Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at forslagsstillerne ønsker å oppheve forbudet mot profesjonell boksing i Norge. Dette forbudet ble vedtatt i 1981 og har vært behandlet av Stortinget gjentatte ganger. Sist i Innst. O. nr. 67 (1997-1998). Det har ved hver behandling vært et bredt flertall i Stortinget mot å oppheve gjeldende forbud.

Flertallet mener det ikke er fremkommet nye argumenter som tilsier at forbudet mot profesjonell boksing burde oppheves.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at profesjonell boksing har svært uheldige medisinske konsekvenser. Nærmere 90 prosent av utøverne blir rammet av skader. Dette er i hovedsak hode- og hjerneskader, og det er skader det ikke er mulig å trene seg opp til å tåle. Det er ofte kroniske skader.

Dette flertallet legger også vekt på at de helsemessige effektene av profesjonell boksing er av en slik karakter at det ikke er mulig, gjennom medisinske kontroller eller ved at utøverne er under oppsyn, å eliminere farene for alvorlige skader.

Da saken var til behandling i 1998, frarådet Norsk idrettsmedisinsk forening sterkt å gå inn for å fjerne forbudet. Dette flertallet viser til svarbrevet fra kultur- og kirkeministeren (vedlegg), der det framgår at Senter for idrettsskadeforskning ved Norges Idrettshøgskole slår fast at de forskningsresultatene som Norsk Idrettsmedisinsk Forening viste til under behandlingen i 1998, fortsatt er gjeldende. Det er ikke fremkommet forskning som svekker bekymringen for helseeffektene av gjentatte slag mot hodet.

Dette flertallet går derfor mot en opphevelse av lov om forbud mot profesjonell boksing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, viser til Dokument nr. 8:41 (2006-2007). Som det fremgår av representantlovforslaget, ble forbudet mot profesjonell boksing i Norge vedtatt våren 1981. Forbudet innebærer at den som forsettlig deltar i konkurranse, oppvisning eller treningskamp i profesjonell boksing, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. I praksis har dette betydd at norske boksere som har hevdet seg internasjonalt, slik som for eksempel Steffen Tangstad (europamester tungvekt) og Ole Klemetsen (europamester), risikerte fengselsstraff dersom de trente med sparringpartner i sitt hjemland. En straff som i verste fall ville kunne bli på linje med hva man i norsk rettsvesen ofte idømmer for relativt grove volds- og vinningsforbrytelser.

Disse medlemmer har merket seg rapporter i pressen om at norsk amatørboksing sliter i motvind. Samtidig har man kunnet lese og høre om at nye dyktige proffboksere er på vei opp i idretten. Disse nors­ke toppidrettsutøverne blir tvunget til å utøve sin idrett i utlandet fordi de i Norge har fått yrkesforbud.

Disse medlemmer viser til at da forbudet ble innført i 1981, var hovedargumentet faren for medisinske skadevirkninger på utøveren. Dette argumentet anføres også nå av flertallet for å opprettholde forbudet. Flertallet hevder at 90 prosent av utøverne av proffboksing blir rammet av skader og at noen av disse skadene blir kroniske. Disse medlemmer ser ikke bort fra at det er en del skader - og til dels alvorlige - i denne sporten. De relevante spørsmål blir da om det ikke er alvorlige og kroniske skader i andre idretter, og om det er helt greit at en norsk idrettsut­øver skader seg bare det ikke er innenfor landets grenser.

Disse medlemmer vil vise til at den medisinske overvåkingen er streng innen profesjonell boksing og i en del tilfeller strengere enn i andre idretter.

Disse medlemmer vil hevde at når forbudet opprettholdes - men det faktisk er helt greit at man bokser, bare det skjer utenfor landets grenser - vil intensjonene om å beskytte boksernes helse gjennom forbudet uansett være helt illusorisk. Disse medlemmer mener den beste løsningen dersom man har boksernes helse for øye, åpenbart må være å tillate norske proffboksere å delta på norske stevner med norsk lisens, slik at de nødvendige medisinske kontrollene kan utføres under oppsyn av norske myndigheter.

Disse medlemmer er selvfølgelig enig i at boksing medfører skader - både på proff- og amatørnivå. Men dette gjelder også de fleste andre idretter som utøves i Norge, slik som håndball, fotball, alpint, skihopp osv. Det er også et ubestridelig faktum at idretter som har kommet til Norge etter 1981 - og som ikke er forbudt - kan medføre betydelig risiko for skade, slik som forskjellige såkalte "kampsporter", landhockey, amerikansk fotball, freestyle alpint, offshore båtrace etc.

Komiteens medlem fra Høyre,Olemic Thommessen, mener det ikke foreligger tungtveiende grunner for fortsatt å forby proffboksing i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Vedtak til lov

om opphevelse av lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing

I

Lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing oppheves.

II

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."