og artikkel 13, jf. artikkel 5. Departementet viser til
at skattyter etter skatteloven § 11-22 kan søke
om fritak for skatt på nærmere vilkår
for gevinst ved realisasjon av virksomhet mv. Det legges til grunn
at skatteloven § 11-22 gir hjemmel til å innvilge
fritak for skatt på eiendeler mv. som fortsatt er knyttet
til virksomhet ved fast driftsted her, ved realisasjon etter forslaget
til ny § 10-71.
Etter skatteloven § 14-48 tredje ledd skal
det skje et oppgjør av nærmere angitte skatteposisjoner
(gevinst- og tapskonto mv.) ved opphør av skattplikt til Norge
etter skatteloven § 2-1 til § 2-4,
jf. ovenfor. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for virksomhet
SE-selskapet etter utflyttingen fortsatt driver i Norge, jf. skatteloven § 2-3.
I slike tilfeller skal det dermed ikke foretas noe oppgjør
av de aktuelle skatteposisjonene i virksomheten etter § 14-48, men
inntektsføring og fradragsføring av gevinst- og tapskontoer
skal skje etter de alminnelige reglene. Likeledes vil adgangen til
framføring av udekket underskudd normalt være
i behold, så lenge selskapet fortsatt er begrenset skattepliktig
hit for virksomheten etter skatteloven § 2-3 og
skatteavtale med fremmed stat.
Innenfor EU er det gitt særregler for den skattemessige
behandlingen av flytting av SE-selskaper i Rådsdirektiv
90/434 (fusjonsdirektivet). Det følger blant annet
av direktivet at flytting av forretningskontor (alene eller i forbindelse
med opphør av bosted) for et SE-selskap fra en medlemsstat
til en annen medlemsstat, ikke skal medføre skattlegging
av kapitalgevinster på eiendeler eller forpliktelser som fortsatt
er knyttet til et fast driftssted i utflyttingsstaten. Videre skal
ubeskattede reserver og retten til å framføre
underskudd på nærmere vilkår kunne overføres
til det faste driftsstedet. Fusjonsdirektivet er ikke bindende for
Norge, men norske skatteregler må ikke være i
strid med EØS-avtalen, jf. blant annet forbudet mot forskjellsbehandling
og retten til fri bevegelse av kapital og etableringsretten. Etter
departementets oppfatning svarer forslaget her i hovedtrekk til
reguleringen for SE-selskaper i fusjonsdirektivet. Departementet
legger til grunn at forslaget er i overensstemmelse med EØS-retten.
Utflytting av et SE-selskaps hovedkontor vil ikke medføre
realisasjonsbeskatning på aksjonærnivå.
Ved lov 30. juni 2006 om europeiske samvirkeforetak
ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII
nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven)
er det åpnet adgang til å opprette også norsk
europeisk samvirkeforetak (SCE-selskap). I fusjonsdirektivet er
flytting av forretningskontor (og bosted) for SCE-selskap gitt tilsvarende
regulering som flytting av SE-selskap, jf. over. Departementet antar
at det i praksis vil være mindre aktuelt at et SCE-selskap
som er hjemmehørende i Norge, flytter til en annen EØS-stat.
Av hensyn til sammenhengen i regelverket foreslås det likevel
at forslaget til nye regler om utflytting av norsk SE-selskap også skal gjelde
for SCE-selskap.
Det vises til forslag til ny § 10-71 og ny § 14-26 i
skatteloven.
Ved lov 15. desember 2006 nr. 81 ble det vedtatt en
endring i skatteloven med innføring av en ny bestemmelse
i § 10-70 om skatteplikt på aksjer og
andeler mv. ved utflytting. Bestemmelsen ble ved en inkurie foreslått
uten overskrift. Departementet foreslår at dette rettes
opp ved at det innføres en felles deloverskrift for § 10-70
og forslaget til ny § 10-71.
Det vises til forslag til ny deloverskrift. Et forslag om skattlegging
av urealisert gevinst på eiendeler mv. ved opphør
av skatteplikt til Norge for SE-selskaper og SCE-selskaper, kan
medføre fare for skattemotiverte tilpasninger fram til
forslaget trer i kraft. For å unngå slike tilpasninger,
foreslår departementet at endringen skal tre i kraft med
virkning fra og med datoen for framleggelsen av forslaget. Det foreslås
at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2007 for selskaper som opphører å være skattemessig
hjemmehørende i riket etter skatteloven § 2-2
eller skatteavtale med annen stat etter 4. oktober 2007.
Forslaget om ny deloverskrift foreslås å tre
i kraft straks.
Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelser.
Et forslag om realisasjonsbeskatning ved utflytting av SE-selskaper
og SCE-selskaper kan medføre vanskelige verdsettelsesspørsmål
fordi det må fastsettes hva som er markedsverdien på eiendelene
og forpliktelsene på utflyttingstidspunktet. Foreløpig
er det imidlertid bare etablert et begrenset antall norske SE-selskaper.
Videre er det forutsatt at realisasjonsbeskatning skal inntre først
når et norsk selskap flytter ut, og eiendelene mv. ikke
lenger er knyttet til et fast driftssted i Norge. Departementet
legger til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige administrative
og provenymessige virkninger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til ny § 10-71, ny § 14-26
i skatteloven, forslag til ny deloverskrift til skatteloven § 10-70
og ny § 10-71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringens forslag medfører full gevinstbeskatning
av alle eiendeler i et selskap ved utflytting, basert på markedsverdier. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette forslaget er i klar
strid med EU-kommisjonens oppfatning av hva som følger
av EØS-avtalen og således i strid med våre
avtaleforpliktelser. Disse medlemmer legger til grunn
at EU-kommisjonen i en rapport i desember 2006 uttaler at selskap
som flytter til andre medlemsstater, ikke kan beskattes på et
tidligere tidspunkt eller med andre og høyere beløp enn
om det hadde flyttet til et annet sted innen samme land eller ikke
flyttet i det hele tatt. Disse medlemmer mener at
så lenge Norge kan hente de nødvendige opplysninger
om flyttede selskap fra den stat flytting er skjedd, så vil
ikke det foreliggende forslag fra Regjeringen kunne aksepteres etter
EU-kommisjonens retningslinjer. Disse medlemmer mener at
Regjeringen burde ha utredet og sendt på høring denne
type endringer som er svært viktige for de bedrifter som
rammes og som er viktige for vårt forhold til EØS-avtalen.
Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag
til ny § 10-71 og ny § 14-26
i skatteloven og forslag til ny deloverskrift til skattelovens § 10-70
og ny § 10-71.