Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer i friskoleloven og endrer tittelen til Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Nytt lovutkast ble varslet i Ot.prp. nr. 43 (2005-2006), jf. Innst. O. nr. 45 (2005-2006), om midlertidig endring av friskoleloven. Hensikten var å stanse veksten i antallet private skoletilbud som friskoleloven fra oktober 2003 åpnet for.

Det foreliggende forslaget til ny og endelig lov bygger på hovedprinsippene i den tidligere privatskoleloven. Lovforslaget innebærer i korthet at bare skoler som driver sin virksomhet på religiøst grunnlag eller etter en anerkjent pedagogisk retning, blir godkjent. I tillegg får sertifiserte internasjonale skoler godkjenning. Dagens ordning med tilskudd på 85 pst. og søknadsbehandling i Utdanningsdirektoratet opprettholdes. I vurderingen av godkjenning skal det legges vekt på hensynet til den offentlige skolestrukturen og skolefaglige hensyn. Lovforslaget legger også opp til at fylkesmannen skal kunne ha et mer effektivt tilsyn med skolene.

Departementet legger videre fram forslag til en opprydding i forholdet mellom friskolelovens kapittel 6A (videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler) og fagskoleloven, jf. også Ot.prp. nr. 39 (2006-2007). Denne delen av forslaget er en oppfølging av Innst. O. nr. 1 (2004-2005).

Departementet ønsker med lovforslaget å legge til rette for at foreldre skal ha mulighet til å velge private skoler for sine barn på grunnlag av sine overbevisninger. Den tidligere privatskoleloven åpnet for godkjenning av skoler som var etablert som et faglig-pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, så som Montessoriskolene og Steinerskolene. Som følge av Kunnskapsløftet vil offentlige grunnskoler i prinsippet kunne gi slik opplæring. På denne bakgrunn mener departementet at det vil være unaturlig å bruke betegnelsen alternative skoler i den nye loven. Departementet foreslår derfor å erstatte det tidligere begrepet faglig-pedagogisk alternativ med begrepet anerkjent pedagogisk retning. Departementet mener det er mest dekkende at loven omtaler skolene som private skoler, ikke frittstående skoler eller friskoler.

Når det gjelder de enkelte paragrafer, foreslår departementet å fjerne henvisningen til menneskerettsloven i § 1-1. Det blir presisert at loven ikke gjelder fjernundervisning og kjøp av opplæringstjenester. Den sistnevnte bestemmelsen er ikke til hinder for eksternt samarbeid som er forutsatt gjennomført i læreplanen eller for nødvendig samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på ulike nivåer.

Forslaget til § 2-1 innebærer at det ikke foreligger noen alminnelig rett til godkjenning etter loven. Departementet kan etter en skjønnsmessig vurdering godkjenne nye skoler og driftsendringer. Skjønnet skal bl.a. bygge på hvilke følger godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, på skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Vilkår kan stilles i den enkelte sak. Godkjente skoler har rett til statstilskudd etter loven.

Godkjenning med rett til tilskudd bortfaller når skolen ikke har startet opp innen tre skoleår etter at godkjenningen er gitt. Godkjenning bortfaller også når en skole har færre enn 15 elever i alle rapporteringene av elevtall tre skoleår på rad. Tilsvarende minimumsgrense for norske skoler i utlandet er 10 elever. En smal unntakshjemmel er lagt inn i loven mht. elevtallsgrensen. Denne kan bli aktuell f.eks. for skoler som bare tilbyr små og verneverdige håndverksfag.

Lovforslaget oppstiller en uttømmende liste over hvilke særskilte grunnlag en skole skal drives på for å komme i betraktning. Disse er: a) religiøst, b) anerkjent pedagogisk retning, c) internasjonalt, d) særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet, eller f) særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Søkegrunnlaget må dokumenteres. Loven åpner ikke for å godkjenne skoler som skal fylle et generelt kvantitativt behov. Det samme gjelder nye norske videregående skoler i utlandet. Grendeskoler skal ikke lenger være et eget godkjenningsgrunnlag.

