2. Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til at gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen forutsetter endringer i patentloven.
Flertallet mener det er viktig at norsk næringsliv gjennom ratifikasjon av patentkonvensjonen får de samme konkurransebetingelser som sine europeiske konkurrenter.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen med dette følger opp Soria-Moria erklæringens målsetting om at norsk næringsliv kan sikres patentrettigheter på linje med sine konkurrenter.
Dette flertallet legger vekt på at lovendringen bl.a. innebærer at også små aktørers adgang til å overprøve patenter blir styrket, ved at det foreslås innført en ordning med administrativ overprøving av patenter hos Patentstyret. Denne ordningen vil også gjelde for europeiske patenter. Dette flertallet støtter dette, og viser til at dette er en endring som vil gjøre det enklere og billigere å få prøvd gyldigheten av patenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ser det som viktig at man ikke innfører særlige nasjonale regler og ordninger som fraviker fra det som er normalordningen for patenter i andre land som har ratifisert konvensjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at det blir tatt inn bestemmelser som gjør at europeiske patentsøknader samt patenter som omfatter Norge skal virke i Norge på samme måte som patenter som gis av patentstyret.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det i lovutkastet § 52 d første ledd første punktum er lagt opp til at en begjæring om administrativ overprøving bare skal kunne begrunnes med at patentet er meddelt i strid med vilkårene i patentloven §§ 1 til 2. Dette flertallet er enig i at ikke alle grunner som kan gjøres gjeldende for at et patent skal kjennes ugyldig ved dom, bør kunne danne grunnlag for at et patent skal kunne settes til side ved administrativ overprøving. Dette er i samsvar med ordningen i Danmark.
Dette flertallet registrerer at henvisningen til patentloven § 1 i lovutkastet § 52 d første ledd første punktum også omfatter den ugyldighetsgrunn at patentet er meddelt til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen. Dette er en ugyldighetsgrunn som kan gjøres gjeldende ved søksmål, men slikt søksmål kan da bare reises av den som påstår seg berettiget til patentet, jf. patentloven § 52 fjerde ledd første punktum. Vinner den som påstår seg berettiget til patentet frem med sin påstand, kan vedkommende som et alternativ til at patent kjennes ugyldig, få dom for at patentet skal overføres til vedkommende, jf. patentloven § 53 første ledd. Tilsvarende gjelder for adgangen til å fremsette innsigelser mot et meddelt patent i innsigelsesperioden, jf. patentloven § 24. Dette flertallet registrerer at lovutkastet ikke inneholder slike bestemmelser for administrativ overprøving. Dette vil etter ordlyden i lovutkastet innebære at enhver vil kunne kreve et patent satt til side som ugyldig fordi det er meddelt til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen, og at overføring til den berettigede ikke vil være noe alternativt utfall i disse tilfellene. Det vil være en lite heldig løsning. Dette flertallet tolker lovutkastet slik at Regjeringens mening fornuftigvis har vært at en begjæring om administrativ overprøving ikke skal kunne begrunnes med at patentet er meddelt til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen. Dette er etter dette flertallets syn en rimelig løsning, bl.a. fordi slike saker vil kunne reise spørsmål som er lite egnet for administrativ behandling.
Dette flertallet mener imidlertid at det vil være en fordel at det fremgår klart av lovteksten at en begjæring om administrativ overprøving ikke kan begrunnes med at patentet er meddelt til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen og fremmer derfor forslag om at første ledd første punktum i forslaget til ny § 52 d skal lyde:
"Ny § 52 d første ledd første punktum skal lyde:
Begjæring om administrativ overprøving kan bare begrunnes med at patentet er meddelt i strid med vilkårene i §§ 1 til 2, men likevel ikke med at patentet er meddelt til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen, jf. § 1 første ledd."
