Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 7. mai 2007
Jeg viser til brev 17. april 2007 vedlagt ovennevnte dokument til uttalelse.
Den tidligere begrunnelsen for eiendomsskatten, at dette skulle være en skatt for tjenester knyttet til vann, avløp og kloakk, falt bort allerede med vedtagelsen av den någjeldende eiendomsskatteloven av 1975. Det vises til Ot. prp. nr. 44 (1974-1975). Også den sentrale Høyesterettsdommen inntatt i Rt. 1985 side 1339 (Fana-dommen) understreker dette ved å vise til "at det forhold at tettbebyggelsen medfører utgifter ikke lenger er det eneste grunnlag for eiendomsbeskatningen". Dette lå også til grunn da Regjeringen fremmet forslag til endringer i eiendomsskatten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. De nye reglene for eiendomsskatt åpner for at kommunen kan velge mellom å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, bare innenfor områder som er utbygd på byvis, og/eller på verk og bruk. En utvidelse av eiendomsskatten til hele kommunen vil få betydning for alle eiendommer som ligger utenfor bymessig bebyggelse, dvs. både boligeiendommer og fritidseiendommer. Målet med endringene har ikke vært å øke eiendomsskatten, men å fjerne en urimelig forskjellsbehandling av likeartede eiendommer innenfor samme kommune, fjerne uklarheten i regelverket som har gitt opphav til en rekke tvister og rettssaker, og gi kommunene økt valgfrihet.
Fra en rekke hold har de nye reglene blitt framstilt som en "hytteskatt". Jeg vil peke på at fritidseiendommer også tidligere kunne ilegges eiendomsskatt dersom disse lå innenfor det området som var "utbygd på byvis" i kommunen. Jeg vil også understreke at kommunen ikke kan ha en eiendomsskatt som bare omfatter fritidsboliger. Dersom kommuner velger å innføre eiendomsskatt etter de nye reglene, vil både hytteeierne og boligene til kommunens egne innbyggere bli omfattet. Selv om eierne av fritidseiendommer i mange tilfeller ikke vil kunne påvirke spørsmålet om eiendomsskatt gjennom kommunevalg, vil også hytteeierne være brukere av kommunale tjenester, og i økende grad.
En frivillig kommunal eiendomsskatt kan bidra til å styrke lokaldemokratiet og bedre den lokale tilpasningen av tjenestetilbudet. En egen kommunal skattefinansiering kan bidra til å sikre en kobling mellom de som deltar i lokale beslutninger, de som bidrar til å finansiere kommunal virksomhet, og de som bruker kommunale tjenester. At eiendomsskatten er den mest hensiktsmessige måten å innrette en kommunal beskatningsfrihet på, er også i tråd med anbefalingene fra Rattsø II-utvalget (NOU 1997:8 Om finansiering av kommunesektoren).
Forslagsstillerne mener at eiendomsskatten rammer tilfeldig og er usosial. Jeg tror at kommunene gjennom lokaldemokratiet i stor grad innretter eiendomsskatten slik at den oppfattes som rimelig av innbyggerne. Det er opp til kommunestyret i den enkelte kommune å avgjøre om det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen. Videre gir regelverket muligheter til å tilpasse eiendomsskatten til ønsket nivå og/eller lokale forhold. Jeg viser her til at svært mange kommuner opererer med et skattegrunnlag langt under omsetningsverdi, enten gjennom bruk av lave takster og/eller bruk av såkalt reduksjonsfaktor. Loven har også et spenn i valg av skattesats fra 2 og til 7 promille, og den åpner også for differensiering av satsene.
Jeg vil også vise til at Stortinget etter forslag fra Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 2006, vedtok obligatorisk fritak for landbrukseiendom. Dette fritaket, og presisering av hvordan våningshus skal behandles, fremgår blant annet av Innst.O.nr. 65 (2005-2006):
"Høvet for kommunestyret til å gjere fritak for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedom vert foreslått gjort om til eit obligatorisk fritak. (.....)
Våningshus er ikkje omfatta av fritaket og må difor takserast både når det vert skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, og etter alternativet med utbygd på byvis når dei ligg innanfor slikt område. Finansdepartementet har i brev 10. mars 2006 til Norges Bondelag mellom anna uttalt:
"Departementet antar at det ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for våningsb med en naturlig arrondert tomt på gardsbruk skal tas hensyn til delingsforbud og konsesjonsplikt Delingsforbud og konsesjonsplikt utgjør tyngende offentligrettslige pli som markert påvirker markedsverdien i forhold til alminnelige boligeiendommer. Ved eiendomsskattetakseringen vil en tenkt pris for omsetning av våningshuset måtte ta hen til de restriksjoner som gjelder ved omsetning av denne type eiendom."
"Departementet tek sikte på å kome tilbake med ein gjennomgang og vurdering av reglane om saksbehandling og klage ved utskriving av eigedomsskatt. Departementet vil òg seinare gjere ei nærmare vurdering av fritaksreglane, satsstruktur og kommunane sitt høve til å differensiere eigedomsskatten på ulike skatteobjekt"."