Vedlegg 12: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsrådentil arbeids- og sosialkomiteen, datert 1. juni 2007
Jeg viser til brev 29. mai 2007 fra Høyres stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Martin Engeset. I brevet reises det spørsmål om behandlingen av Justisdepartementets høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsnotat 22. desember 2006 om tiltak for å sikre ryddigere forhold på inn- og utleiemarkedet og for å effektivisere allmenngjøringsordningen.
Innledningsvis vil jeg fremheve at Justisdepartementets uttalelse har vært gjenstand for en grundig vurdering under arbeidet med Ot.prp. nr. 56 (2006-2007). I tillegg til at hovedpunktene i høringsuttalelsen er gjengitt på side 28 og side 39, drøftes problemstillingene som reises i høringsbrevet en rekke steder, særlig under proposisjonens punkt 4.6 og punkt 5.5 vedrørende departementets vurderinger og forslag. Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste punktene i Justisdepartementets uttalelse.
Som nevnt i brevet fra Høyres stortingsgruppe peker Justisdepartementet på at tilsyn med at forskrifter etterleves normalt er en offentlig oppgave. Justisdepartementet er videre skeptiske til om påseplikten vil være en egnet måte å effektivisere tilsynet med allmenngjøringsvedtak. Disse problemstillingene behandles bl.a. i proposisjonens punkt 4.6 på side 31. Jeg siterer:
"Flere høringsinstanser uttaler at de på prinsipielt grunnlag er skeptiske til et forslag om påseplikt fordi det pålegger private aktører en plikt til å føre tilsyn og kontroll. Det anføres blant annet at det normalt er en offentlig oppgave å føre tilsyn med at forskrifter etterleves. Departementet mener det må kunne stilles som krav at oppdragsgivere foretar en skikkelig vurdering av om oppdragstaker er en seriøs og ryddig virksomhet, og at det bør ligge i oppdragsgiveres interesse å stille krav om at deres kontraktører retter seg etter gjeldende lover og forskrifter. Departementet ser det heller ikke som urimelig å kreve at oppdragsgivere på kontraktsrettslig grunnlag påberoper seg retten til å innhente en form for dokumentasjon på dette. Departementet legger til grunn at et slikt system ikke kan anses som vesensforskjellig frå det å stille kontraktsrettslige krav om f or eksempel å etterleve HMS-regler eller om å levere en tjeneste til et bestemt tidspunkt, noe som neppe er uvanlig i kontraktsforhold. Det kan videre vises til at Petroleumstilsynet etter tilsyn på landanleggene erfarer at mange oppdragsgivere allerede har kontraktsfestet krav om å få informasjon om lønns- og arbeidsvilkår fra oppdragstakere, og at dette faktisk følges opp gjennom interne kontroller fra virksomhetene. I denne sammenheng kan det også vises til at mange virksomheter gjennom tariffavtalebestemmelser har forpliktet seg til å fremskaffe dokumentasjon f or lønns- og arbeidsvilkår hos oppdragstakere, se nærmere nedenfor underpunkt 5.2.5. Dette tyder på at det ikke anses som urimelig tyngende å påta seg en slik oppgave. Departementet vil dessuten understreke at forslaget ikke innebærer at det offentliges tilsyns- og kontrollansvar lempes over på private aktører. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal fortsatt ha oppgaven meda føre tilsyn med og kontrollere at arbeidsgivere etterlever allmenngjøringsforskrifter, jf. allmenngjøringsloven § 8. Tilsynene har fått betydelige ressurser til å følge opp dette ansvaret og etatene prioriterer det høyt. Det er likevel opplagt at påseplikten vil kunne bidra til en effektivisering av etatenes arbeid, særlig der arbeidsgiver er lokalisert i utlandet."
Jeg viser for øvrig til at både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet støtter forslaget om påseplikt i sine høringsuttalelser.
Justisdepartementet viser i sitt høringssvar videre til høringsnotatet side 38 og 39 vedrørende hvordan oppdragsgiveransvaret skal kunne oppfylles i praksis. Det etterlyses en beskrivelse av hva som skal være hjemmelsgrunnlaget for at oppdragsgivere ved stikkprøver skal kunne innhente dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Spørsmålet behandles under punkt 4.6 på side 31. Jeg siterer:
"Konkret vil et slikt oppdragsgiveransvar eksempelvis kunne oppfylles ved at oppdragsgiver informerer om gjeldende allmenngjøringsforskrifter, stiller som kontraktsvilkår at oppdragstaker etterlever slike forskrifter, og ved stikkprøver innhenter dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Slik dokumentasjon vil kunne innhentes på grunnlag av en kontraktsforpliktelse for underentreprenører/underleverandører til å fremlegge informasjon om lønns- og arbeidsvilkår på forespørsel."