Dette flertallet har merket seg at det i lovutkastet § 52 e tredje ledd legges opp til at avgjørelser fra Patentstyret der en begjæring om administrativ overprøving tas helt eller delvis til følge, skal kunne bringes inn for domstolene for overprøving, samtidig som det foreslås at avgjørelser der begjæringen avvises eller avslås, ikke skal kunne bringes inn for domstolene. I det sistnevnte tilfellet vil imidlertid den som har fått en begjæring om administrativ overprøving avvist eller avslått, stå fritt til å anlegge vanlig ugyldighetssøksmål om patentet for domstolene, men det vil da ikke være Patentstyrets avgjørelse i saken om administrativ overprøving som er søksmålsgjenstand, slik at det vil skje en prøving av gyldigheten helt uavhengig av saken om administrativ overprøving. Dette flertallet slutter seg til det foreslåtte opplegget.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosisalistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at patentloven § 63 inneholder bestemmelser om at Oslo tingrett er tvunget verneting i en rekke saker om patenter, bl.a. om ugyldighet og om visse avgjørelser fra Patentstyret. Regjeringen har ikke foreslått endringer i denne bestemmelsen i forbindelse med forslaget om å innføre en ordning med administrativ overprøving. Dette flertallet peker på at det vil være i best samsvar med systemet ellers at Oslo tingrett også er tvunget verneting ved domstolsprøving av avgjørelser der Patentstyret helt eller delvis tar en begjæring om administrativ overprøving til følge, og dette flertallet går ut fra at det beror på en forglemmelse at Regjeringen ikke har foreslått det. Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag om endring i patentloven § 63:
"§ 63 første ledd skal lyde:
§ 63. Følgende søksmål reises ved Oslo tingrett:
-
1. søksmål angående retten til en oppfinnelse som det er søkt om patent på,
-
2. søksmål angående prøvelse av avgjørelse hvorved Patentstyrets annen avdeling avslår en søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning i Patentstyrets første avdeling om å oppheve et patent, jf. § 27 tredje ledd,
-
3. søksmål angående begjæring om patentbegrensning, jf. § 39 d tredje ledd,
-
4. søksmål angående ugyldigkjennelse eller overføring av patent, jf. §§ 52 og 53,
-
5. søksmål angående tvangslisens, jf. §§ 50 og 50 a, og
-
6. søksmål angående begjæring om administrativ overprøving, jf § 52 e tredje ledd."
Dette flertallet kan ikke se at ovennevnte tiltak vil motvirke harmonisering av patentretten i Europa. Ønsket om harmonisering knytter seg først og fremst til de materielle reglene, og forslagene berører overhodet ikke disse reglene. Forslaget om å innføre administrativ overprøving av patenter innebærer bare at det blir åpnet for et alternativ til domstolsbehandling, og dette flertallet kan vanskelig se hvordan dette kan føre til usikkerhet eller uforutsigbarhet så lenge Patentstyret skal behandle saken etter de samme regler som ved søknadsbehandlingen og ved en eventuell domstolsprøving. Slike saker vil videre reise de samme problemstillinger som Patentstyret håndterer under søknads- og innsigelsesbehandlingen, slik at Patentstyret har de beste forutsetninger for å behandle slike saker på en betryggende måte. Dette flertallet viser dessuten til at enkelte land som er tilsluttet Den europeiske patentkonvensjonen har lignende ordninger med administrativ overprøving, for eksempel Danmark.
Komiteeens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosisalistisk Venstreparti, Senterpartiet og Ventre, har også merket seg at mulighetene for å få belyst de etiske sidene under en domstolsbehandling av gyldigheten av et patent blir styrket. Flertallet legger avgjørende vekt på at det ved et norsk EPO-medlemskap vil være mulig å sette til side EPO-patenter som ugyldige i Norge gjennom norsk domstolsbehandling og administrativ overprøving, dersom patentet menes å stride mot offentlig orden og moral. Flertallet støtter forslaget om at domstolene gis anledning til å innhente rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, dersom et europeisk patent blir angrepet i Norge med den begrunnelse at det strider mot offentlig orden og moral. Flertallet mener at forslaget om å åpne adgangen for domstolene til å innhente uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, vil legge til rette for et bredere og grundigere avgjørelsesgrunnlag i gyldighetssaker for domstolene ved å sikre en god belysning av sakens etiske sider. Slik forslaget er utformet mener videre flertallet at hensynet til å sikre en god fremdrift i saken og partenes rettssikkerhet er godt ivaretatt. Flertallet er kjent med at Den etiske nemnden for patentsaker bare har behandlet to saker siden den ble opprettet. Flertallet er bekymret for at det kan være flere saker som nemnden burde vært brakt inn i. Etter Regjeringens lovforslag vil det være opp til Patentstyret og domstolene om nemnden skal bringes inn i en sak.
Flertallet ber Regjeringen vurdere å fremme forslag til endringer i patentloven som åpner for at Den etiske nemnden på selvstendig grunnlag kan gå inn i og gi uttalelse om patentsøknader, på grunnlag av patentlovens § 1 b. Denne initiativretten skal gjelde søknader fremmet til det norske Patentstyret samt søknader fremmet til EPO med sikte på gyldighet i Norge. Initiativretten skal gjelde for samme tidsperiode som administrativ overprøving kan gjøres.
