Departementet foreslår endringer i fagskoleloven, men poengterer at forslagene ikke innebærer noen ny lov om fagskoleutdanning. Departementet ønsker at fagskoleloven fortsatt skal være en rammelov for korte yrkesrettede utdanninger. Loven skal videre gi stor grad av fleksibilitet for tilbydere til å opprette og å nedlegge studietilbud etter behov. Samtidig skal den være presis nok til at tilbydere og studenter får et forutsigbart regelverk å forholde seg til.

Departementets endringsforslag tar sikte på å klargjøre skillet mellom videregående opplæring og fagskoleutdanning. Fagskoleutdanning skal være yrkesrettet og er avgrenset i tid til å gjelde utdanning fra et halvt til to år. Begrepet yrkesrettet blir presisert og koplet klarere til arbeidslivets behov i loven. Lovforslaget tydeliggjør at fagutdanning skal ligge på et nivå over videregående opplæring.

Departementet ser det videre som hensiktsmessig å harmonisere en del bestemmelser for høyere utdanning og fagskoleutdanning, slik det er gjort for læringsmiljø i gjeldende fagskolelov. Begge typer utdanning henvender seg til voksne og bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven skal begge regulere så vel offentlige som private tilbydere.

Departementet mener det fortsatt er hensiktsmessig å skille mellom å godkjenne fagskoleutdanning og å gi statlige tilskudd. Dette er en parallell til reguleringen av statstilskudd til private høyere utdanningsinstitusjoner i universitets- og høyskoleloven, hvor det er angitt minimumskrav for å kunne kjennes berettiget til statlig tilskudd.

Departementet mener ordningen med fagskoleutdanning skal være fleksibel. Utdanninger og skoler skal kunne opprettes og nedlegges etter skiftende kompetanse- og kapasitetsbehov i arbeidslivet. Lovens bestemmelser om statlige tilskudd bør ha en viss grad av fleksibilitet slik at det kan tas hensyn til arbeidslivets skiftende behov. Departementet finner det derfor mest ryddig at nivået på statlige tilskudd til fagskoleutdanning - og prioriteringer innenfor ulike fagområder - fortsatt behandles av Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Departementet mener at formålet med loven skal være å sikre fagutdanninger av høy kvalitet og studentenes rettigheter. Arbeidet med NOKUT-godkjenning er nå godt i gang og må være sluttført innen utgangen av undervisningsåret 2007/2008. I lovforslaget åpnes det for godkjenning av tilbyder som sådan (godkjent tilbyder). Et lovfestet vilkår vil være at godkjente tilbydere skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring av sine tilbud. Systemene kan variere, men studentevalueringer skal alltid inngå. Loven skal som hovedregel gjelde virksomhet i Norge.

Departementet foreslår også å endre bestemmelsene om organisering og ledelse slik at reglene framstår klarere og blir de samme for offentlige og private tilbydere. Det er lagt inn en hjemmel i loven for tidsavgrensede organisatoriske forsøk.

Departementet viser til at lov om frittstående skoler er under revisjon, jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007), der det foreslås å beholde bestemmelsene i kap. 6A i gjeldende friskolelov fram til 1. juli 2010 og deretter oppheve dem. I overgangsperioden vil det etter dette forslaget ikke være hjemmel for å godkjenne nye skoler etter kap. 6A.

Gjeldende § 8 annet ledd i fagskoleloven regulerer tilskudd for skoler som har oppnådd godkjenning som fagskoleutdanning, og som tidligere er godkjent etter lov om frittstående skoler kap. 6A. Denne bestemmelsen foreslås opphevet, ettersom dette kapitlet er foreslått tatt ut av friskoleloven (ny privatskolelov). Paragrafen om statlige tilskudd foreslås videre endret slik at det tydelig fremgår av loven at departementet har ansvaret for regler om tilskudd samt tilsyn og kontroll.

Departementet foreslår en ny paragraf om egenbetaling. Hovedregelen er at tilbydere bare kan ta egenbetaling fra studenter dersom det ikke er forutsatt at utdanningen skal være gratis. Dette gir bedre rettslig forutsigbarhet for studentene. Videre foreslår departementet å lovfeste krav om at statstilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode.

Departementet foreslår at begrepene "fagskoleutdanning" og "fagskole" blir lovbeskyttet og bare kan brukes om utdanninger og tilbydere som er godkjent av NOKUT. Det foreslås videre at tilbydere fra privat sektor må bli registrert i Enhetsregisteret. Hensikten med disse forslagene er å sikre forutsigbarhet for studenter, blant annet i forhold til villedende markedsføring fra tilbydere som ikke er godkjent etter loven.

Av økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget nevnes at NOKUT-godkjenning på kort sikt innebærer økte administrative kostnader, som imidlertid vil bli lavere når søknadsomfanget normaliseres. Lovkravet om tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring kan gi en mindre økning i administrative kostnader. Disse forutsettes i så fall dekket innenfor gjeldende rammer.

Når det gjelder overgangsbestemmelser, legger departementet til grunn at tilbydere som i dag har godkjente fagskoleutdanningstilbud, beholder godkjenningen ved endringen av gjeldende fagskolelov, men at tilbyderne må tilpasse seg de nye kravene. For å gi tilbyderne rimelig tid til å innrette seg etter nye krav, foreslås en hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere overgangsbestemmelser.