Departementet foreslår ulike endringer i opplæringsloven og friskoleloven i proposisjonen. Forslagene gjelder lovregulering av reklame i skolen og lovregulering av skoleeiers ansvar for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler i videregående opplæring. Videre foreslås en ny bestemmelse om godkjenning av videregående skoler basert på mellomstatlige avtaler og en ny bestemmelse om kollektiv ulykkesforsikring. Endelig foreslås endringer i opplæringsloven i forhold til organiseringen av fag- og yrkesopplæringen regionalt og yrkesopplæringsnemndas sammensetning og oppgaver.

Departementets forslag om reklame har sin bakgrunn i regjeringserklæringen om å motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren og å begrense kommersialiseringen av det offentlige rom. Etter forslaget til ny § 9-6 har skoleeier plikt til å sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Dette gjelder sentrale deler av skolehverdagen, bl.a. på skolens område, i lærebøker og andre læremidler. Bestemmelsen gjelder både grunnskoler og videregående skoler. I friskoleloven er ansvaret lagt til styret. Skoleeier/styre kan selv avgjøre hvem som skal ha myndighet til å vurdere hva som skal gjelde på skolen.

Departementet peker på at bestemmelsen er fleksibel. Skjønn kan utøves, det kan f.eks. tas hensyn til elevenes alder. Reklame og annet som er uskadelig kan fortsatt brukes. Bedriftsbesøk og -partnerskap rammes ikke av forslaget, heller ikke bruk av Internett eller blader i undervisningen. Det skal utarbeides en veileder om reklame, sponsing og andre salgsfremmende tiltak på skolen.

Departementets foreslår å lovfeste skoleeiers ansvar for at alle elever i offentlig videregående opplæring får nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr. I friskoleloven lovfestes skolens ansvar for dette. Departementet viser her til oppfølgingen av målet om gratis læremidler for elever i videregående opplæring i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Ordningen vil gjelde Vg2 fra høsten 2007, Vg3 og Vg1 tilsvarende fra høsten 2008 og 2009.

I lovutkastet foreslår departementet at fylkeskommunen kan pålegge elevene/lærlingene/lærekandidatene å holde seg med annet individuelt utstyr som opplæringen vanligvis gjør det nødvendig å ha. Eksempler her er lommekalkulator og påkledning til yrkesfag. For å dekke kostnadene til dette skal elevene få et årlig læremiddelstipend som ikke er behovsprøvd, fra Statens lånekasse for utdanning. Avhengig av studieprogram vil stipendet ligge mellom kr 800 og kr 2 600.

Departementet åpner for at skoleeier kan kreve en viss egenandel fra elevene dersom elevene får en egen bærbar pc. Det forutsettes at elevene har en innsparing i forhold til annet individuelt utstyr og at de får beholde pc’en etter endt skolegang. Departementet mener det er rimelig at den øvre grensen for egenandelen per år ligger under den laveste satsen for det årlige læremiddelstipendet.

Departementet foreslår en ny § 3-11 i opplæringsloven om at departementet kan godkjenne en privat videregående skole når det foreligger en mellomstatlig avtale om dette. Forslaget gjelder et begrenset antall tverrkulturelle tilbud som departementet mener er viktige i forhold til internasjonalt samarbeid innenfor kultur, språk, utdanning og næringsliv. Det er lagt inn en hjemmel til å fravike loven med hensyn til læreplan og adgang til å utstede norsk vitnemål for bestått videregående opplæring.

Departementet foreslår en ny § 13-3b om at kommunen og fylkeskommunen plikter å sørge for ulykkesforsikring for alle skoleelever, jf. NOU 2004:3 fra Yrkesskadeutvalget som har dette som ett av sine forslag. Det vises også til tidligere behandling i Stortinget av spørsmålet om forsikring, jf. bl.a. Innst. O. nr. 70 (1997-98) om opplæringsloven. I friskoleloven foreslås en tilsvarende plikt lagt til skolen. Departementets forslag innebærer en innskjerping i forhold til dagens situasjon, der kollektiv ulykkesforsikring er frivilllig. Bestemmelsen vil bli utfylt med forskrifter med sikte bl.a. på at alle skal være sikret visse minimumsbeløp og minstestandarder for erstatningsutbetalingene. Dersom man velger en selvassurandørordning, må denne ikke fravike fra normene fastsatt i forskrift.

Departementet har ikke innvendinger mot senere å vurdere om bestemmelsen om ulykkesforsikring mest formålstjenlig kan flyttes til en eventuell ny lov om arbeidsskadeforsikring. Departementet ser det videre slik at ulykkesforsikring på et senere tidspunkt kan tenkes innført for voksne i grunnopplæring, barn i SFO og i barnehage, de som får grunnopplæring i fengsel og eventuelt elever i andre skoleslag. Dette har imidlertid ikke vært gjenstand for høring og foreslås ikke innført i denne omgang.

Departementet foreslår å endre bestemmelsene i opplæringsloven om fag- og yrkesopplæring, bl.a. som følge av Kunnskapsløftet. Hensikten er å bedre kvaliteten gjennom forenkling og tilpasning til dagens behov. Proposisjonen bygger her på forslagene til en bredt sammensatt arbeidsgruppe som ble oppnevnt i 2005.

Departementet foreslår at beslutningsmyndighet og en del praktiske oppgaver knyttet til fag- og yrkesopplæring blir overført fra yrkesopplæringsnemnda til fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemndas oppgaver vil etter dette være knyttet til kvalitet, dimensjonering, rådgivning og regionalt utviklingsarbeid. Departementet foreslår bl.a. at det skal være fylkeskommunen som godkjenner lærebedrifter. Det foreslås samtidig lovfestet at fylkeskommunen skal legge avgjørende vekt på yrkesopplæringsnemndas faglige vurdering før endelig vedtak fattes. Nytt er det også at hver enkelt bedrift som driver opplæring av lærlinger og lærekandidater, må være godkjent av fylkeskommunen, også f.eks. et nytt medlem i en opplæringsring.

Lærebedriftenes plikter framgår nå tydeligere i loven. Det foreslås lovfestet at lærebedriftene skal ha intern kvalitetssikring og at representant(er) for arbeidstakerne sammen med faglig leder(e) jevnlig skal se til at bedriften følger loven og forskriftene. Lærebedriften skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen, og det er lagt inn en hjemmel til å gi forskrifter om rapporteringsplikten. Fylkeskommunens plikter foreslås også presisert i loven.

Når det gjelder yrkesopplæringsnemndas sammensetning, foreslår departementet å lovfeste at nemnda til sammen skal ha bred innsikt i hele fag- og yrkesopplæringen og i nærings- og sysselsettingsspørsmål. Det foreslås imidlertid å overlate til fylkeskommunen å avgjøre antallet medlemmer. Partene i arbeidslivet skal fortsatt være i flertall. Videre foreslås lovfestet at nemnda skal ha minst én elev-, lærling- eller lærekandidatrepresentant. Åpningen for en representant for elevene er ny. Fylkeskommunen kan oppnevne medlemmer i nemnda fra det pedagogiske personalet, men er ikke pålagt dette. Etter lovforslaget kan nemndsmedlemmene bo i et annet fylke. To fylker kan dermed i praksis ha felles yrkesopplæringsnemnd.