Departementet vil sikre at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode og at det ikke skjer kryssubsidiering til annen virksomhet. Det foreslås derfor lovfestet at skolene kan drive internat og skolefritidsordning, men ellers ikke annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. Skolene må være registrert i Enhetsregisteret. Det må dokumenteres at innskuddskapitalen minst tilsvarer minimumsbeløpet i aksjeloven.

Når det gjelder innholdet i opplæringen, foreslås en forskriftshjemmel om krav til læreplanen, som også kan avklare hva som kan ansees jevngodt med den opplæringen som gis i den offentlige skolen. Departementet kan i forbindelse med godkjenningen av læreplanen fastsette hva slags tilbud skolen kan gi, og maksimalt elevtall på det enkelte tilbudet. Det er også lagt inn hjemmel til å gi forskrift om fritak fra sidemålsopplæring for grunnskoleelever som får særlig språkopplæring, om godskriving av tidligere videregående opplæring eller praksis, og om fritak for den praktiske delen av kompetansemålene i kroppsøving i videregående skole.

Departementet kan gjøre unntak fra loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk ved en godkjent skole. Forsøkene forutsettes da evaluert og vil i neste omgang kunne være med på å begrunne endringer i regelverket. At skoleanleggene må ligge samlet, er et nytt krav i loven.

I forslaget til § 3-1 skal skolene fortsatt ha hele landet som inntaksområde. Forskriftshjemmelen om inntak av voksne søkere uten rett til videregående opplæring er endret slik at den bare gjelder i særlige tilfeller. Dette kan bl.a. være inntak til små, verneverdige fag og samfunnets behov for kompetanse på bestemte områder, bl.a. innenfor landbruks- og gartnernæringen og enkelte omsorgsutdanninger.

Bestemmelsene om tilpasset opplæring og organisering av elevene i grupper med forsvarlig størrelse er å forstå som tilsvarende bestemmelser i opplæringsloven. Manglende betaling av skolepenger kan ikke lenger grunngi vedtak om bortvisning.

Departementet foreslår i hovedsak å videreføre lovbestemmelsene i kapittel 6 om statstilskudd til henholdsvis grunnskoler, videregående skoler og særskilte skoler for funksjonshemmede. Bestemmelsen om tilskudd til delvis dekning av skolepenger er ikke videreført i lovforslaget. Forskriftshjemmel er lagt inn om kommunekorreksjonsfaktoren, siden lovteksten om denne er tatt ut. Departementet vil i samarbeid med friskoleorganisasjonene gjennomgå modellen for tilskuddsberegning.

Departementets forslag til § 6A-1 innebærer at skoler som var i drift etter dette kapitlet 13. desember 2005, kan fortsette virksomheten etter loven. Dette er videregående skoler på ulike nivå der det tilbys yrkesrettet opplæring som ikke gis ved offentlige skoler. Fortsette kan også skoler som blir godkjent etter gjeldende unntaksbestemmelse i § 6A-1 og som er i drift innen utgangen av 2007. Det foreslås lovfestet at kapittel 6A i loven blir opphevet 1. juli 2010.

I forslaget til overgangsbestemmelser heter det at departementet ikke før 1. juli 2009 kan godkjenne nye skoler etter § 2-1 bokstav f, dvs. på grunnlaget særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Departementet varsler egen sak til Stortinget om disse skolene våren 2009.

I § 7-2a er det lagt inn en bestemmelse om departementets reaksjonsformer dersom det blir oppdaget forhold som er i strid med andre lover og forskrifter, når forholdet svekker tilliten til skolen. Aktuelle lover er markedsføringsloven, likestillingsloven eller aksjeloven, samt brudd på konvensjoner som Norge er bundet av.