Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Gorm Kjernli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at komiteen i forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:20 (2005-2006), som omhandlet et representantforslag fra Høyre om endringer i regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn, tok opp at vilkåret i folketrygdloven § 9-10 om innleggelse i helseinstitusjon for rett til pleiepenger ble oppfattet som utilstrekkelig fordi utviklingen i behandlingsmetoder går i retning av mindre bruk av innleggelse, jf. Innst. S. nr. 127 (2005-2006). Stadig mer medisinsk behandling skjer poliklinisk. Det innebærer at sykdomstilfeller som før krevde innleggelse nå kan bli behandlet poliklinisk.

Komiteen støtter derfor at folketrygdloven § 9-10 blir endret slik at ikke bare innleggelse i helseinstitusjon, men også poliklinisk behandling i sykehus, kan utløse rett til pleiepenger.

Komiteen viser til at alvorlig sykdom hos nære pårørende og familiemedlemmer rammer hardt. Komiteen viser til svar fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til representanten Kenneth Svendsen (Fremskrittspartiet) på skriftlig spørsmål nr. 930 (2006-2007) der dette temaet tas opp.

I svarbrevet skriver statsråden blant annet:

"Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere strategier og tiltak for å kunne kombinere yrkesdeltaking med omsorg for pleie- og omsorgstrengende nære pårørende. Arbeidsgruppen ser på behovet for endringer i arbeidsmiljøloven i forhold til muligheten til permisjon fra sitt vanlige arbeid. Videre vurderes behovet for økonomisk kompensasjon i omsorgsperioden, herunder behovet for bedre rettigheter når en ektefelle blir alvorlig syk. Arbeidsgruppen skal legge frem sin rapport innen 1. juli i år.

Jeg vil i lys av arbeidsgruppens vurderinger og forslag komme tilbake til Stortinget med en vurdering av saksområdet."

Komiteen viser til statsrådens svar, og avventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av saksområdet.

Folketrygdloven § 22-3

Komiteen viser til at Rikstrygdeverket i mars 2006 gjorde departementet oppmerksom på at Trygderetten i en beslutning av 13. mai 2005 hadde lagt til grunn en fortolking av reglene som ikke var i samsvar med praksis, og etter Rikstrygdeverkets mening heller ikke med intensjonen bak reglene. På denne bakgrunn er det behov for å presisere loven for å unngå tolkinger i strid med intensjonen med reglene. Intensjonen er å sikre at arbeidsgivere som gir full lønn i de aktuelle periodene, kan få utbetalt til seg de ytelsene (foreldrepenger eller sykpenger o.a.) som arbeidstakeren konkret har krav på etter loven, hensyntatt reglene i § 22-13 om frister for å sette fram krav og annet. Komiteen viser til at dette er forhold som er nevnt i informasjonen som arbeidsgiverer får i slike saker.

Komiteen støtter presiseringen.

Komiteen viser til forslag til lovendring i folketrygdloven § 22-3 om "presisering" av forutsetning for refusjon til arbeidsgivere som har utbetalt lønn under sykdom og annet.

Komiteen understreker at lovens intensjon ikke gir grunnlag for en tolking der en arbeidstaker risikerer å måtte betale tilbake til arbeidsgiver sin lønn under fødselspermisjon selv om vedkommende ikke har fått utbetalt fødselspenger.

Det vises til Ot.prp. nr. 44 (2006-2007) hvor det heter:

"I mars 2006 gjorde Rikstrygdeverket departementet merksam på at Trygderetten i ei avgjerd av 13. mai 2005 hadde lagt til grunn ei tolking av reglane som ikkje var i samsvar med praksis og etter Rikstrygdeverket si meining heller ikkje med intensjonen bak reglane. I avgjerda går det fram at retten meiner at arbeidsgivaren har eit sjølvstendig krav, utan omsyn til når medlemmet setter fram sitt krav. Dette synet kan knapt reknast for å vere i samsvar med ordlyden i føresegna, som seier at det arbeidsgivaren kan få utbetalt til seg, er ytinga til arbeidstakaren. I noko mon kan det gi rom for tvil at § 22-3 første ledd refererer til den ytinga som arbeidstakaren «har rett til». Ein kan eventuelt forstå dette som den ytinga arbeidstakaren i prinsippet kan få utbetalt dersom kravet blir sett fram i rett tid. Det er likevel ikkje noko som taler for at arbeidsgivaren skulle kunne få utbetalt til dømes foreldrepengar for ein lengre periode enn arbeidstakaren."

Komiteen mener det kan være behov for presiseringer eller endringer knyttet til utfylling og innsending av skjemaer som sikrer korrekt utbetaling.