Justisdepartementet reiser også spørsmål om hvordan oppdragsgivere skal forfølge eventuelle avdekkete brudd på en allmenngjøringsforskrift. Problemstillingen er drøftet under punkt 4.6 på side 32. Jeg siterer:
"Enkelte høringsinstanser reiser spørsmål om hva som skal være konsekvensen dersom oppdragsgiver oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter. Selv om departementet ikke foreslår å innføre et lovfestet krav om dette, antar departementet at det i mange tilfeller vil være naturlig at oppdragsgivere kontraktsfester at manglende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter er et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert. Det kan i denne sammenheng vises til statens instruks vedrørende ILO-konvensjon nr. 94 der det legges opp til at oppdragsgiver skal kunne tilbakeholde vederlag ved kontraktsbrudd, jf. ovennevnte beskrivelse underpunkt 4.2.3. Departementet er kjent med at flere virksomheter rutinemessig har slike kontraktsklausuler allerede i dag, også utenfor den statlige instruksens virkeområde. En nærliggende konsekvens av at oppdragstaker ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til allmenngjøringsforskrifter, kan være at oppdragsgiver ikke vil ønske å inngå ytterligere avtaler med den aktuelle oppdragstaker. Det vil dessuten alltid være et mulig alternativ for oppdragsgiver å melde fra til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom virksomheten oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter, eventuelt får en begrunnet mistanke om slike brudd. "
Justisdepartementet hevder at regler som gir inntrykk av at det "bare er behov for kontroll overfor utenlandske virksomheter", vil gjøre det mer fordelaktig for norske oppdragsgivere å velge innlandske aktører. I følge departementet kan dette skape EØS-rettslige problemer. Problemstillingen drøftes bl.a. under punkt 4.6 på side 31. Jeg siterer:
"Det må legges til grunn at et slikt utvidet ansvar vil kunne påføre oppdragsgivere visse administrative byrder, slik at enkelte av de mothensynene som er nevnt ovenfor i punkt 4.6.1 også vil være relevante her, for eksempel at tiltaket til en viss grad vil kunne favorisere større og etablerte virksomheter. Det er likevel departementets oppfatning at en påseplikt for lønns-og arbeidsvilkår ikke vil være like inngripende for oppdragsgivere som et solidaransvar. Samtidig vil det etter departementets oppfatning ikke være urimelig at oppdragsgivere, som indirekte vil kunne tjene på at lønnsplikten misligholdes nedover i en kontraktskjede. Får et utvidet ansvar. Departementet legger videre til grunn at forslaget vil være innenfor rammene av EØS-retten, all den tid EØS-retten åpner for et mer byrdefullt solidaransvar, jf. punkt 4.3.1."
Justisdepartementet skriver videre at det vil være nødvendig med utfyllende regler og at de bør fastsettes i forskrift. Problemstillingen behandles i proposisjonen under punkt 4.6 på side 32. Jeg siterer:
"Flere høringsinstanser etterlyser imidlertid en nærmere konkretisering av hva som ligger i påseplikten i det enkelte tilfellet. Departementet understreker at det i denne omgang bare er tale om å innføre en forskriftshjemmel, slik at det i forbindelse med forskriftsarbeidet vil være naturlig å se nærmere på hva som skal ligge i påseplikten og eventuelt konkretisere dette nærmere. Forslag til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring på vanlig måte."
Justisdepartementet er videre skeptiske til om tilsyn med oppdragsgivere omfattes av dagens ordlyd i allmenngjøringsloven § 8 om Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets tilsynskompetanse. Hjemmelspørsmålet behandles under punkt 4.6 på side 32. Jeg siterer:
"Det foreslås at allmenngjøringsloven § 8 endres slik at det presiseres at påseplikten hører inn under etatenes tilsynskompetanse. For en nærmere beskrivelse av etatenes virkemidler ved tilsyn etter allmenngjøringsloven og hvor langt disse går, se Ot.prp. nr. 92 (2005-2006)."
Jeg viser for øvrig til forslag til ny allmenngjøringslov § 8 første ledd annet punktum.