Flertallet vil understreke at de avbøtende tiltak som Norge innførte i forbindelse med tilslutning til EUs patentdirektiv (Innst. S. nr. 220 (2002-2003)), stadfester at Norge skal være blant de mest restriktive europeiske land når det gjelder oppfinnelseshøyde og patent på genetisk materiale, samt blant de ledende land når det gjelder oppfyllelse av Biodiversitetskonvensjonen.
Flertallet viser til at det under komitéhøringen ble uttrykt bekymring for at en norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvesjonen vil påvirke Norges rolles som pådriver for at utviklingslandenes interesser skal ivaretas i internasjonale forhandlinger om patentspørsmål.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosisalistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Justisdepartementets brev til komiteen datert 14. mai 2007 (vedlagt) der dette er omtalt, og vektlegger at Regjeringens målsetting om at Norge skal spille en aktiv brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene står fast, og at dette ikke blir berørt av norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen. Det vises i denne forbindelse til Soria-Moria-erklæringen, der det fremgår at Norge skal støtte utviklingslandenes krav om reforhandling av avtalen om patentrettigheter (TRIPS-avtalen). Dette flertallet ber Regjeringen vurdere i hvilken grad de avbøtende tiltak har blitt aktualisert i Patentstyrets arbeid i løpet av perioden de har vært gjeldende, og hvilken effekt de har hatt for norsk patentpraksis, og eventuelt foreslå justeringer slik at tiltakene kan fungere i tråd med intensjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Norge har over tid har vært støttespiller for utviklingslandene og brobygger i forhold til utviklingslandenes krav om suverenitet over egne biologiske ressurser. Hovedkrav fra utviklingslandenes side er at bio-prospektører skal måtte ha tillatelse til å ta ut genetisk materiale, samt avtale om overskuddsdeling ved kommersialisering av slikt materiale. Begrunnelse for et slikt krav, som stadfestet i FNs konvensjon om biologisk mangfold, er blant annet et ønske om å styrke den lokale legitimiteten for bevaring av biologisk mangfold. Flere utviklingsland har innført eget slikt lovverk, såkalt sui generis-lovverk.
Flertallet er kjent med at Regjeringen arbeider med oppfølging av NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven). Flertallet viser til muligheten for å signalisere et norsk sui generis-lovverk i forbindelse med dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen også foreslår nytt regelverk som ikke er en forutsetning for å kunne tiltre EPC og som vil fremstå som særlige norske regler. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslaget om å gi domstolene adgang til å innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker i § 52a. Disse medlemmer mener dette er en regel som kan motvirke en harmonisering av patentretten på europeisk nivå og skape unødig uforutsigbarhet. Disse medlemmer mener at konsekvensene av et slikt forslag må utredes nærmere og at dette forslaget derfor sendes tilbake til Regjeringen for grundigere utredning.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere konsekvenser av en gjennomføring av en regel der domstolene gis adgang til å innhente uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker."
Disse medlemmer viser også til forslaget i § 52 b om en adgang til administrativ overprøving av patenters gyldighet også er en endring utover hva som er nødvendig for tiltredelse av EPC. Disse medlemmer mener at dette spørsmålet er lite utredet og at det kan ha som konsekvens forlengelse av saker om gyldighet fordi partene vil bringe saker som har vært til administrativ overprøving videre inn for domstolene. Disse medlemmer mener derfor at spørsmålet om adgang til en administrativ overprøvingsadgang i patentsaker i forslagets § 52 b sendes tilbake til Regjeringen for en grundigere utredning.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere konsekvenser av en gjennomføring av en regel om administrativ overprøving av patenters gyldighet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til at beskyttelse av ideer blir viktig i alle kunnskapsbaserte økonomier. Når det gjelder produktpatent på legemidler så var Finland og Norge de siste landene i Europa som åpnet opp for dette. Legemidler med fremgangsmåtepatent får en stadig dårligere beskyttelse som følge av nye innovative fremstillingsmåter. Disse medlemmer viser til at Finland har gjennomført regler slik at legemidler med fremgangsmåtepatent ikke settes på den finske byttelisten.
