2.1 Innføring av elektronisk resept

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Rune J. Skjæl­aaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, er positiv til mulighetene som ligger i innføringen av elektronisk resept. Feil legemiddelbruk er svært uheldig for den enkelte pasient og for samfunnet som helhet. Komiteen merker seg at eReseptprogrammet skal realisere eReseptløsningen hvor alle aktører i reseptkjeden knyttes sammen i et helhetlig elektronisk forløp.

2.2 Sentral database for elektroniske resepter

Komiteen har merket seg at Regjeringen går inn for et sentralt register som de elektroniske reseptene skal gå igjennom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at godt personvern er et grunnleggende krav når man innfører nye elektroniske løsninger i helsesektoren. Informasjon i elektroniske resepter skal kun utleveres til dem som har et legitimt tjenestelig behov for informasjonen, på samme måte som for papirresepter. Legene har selvfølgelig et slikt tjenestelig behov, men flertallet mener at det også gjelder apotekansatte. Apotekansatte har tilgang til slik informasjon i dag ved ekspedering av papirresepter, og det må de ha også i fremtiden ved elektroniske resepter. Den informasjon som reseptene må inneholde, vil være den samme for elektroniske resepter som for dagens papirresepter.

Flertallet er oppmerksom på at det på mindre steder kan være nødvendig å dra til en annen by for å hente legemidler, noe som er beklagelig. Men flertallet vil påpeke at eResept ikke skal føre til at det skjer oftere enn nå. Det viktige er at folk forstår at de bør velge "låst" resept dersom de frykter at informasjon skal komme på avveie.

Flertallet har merket seg at noen er bekymret for en utvikling på helseområdet hvor det er vanskelig for den enkelte selv å ha oversikt over hvordan helseopplysninger blir brukt og lagret. Dette er en bekymring som flertallet deler, og som taler for en ordning med sentral database. En slik database gir mulighet for full oversikt over hvem som har fått utlevert informasjon, og når informasjon er utlevert. Det gir pasienten innsyn i hvilke resepter som er lag­ret til enhver tid. Databasen vil også bli forvaltet i tråd med en egen forskrift. En databehandlingsansvarlig etat, som blir pekt ut av departementet, vil få et klart ansvar for å forvalte reseptformidleren i tråd med lov og forskrift. For flertallet virker dette oversiktlig og forsvarlig. Alternativet er en meldingsbasert løsning. Men denne løsningen har en del svakheter, og flertallet mener derfor at den ikke er egnet fordi:

• Det blir ikke fritt apotekvalg til enhver tid.

• Det er ingen som holder oversikt over hvor den elektroniske resepten har blitt sendt og videresendt.

• Ordningen med låst resept og referansenummer kan ikke gjennomføres.

• Det blir vanskelig for en lege å kalle tilbake resepter med feil. Legen kan ikke vite hvor tilbakekallingsmeldingen skal sendes.

Flertallet viser til at pasientorganisasjonene er positive til en ordning med sentral database. Flere av disse legger vekt på muligheten for å kunne velge fritt hvilket apotek de vil bruke. På bakgrunn av dette støtter flertallet at en sentral database opprettes med hjemmel i helseregisterlovens § 8 tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at noen argumenterer for at det bør legges til rette for en reservasjonsrett og peker på at det finnes situasjoner hvor folk ikke ønsker at andre skal bli kjent med deres sykdommer. Videre viser de også til situasjoner hvor enkelte vil oppsøke spesialister uten at fastlegen blir informert om det. Disse medlemmer mener at dette er svært relevante eksempler, men ser ikke at det er gode argumenter for en reservasjonsrett. Så lenge pasientene kan velge låst resept, vil ikke andre enn rekvirerende lege og de som pasienten gir referansenummeret til, få utlevert resepten. Dersom andre leger enn rekvirerende lege skal få utlevert informasjon om hvilket legemiddel pasienten har hentet, har departementet slått fast at det kun skal skje ved pasientens samtykke. Disse medlemmer vil vise til at dette spørsmålet vil bli regulert i en egen forskrift som vil bli sendt på alminnelig høring.