Justisdepartementet viser i sin høringsuttalelse til et mer omfattende forslag om innsynsrett som ble fremmet i evalueringsrapporten om allmenngjøringsordningen, og deres EØS-rettslige innvendinger i tilknytning til dette forslaget. Problemstillingen drøftes bl.a. i proposisjonen punkt 5.5 på side 40. Jeg siterer:
"Departementet har lagt vekt på å utforme forslaget til ny bestemmelse i allmenngjøringsloven på en slik måte at den ikke kommer i konflikt med de rammer som følger av EØS-retten, konkurranseretten og personvernhensynene.
Som omtalt foran vil innsynsretten trolig måtte anses som en restriksjon i EØS-rettslig forstand på adgangen til å yte tjenester over landegrensene. Departementet anser imidlertid at en innsynsrett i tråd med forslaget vil være forankret i et lovlig formål, ettersom den er ment å sikre rettighetene til arbeidstakere som er omfattet av allmenngjøringsloven. Departementet legger til grunn at allmenngjøringsordningen som sådan er i overensstemmelse med EØS-retten. At tillitsvalgte med kjennskap til virksomhetene får en innsynsrett, vil være en svært målrettet kontroll som etter departementets vurdering klart er egnet til å sikre at allmenngjøringsforskriftene overholdes. Den vil som sådan bidra til å ivareta gjennomføringsforpliktelsen som følger av utsendingsdirektivet, se nærmere over underpunkt 5.2.2. Innsynsretten vil gjelde overfor alle virksomheter som utfører oppdrag for de tillitsvalgtes arbeidsgiver, uavhengig av om de er norske eller utenlandske, og kravet til likebehandling vil dermed også være oppfylt,
I forhold til EØS-retten, er det særlig hensynet til at en slik innsynsrett ikke må bli uproporsjonal som må tillegges vekt, se f or an underpunkt 5.2.2. Fordi forslaget legger opp til et samarbeid mellom tillitsvalgte og tilsynsmyndigheter, mener departementet at innsynsretten ikke innebærer at det innføres en dobbeltkontroll, men heller at dette er tiltak som vil supplere hverandre. Tillitsvalgte spiller tradisjonelt en viktig rolle når det gjelder fastsettelse av og kontroll med lønns- og arbeidsvilkår og er i tillegg gitt en særskilt oppgave i lovverket med å bidra til gode og sikre arbeidsforhold. Det er etter departementets syn naturlig og hensiktsmessig å bygge vider e på den rollen de tillitsvalgte har, i innsatsen for å sikre også de utenlandske arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og for å understøtte Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets gjennomføring av deres tilsynsansvar. Etter departementets syn vil et eventuelt merarbeid for virksomhetene som følge av en slik innsynsrett være lite og ikke uforholdsmessig, i forhold til at tiltaket fører til at vi vil oppnå en mer effektiv etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter. Det er for eksempel titen grunn til å tro at den enkelte virksomhet vil oppleve å bli avkrevd den samme dokumentasjonen flere ganger. Dersom tilsynsmyndighetene får overlevert dokumentasjon som er utlevert til tillitsvalgte, vil det ikke være nødvendig for myndighetene å kreve den samme informasjonen på nytt."
Justisdepartementet etterspør en vurdering av den samlede effekten av forslagene om innsynsrett og påseplikt. Problemstillingen er drøftet i proposisjonen punkt 5.5 på side 40. Jeg siterer:
"Departementet ser at det kan være grunn til å vurdere denne problemstillingen nærmere, men har ikke endelig tatt stilling til om tillitsvalgte skal kunne kreve å få informasjonen direkte fra oppdragstaker, eller om informasjonen skal innhentes via oppdragsgiver. Sistnevnte alternativ vil innebære at arbeidsgiver får en plikt til å innhente opplysninger fra sine underleverandører, noe som etter omstendighetene også kan følge av den foreslåtte påseplikten. En slik løsning vil således også medføre en samordning av forespørselen etter opplysninger overfor underleverandørene. Spørsmålene vil bli nærmere vurdert i forbindelse med en eventuell utarbeidelse av forskrifter om gjennomføring av innsynsretten og påseansvaret."
Justisdepartementet påpeker at det bør komme til uttrykk i lovteksten at innsynsretten bare kan benyttes til å undersøke om allmenngjøringsvedtak etterleves. Det er vist til merknaden under punkt 5.5 på side 41 andre spalte. Justisdepartementets forslag er videre tatt direkte inn i lovforslaget, jf. forslag til § 8 nytt sjette ledd andre punktum.