Disse medlemmer mener at en harmonisering av norsk patentpolitikk vil gjøre det mer attraktivt for norske og utenlandske virksomheter å etablere forskningsbasert virksomhet i Norge. Disse medlemmer er av den oppfatning at retningslinjene for opptak av legemidler på byttelisten må endres slik at kopiprodukter ikke kan føres opp på denne så lenge fremgangsmåtepatentet løper.
Komitens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen arbeider for å få innført obligatoriske krav om opprinnelsesangivelse og sporbarhet i all internasjonal patentrett, for biologisk materiale og tradisjonell kunnskap, for å støtte opp om formålet til FNs konvensjon om biologisk mangfold. Flertallet ber Regjeringen videreføre og prioritere dette viktige arbeidet.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, syner til Stortinget si handsaming av implementeringa av EU sitt patentdirektiv i EØS-avtalen. Representantane for Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet røysta i mot denne implementeringa ut frå grunnleggjande etiske innvendingar mot å opna for patent på levande materiale. Kristelig Folkeparti og Venstre tok òg dissens i dåverande regjering på å tilrå overfor Stortinget å implementera direktivet. For Kristelig Folkeparti sin del vart det vist til omsynet til menneskeverdet, til miljøet og til utviklingslanda sine interesser i grunngjevinga av kvifor Kristelig Folkeparti ikkje kunne slutta seg til implementeringa av patentdirektivet. Den dåverande regjeringa innførde fleire tiltak for å sikra at implementeringa av patentdirektivet ikkje skulle føra til negative konsekvensar for menneskeverd, miljø og utviklingslanda sine interesser. Det vart lagt til grunn at Patentstyret skulle føra ei restriktiv patentpraksis, det vart oppretta ei etisk nemnd som Patentstyret kunne rådføra seg med, og det vart stilt krav om at patentsøkjar skulle oppgje kjelde til biologisk materiale som var nytta i oppfinninga. Dette var etter Kristelig Folkeparti sitt syn ikkje tilstrekkjeleg til å kunne tilrå ei implementering, sjølv om tiltaka isolert sett var positive.
Denne medlemen syner til at med ratifiseringa av EU sin patentkonvensjon (EPC) vert Noreg ordinær medlem av Den europeiske patentorganisasjonen (EPO). Bedrifter som ynskjer patentsikring i Noreg kan dermed oppnå det gjennom søknad til Den europeiske patentorganisasjonen, som då legg sin patenteringspraksis til grunn for sakshandsaminga. EPO legg ikkje til grunn nokre av dei avbøtande tiltaka som vart innførd i Noreg saman med implementeringa av patentdirektivet. Etter denne medlemen si meining representerar difor ratifiseringa av EPC ei reell utvatning av dei avbøtande tiltaka, som sjølv talspersonar for parti som røysta for implementeringa av direktivet understreka betydninga av.
Denne medlemen meiner òg at det vert klårt vanskelegare for Noreg å vera ein truverdig brubyggjar mellom u-lands interesser og i-landsinteresser som medlem av EPO. I saker med potensiell konflikt mellom rike og fattige land kan vanskeleg Noreg stå fram med ei uavhengig røyst når ein samstundes er medlem i ein interesseorganisasjon som hevdar synspunkta til rike, industrialiserte land.
På dette grunnlaget vil denne medlemen røysta mot framlegget frå Regjeringa om å ratifisera Den europeiske patentkonvensjonen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre sammen med bl.a. regjeringspartiene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte mot at Norge skulle implementere EUs patentdirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem ser imidlertid ikke at det standpunktet skulle stå i motstrid til det å støtte norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen. Dette medlem legger til grunn at de regjeringspartiene som i sin tid stemte mot implementering av patentdirektivet, gjennom Regjeringens forarbeid i saken har sikret at nødvendige tiltak er iverksatt, bl.a. en fortsatt restriktiv praktisering for å motvirke at det blir for enkelt å få patent og at patentbeskyttelsen strekkes for langt. Ikke minst er dette viktig innenfor utnyttelse av biologisk materiale.
Dette medlem viser videre til at flere høringsinstanser påpeker behovet for at Norge må arbeide aktivt for å få innført obligatoriske krav om opprinnelsesangivelse og sporbarhet også i internasjonale patentsøknader, spesielt for biologisk materiale. Et slik krav er etter dette medlems syn meget betimelig.
Dette medlem understreker også at en tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen vil medføre at det både blir enklere og rimeligere for norsk næringsliv og norske bedrifter å søke patent i landene tilknyttet EPC, hvilket selvfølgelig er positivt.