Vedlegg 5: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsrådentil arbeids- og sosialkomiteen, datert 24. mai 2007
Det vises til brev 23. mai 2007 fra Høyres stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Martin Engeset. I brevet reises det en rekke spørsmål vedrørende forslaget om å innføre en plikt for oppdragsgiver til å påse at oppdragstakere/ underentreprenører lønner etter allmenngjøringsforskrifter. Svar på spørsmålene følger nedenfor.
Innledningsvis vil jeg understreke at lovforslaget om påseplikt er en forskriftshjemmel. De nærmere avgrensninger og presiseringer av plikten vil bli grundig vurdert i forbindelse med forskriftsarbeidet, og utkast til forskrift vil bli sendt ut på alminnelig høring.
Som nevnt er det her tale om en forskriftshjemmel. Etter min oppfatning bør spørsmålet om hvem som skal være ansvarlig oppdragsgiver, for eksempel byggherre eller hovedentreprenør, løses etter en konkret vurdering av hva som er hensiktsmessig og rimelig i forhold til den bransje som vurderes regulert Jeg vil imidlertid fremheve at påseansvaret i utgangspunktet er ment å pålegges en oppdragsgiver på toppen av en kontraktskjede.
I forbindelse med forskriftsarbeidet vil det også være naturlig å vurdere nærmere hvorvidt det vil være formålstjenelig å la påseplikten omfatte forbrukere og mindre næringsaktører. Det kan her vises til proposisjonen punkt 4.6.2 s. 33, der det fremkommer at departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet vil vurdere behovet for å innføre visse avgrensninger i påseplikten, for eksempel knyttet til type oppdrag, oppdragets størrelse eller varighet.
Som nevnt i proposisjonen innebærer forslaget om påseplikt at oppdragsgivere pålegges en plikt til å ta nødvendige skritt for å undersøke og om nødvendig følge opp at oppdragstakere/underentreprenører nedover i en kontraktskjede lønner i henhold til allmenngjøringsvedtak, men uten at oppdragsgiver selv får et direkte ansvar for lønnsutbetalingen. Dette ansvaret skal fremdeles ligge på arbeidsgiver.
Formålet med lovendringen er at oppdragsgiver skal iverksette systemer og rutiner som bidrar til å sikre at arbeidstakere i kontraktskjeden får den lønnen de har krav på. Som et eksempel på hvordan oppdragsgiverplikten skal kunne oppfylles nevner proposisjonen at oppdragsgiver informerer om gjeldende allmenngjøringsforskrifter, stiller som kontraktsvilkår at oppdragstakere etterlever slike forskrifter og ved stikkprøver innhenter dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, på grunnlag av en kontraktsforpliktelse for underentreprenører/underleverandører til på forespørsel å fremlegge informasjon om lønns- og arbeidsvilkår.
Som fremhevet over, er stikkprøver i proposisjonen nevnt som et eksempel på hva som skal til for å oppfylle påseplikten. Hva som i det enkelte tilfellet vil være nødvendige og hensiktsmessige virkemidler for å ivareta påseplikten, vil måtte vurderes konkret, og reguleres mest hensiktsmessig i kontrakt mellom partene.
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med bestemmelsen. Her som i en rekke andre spørsmål, f.eks. i forhold til om arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig arbeidsmiljø er oppfylt, vil tilsynsetatene måtte utøve skjønn i vurderingen av om plikten er oppfylt i det konkrete tilfellet. Dersom oppdragsgiver overfor Arbeidstilsynet kan vise til at han har oppfylt påseplikten på en aktsom måte, vil det kunne være tilstrekkelig.
Når det gjelder spørsmålet om hva som skal være konsekvensen dersom oppdragsgiver oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter, vises det til proposisjonen punkt 4.6.2 s. 32. Som uttrykkelig påpekt der, innebærer ikke forslaget noe direkte lovfestet krav om at oppdragsgiver skal iverksette sanksjoner ved manglende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter. Det legges imidlertid til grunn at det i mange tilfeller vil være naturlig at oppdragsgivere kontraktsfester manglende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter som et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert. Det kan i denne sammenheng vises til statens instruks vedrørende ILO-konvensjon nr. 94 der det legges opp til at oppdragsgiver skal kunne tilbakeholde vederlag ved kontraktsbrudd. Jeg er dessuten kjent med at flere virksomheter rutinemessig har slike kontraktsklausuler allerede i dag, også utenfor den statlige instruksens virkeområde.
En annen nærliggende konsekvens av at oppdragstaker ikke oppfyller sine forpliktelser etter allmenngjøringsforskrifter, kan være at oppdragsgiver ikke vil ønske å inngå ytterligere avtaler med vedkommende. Det vil dessuten alltid være et mulig alternativ for oppdragsgiver å melde fra til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom virksomheten oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter, eventuelt får en begrunnet mistanke om slike brudd.
Til spørsmålet om å utdype de økonomiske og administrative konsekvenser vises det til at ovennevnte om at det her kun er tale om en forskriftshjemmel. Utkast til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring, og det vil dermed være mulig for berørte parter å komme med mer detaljerte synspunkter på eventuelle kostnader og andre konsekvenser av forslagene.