Disse medlemmer mener det er viktig at eResept blir enkelt å forstå for pasienter og leger. Det aller viktigste er at man skjønner hva det innebærer å velge låst eller tilgjengelig resept. Disse medlemmer mener at en reservasjonsrett da har mindre verdi, samtidig som reservasjonsrett åpner for at man kan fortsette med papirresepter av "gammel vane".

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er svært skeptiske til at Regjeringen har valgt et sentralt register som løsning for eResept. Disse medlemmer innser at det i mange sammenhenger er krevende å innta et prinsipielt standpunkt når det gjelder personvern. De aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt størst vekt, springer ut fra gode hensikter. Så også her. Det er etter disse medlemmers mening av avgjørende betydning at fortrolig informasjon forblir i størst mulig grad mellom lege og pasient, slik at helsevesenet har tillit i befolkningen. Disse medlemmer viser til at både Legeforeningen og Datatilsynet i sine høringsuttalelser påpeker at et sentralt register ikke er nødvendig for å gjennomføre eReseptløsningen.

Disse medlemmer er enige med Datatilsynet i at opprettelsen av et sentralt register innebærer unødvendige ulemper for personvernet. Datatilsynet peker også på at det fremstår som en betydelig mangel ved utredningen at det ikke fremkommer hvor mange personer som potensielt vil få tilgang til reseptopplysninger ved de forskjellige løsningsalternativer.

Disse medlemmer vil, i likhet med Datatilsynet, peke på at det er over 6 000 ansatte i norske apotek som håndterer resepter. I tillegg kommer bandasjister, rekvirenter, NAV-kontor og Statens legemiddelverk som alle skal ha grensesnitt mot databasen. Om "rekvirenter" her bare er leger, eller også omfatter sykepleiere, hjelpepleiere og kontorpersonale etter oppdrag fra legen, og hvor mange dette er, er ikke berørt. Disse medlemmer viser videre til at det er uheldig at et ukjent antall mennesker skal ha tilgang på sensitive pasientopplysninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det tegnes et skremmebilde når det pekes på at det er "over 6 000 ansatte i nors­ke apotek som håndterer resepter". Det etterlater et inntrykk av at det store antallet ansatte i apotek representerer et stort problem for personvernet. Disse medlemmer viser til følgende sikkerhetstiltak som vil ivareta personvernet i eReseptløsningen som er valgt:

• Pasienten kan "låse" resepten ved å velge referansenummer.

• Reseptinformasjonen slettes når resepten er ferdig ekspedert eller ikke lenger er gyldig.

• All utlevering av reseptinformasjon fra reseptformidleren skal logges.

• Utlevering av reseptinformasjon til apotek som ikke er knyttet til en utlevering av legemidler, skal følges opp av databehandlingsansvarlig.

• Taushetsplikten gjelder på samme måte som i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at det finnes situasjoner hvor folk har sykdommer som de i størst mulig grad ikke ønsker at andre skal være kjent med. Dette kan dreie seg om behandling av for eksempel kjønnssykdommer eller andre liknende sykdommer. I slike tilfeller er det for mange en lettelse å kunne dra til et apotek i en annen by eller tettsted med vissheten om at denne informasjonen ikke er tilgjengelig i et stort register. Det kan også tenkes situasjoner hvor enkelte vil oppsøke spesialister uten at fastlegen blir informert om dette. Ut fra dette perspektivet er det etter flertallets mening viktig å legge til rette for en reservasjonsrett mot å skulle stå i det sentrale registeret.

Flertallet mener at valgfrihet, som blir tillagt stor vekt i innstillingen når det gjelder valg av apotek, også må gjelde valgfrihet for det enkelte menneske til å reservere seg mot at all personlig informasjon skal være tilgjengelig for offentlige myndigheter. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det er mulig å reservere seg mot å stå i det sentrale registeret som foreslås opprettet i tilknytning til eReseptløsningen."

