Spørsmål om Ot.prp.nr.56 Om lov om endringer i Arbeidsmiljøloven og Allmenngjøringsloven

I det jeg viser til Ot.prp.nr 56 (2006-2007) Om lov om endringer i Arbeidsmiljøloven og Allmenngjøringsloven ber jeg om å få svar på følgende spørsmål, som jeg mener har stor betydning i forbindelse med behandlingen av lovsaken i Arbeids- og sosialkomiteen.

• 1. Er innføring av det nye påseansvaret vurdert opp mot et alternativ som kombinerer økte bevilgninger til Arbeidstilsynet og utarbeidelse av en sjekkliste som pålegges brukt før kontraktsinngåelse, evt. en ordning tilsvarende det nye finske regelverket (jf. omtale i kap. 4.3.2 i proposisjonen)?

• 2. Grunnlaget for å gjennomføre stikkprøver er ment å være kontrakt. Ansvaret for å utføre stikkprøver er samtidig ment å utføres nedover i en kontraktskjede. Hvordan stiller påseansvaret seg der oppdragsgiver ikke selv er direkte kontraktspart? Kan en oppdragsgiver holdes ansvarlig hvis en underentreprenør langt nede i kontraktskjeden har uteglemt grunnlaget for å gjennomføre stikkprøver?

• 3. Vil Statsråden sørge for at det blir lovhjemlet selve grunnlaget for å gjennomføre stikkprøvekontroller i lov/forskrift? Og hvorfor har ikke Statsråden i tilfelle, på lik linje med forslaget om innsynsrett for tillitsvalgte, utformet påseansvaret som en dokumentasjons- og opplysningsplikt for underentreprenøren/leverandøren overfor oppdragsgiver? Gjennom en slik regulering vil en anta at også de person- og konkurranserettslige betenkeligheter bli mindre. Slik forslaget nå er utformet er det en mulighet for at en underentreprenør gir tilgang på for mange opplysninger, eksempelvis priskalkyler og driftsmetoder? Hvordan har Statsråden ment å sikre at så ikke skjer?

• 4. Det vises til oppslag i Aftenposten 14.05.2007 hvor det fremgår at Datatilsynet ikke er forespurt i forbindelse med forarbeidet med saken. Hva er grunnen til at det ikke er gjort? Og vil Statsråden dersom Datatilsynet ikke er kontaktet sørge for at så skjer og at de blir hørt?

• 5. Hva er Statsrådens syn på kontraktsbestemmelser som virkemiddel for å håndheve offentligrettslige bestemmelser? Mener Statsråden at kontraktsbestemmelser seg til dette formålet?

• 6. Hva er Statsrådens vurdering av hvor omfattende og store bruddene skal være før midligholdsbeføyelser forutsettes brukt? Er det vurdert hvilke misligholdsbeføyelser (sanksjoner) det kan være aktuelt å bruke?

• 7. Hva er Statsrådens vurdering av situasjonen som kan oppstå dersom entreprenøren er uenig med oppdragsgiveren i valg av sanksjon? Forutsettes virksomheten i tilfelle å gå til sivilrettslig søksmål? Og hvordan kan muligheten for erstatningssøksmål påvirke oppdragsiver, og dennes motivasjon for å iverksette sanksjoner?

• 8. Hva skal konsekvensene av eventuelle positive funn være? Er kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser egnet som virkemiddel for å håndheve offentligrettslige bestemmelser?