Komiteen ber derfor Regjeringen gå gjennom praksis og regelverk, og om nødvendig foreta eller foreslå de endringer som er nødvendige for å sikre at de som har rettigheter etter dette regelverket faktisk får de ytelsene de har krav på og at ingen rammes økonomisk på en uholdbar måte.

Presisering i folketrygdloven § 15-6 fjerde ledd

Komiteen viser til at ved lovendringen fra 1. januar 2003 ble det ved en forglemmelse ikke gitt hjemmel til å forlenge stønadsperioden til forsørgere som hadde fått forlenget perioden med overgangsstønad ut skoleåret.

Komiteen viser videre til Ot.prp. nr. 44 (2006-2007) hvor det fremkommer at det aldri var meningen at disse stønadsmottakerne ikke skulle være omfattet av reglene om forlenging i fjerde ledd andre og tredje punktum. Regelverket har heller ikke vært praktisert slik til nå.

Komiteen støtter endringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til endring, og vil samtidig vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007), hvor man ønsket å avvikle den spesielle utdanningsstønaden til enslige forsørgere, og mener at det ikke skal være særskilte finansieringsordninger med bakgrunn i status som enslig forsørger.

Presisering av reglene for valg av leder og nestleder i felles råd for eldre og personer med nedsett funksjonsevne. Lovteknisk justering i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd

Komiteen viser til at lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd samt lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m., har ulike regler om oppnevning av leder og nestleder i rådene. Eldrerådene peker selv ut leder og nestleder. I råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne oppnevner kommunestyret leder og nestleder. Begge lovene gir hjemmel til felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Det går ikke klart fram av §§ 4 a og 8 a i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd at det er reglene i lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. som skal følges ved valg av leder og nestleder til slike felles råd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at for å hindre eventuell uklarhet rundt valg av leder og nestleder i slike felles råd, foreslår Regjeringen derfor at § 10 i lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. blir endret slik at det blir presisert i § 4 a og § 8 a i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd at lederen og nestlederen for felles råd blir oppnevnt av kommunestyret.

Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i eldrerådene er rådet selv som velger leder og nestleder, og mener det er en klar fordel at det samme legges til grunn når det gjelder fellesrådene for eldre personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag til endring i lov om råd eller andre representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer vil videre påpeke at man støtter at begrepet "funksjonshemmet" i loven bli endret til "nedsatt funksjonsevne".

Endringer i folketrygdlovens § 4-11 om dagpengegrunnlaget og § 4-25 om dagpenger og samordning

Komiteen viser til brev vedlagt denne innstillingen fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til Stortingets presidentskap av 14. mai 2007 angående utilsiktede feil i folketrygdlovens § 4-11 om dagpengegrunnlaget og § 4-25 om dagpenger og samordning.

Komiteen mener det er svært viktig at all lovtekst er korrekt, fullstendig og i tråd med intensjoner bak lovbestemmelsene og vil derfor rette opp de utilsiktede feilene.

Komiteen viser til at det i Ot.prp. nr. 62 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse m.m.) ble foreslått å endre grunnlaget for dagpenger slik at omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger, jf. folketrygdloven kapittel 9, og svangerskapspenger, jf. folketrygdloven kapittel 14, blir tatt med i det inntektsgrunnlaget dagpengene blir beregnet ut fra. Ved lov 21. april 2006 nr. 10 ble § 4-1 andre ledd tredje punktum deretter endret til:

"Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker."

Komiteen viser til at det var ved denne siste endringen at de tre ytelsene som ble tatt inn i dagpengegrunnlaget ved 2005-endringen, dvs. "omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9", falt ut.

Komiteen viser til at dette var ikke tilsiktet, jf. omtalen av lovendringen som en utelukkende språklig endring som følge av navneendringen.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"§ 4-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleie­penger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker."

Komiteen viser til at i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad) ble det foreslått endringer i § 4-25. Bestemmelsen gjelder samordning med reduserte ytelser fra folketrygden m.m. Dagpengene reduseres når medlemmet mottar nærmere angitte reduserte ytelser fra folketrygden. Endringen ville innebære at den samme regelen gjaldt ved mottak av tidsbegrenset uførestønad.

Komiteen viser til at det ved behandlingen av Ot.prp. nr. 62 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse m.m.) ble det foreslått å endre samordningsreglene for dagpenger og uførepensjon/tidsavgrenset uførestønad etter folketrygdloven §§ 4-25 og 4-26, slik at det ved hvilende pensjonsrett blir samordnet med utgangspunkt i virkningstidspunktet og ikke i uføretidspunktet.

Komiteen viser til at det ved endringen i 2005 oppstod en feil som medførte at "tidsbegrenset uførestønad eller" falt ut av lovteksten.

Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"§ 4-25 første ledd bokstav d skal lyde:

• d) tidsbegrenset uførestønad etter uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås,"

Komiteen har for øvrig ingen merknader.