Flertallet er bekymret for en utvikling på helseområdet hvor det er vanskelig for den enkelte selv å ha oversikt over hvordan helseopplysninger blir brukt og lagret. Det er en stor etterspørsel etter pasientinformasjon i en rekke sammenhenger, og opprettelse av stadig nye registre vil gjøre det vanskelig for den enkelte å ha oversikt. Spørsmålet som da oppstår, er hva som skjer på lang sikt hvis enkelte opplever å måtte verne seg mot helsevesenet. Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som regel er hver enkelt sak tilsynelatende bra. Det er summen av alle opplysninger som innhentes, som blir problemet, og ikke minst at elektroniske løsninger som regel åpner for at mange flere får tilgang til opplysninger. For flertallet er det på denne bakgrunn viktig at det føres en konsekvent personvernpolitikk som også skal gjelde for helseområdet.

Flertallet mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Flertallet vil peke på at vi stadig ser et økt press mot personvernet, spesielt innenfor helseområdet. Den teknologiske utviklingen og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller oss overfor store utfordringer knyttet til en prinsipiell personvernpolitikk.

Flertallet vil vise til et forslag fra representantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om oppnevning av en kommisjon for personvern (Dokument nr. 8:54 (2005-2006)) og til St.meld. nr. 17 (2006-2007) der Regjeringen drøfter oppnevning av en slik kommisjon. Flertallet er glad for at Regjeringen støtter forslaget om opprettelse av en personvernkommisjon.

Flertallet vil understreke at personvernspørsmål er sektorovergripende, og at det derfor er viktig at det oppnevnes en uavhengig kommisjon som kan gi en helhetlig oversikt over utfordringene for personvernet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil også her vise til Datatilsynets høringsuttalelse:

"Datatilsynet er av den oppfatning at personverninteressene ved elektronisk formidling av resepter best ivaretas gjennom en meldingsbasert løsning, uten at opplysningene samles i et sentralt register. At det for pasienten forutsetter en aktiv handling for å flytte resepten til et nytt apotek må betraktes som en liten ulempe i forhold til ulempen det medfører å bli ført i et nasjonalt register hvor tilgangen til opplysningene er vid."

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at vi bør være varsomme med å opprette nye registre med personopplysninger. Det er opplagt at faren for misbruk av personinformasjon øker når det samles inn personopplysninger på nye felter.

Disse medlemmer vil på dette grunnlag stemme imot proposisjonens forslag til lovendring.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at et sentralt register vil sikre samme grad av valgfrihet for pasientene som papirbaserte resepter med hensyn til valg av apotek, samtidig som det sikres god tilgjengelighet til reseptene over hele landet. Samtidig påpeker disse medlemmer at opplysningene i reseptregisteret er svært sensitive, og hensynet til personvernet derfor må tillegges særlig vekt. Disse medlemmer viser til at en løsning med et sentralt register der opplysningene er kryptert med en nøkkel som pasienten besitter, etter departementets vurdering vil gi en enda bedre beskyttelse av denne sensitive informasjonen enn ordningen med referansenummer. Ulempene med en slik ordning er at dette vanskeliggjør automatisk kontroll av ordningen, og at pasientene ikke kan få oversikt over alle gyldige resepter. Disse medlemmer mener at hensynet til et bedre personvern må veie tyngre enn de praktiske ulempene denne ordningen medfører, og går derfor inn for et sentralt register der opplysningene er kryptert med en nøkkel som pasienten besitter.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme for at Nasjonal database for elektroniske resepter tas inn helseregisterloven § 8 tredje ledd, men vil stemme mot forslaget til § 8 tredje ledd siste punktum der det foreslås å gjøre unntak fra kravet om kryptering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Helse- og omsorgsdepartementet legger frem forslag til lov om endringer i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Disse medlemmer mener opprettelse av en sentral, elektronisk database med reseptopplysninger vil gjøre hverdagen enklere for folk flest, i og med at man etter omleggingen vil kunne hente reseptbelagte legemidler på alle landets apotek.

Disse medlemmer mener dette vil være svært positivt sett i lys av at befolkningen blir stadig mer mobil, og stadig flere oppholder seg kortere eller lengre perioder borte fra sin opprinnelige bosteds­adresse.

Disse medlemmer er fornøyd med at det i proposisjonen presiseres at opplysningene i reseptformidleren vil bli slettet etter 12 måneder, samt at pasientorganisasjonene er tilfredse med en slik omlegging.

2.3 Behandling av helseopplysninger i reseptformidleren

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil gi et klart signal til arbeidet med forskrift om at det bør utredes nærmere hvem som skal ha mulighet til å trekke en resept. Skal fastlegen ha adgang til å trekke resepten fra en spesialist eller motsatt? Dette er spørsmål som bør avklares nøyere.

Flertallet vil også peke på Datatilsynets uttalelse:

"Datatilsynet ønsker spesielt å påpeke sårbarheten et sentralt knutepunkt representerer i forhold til opplysningenes tilgjengelighet. Et vellykket tjenestenektangrep vil lamme all reseptformidling, herunder utlevering av legemidler.

Det anføres i høringsnotatet at et sentralt register vil sikre høy oppetid. Lege, bandasjist og apotek vil ha systemer med varierende oppetid, og uten en sentral database er en avhengig av at sendende og mottakende system er i funksjon samtidig. Nedetid på systemene får derfor større konsekvenser. Etter tilsynets oppfatning kan den såkalte fordelen her ikke basere seg på noe annet enn manglende kjennskap til hvordan meldingsbaserte systemer fungerer. Resultatet med å innføre et sentralt register er, etter Datatilsynets syn, det motsatte av hva som her hevdes. Et sentralt register vil medføre et enslig feilpunkt, og om databasen ikke er tilgjengelig rammes ikke bare all reseptformidling, men også all resepthåndtering."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at pasienter og leger må informeres svært godt om betydningen av å velge låst eller tilgjengelig resept. Legen må også kunne gi råd til pasienten når det er nødvendig. Krav om å legitimere seg ved henting av legemidler skal vurderes i forbindelse med revisjonen av apotekloven. Disse medlemmer understreker at eResepts betydning for praksis i apotek må bli et viktig premiss for arbeidet med en revisjon av apotekloven på dette punkt.

Når det gjelder den tekniske sårbarheten ved å velge sentral database og Datatilsynets uttalelse om dette, viser disse medlemmer til at dette løses ved at alle viktige systemkomponenter i reseptformidleren dubleres. I tillegg må det være rutiner for hvordan leger og apotek skal opptre ved driftsbrudd. Det vil også være slik at papirresepter fortsatt vil være gyldige, og det skal defineres nærmere i hvilke situasjoner legen kan skrive ut papirresept.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at faren for misbruk øker ved at resepten er tilgjengelig. Det bør være et krav i forskriften at personer som skal hente resept, bør legitimere seg, og at å opplyse om fødselsnummer ikke er tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den norske befolkning har svært stor tillit til offentlige myndigheters behandling av personopplysninger. På dette grunnlag er det sannsynlig at mange vil velge løsningen med tilgjengelig resept som det redegjøres for i proposisjonen.

2.4 Retting av inkurie

Komiteen viser til at det i helseregisterloven § 8 femte ledd ved en inkurie er henvisning til feil ledd i samme paragraf. Det skal være henvisning til annet og fjerde ledd og ikke annet og tredje ledd. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) skal § 8 femte ledd første punktum lyde:

Forskriftene etter annet og fjerde ledd skal angi formålet med behandlingen av helseopplysningene og hvilke opplysninger som skal behandles."