Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at hovedformålet med de foreslåtte endringene er å gi tydelige og presise regler om utlendingers rettigheter under opphold på utlendingsinternat samt fastsette klare rammer for politiets kontroll og maktbruk. Flertallet er enig i at det må stilles minst like strenge vilkår for kontroll og maktbruk i utlendingsinternat som i fengslene, og at hensynet til svake grupper må ivaretas. Flertallet støtter forslagene i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, mener at det er uakseptabelt at asylsøkere med endelig avslag bare "forsvinner", og selv må ta initiativ til å forlate landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har fremmet forslag om å innføre begrenset bevegelsesfrihet, eller full forvaring, for ID-løse asylsøkere, asylsøkere som vurderes å utgjøre en sikkerhetsrisiko, samt asylsøkere som har fått avslag på sine asylsøknader inntil utvisning er effektuert. Da disse medlemmer i Dokument nr. 8:23 (2006-2007) fremmet forslag om at utlendinger med utvisningsvedtak på bakgrunn av hensyn til rikets sikkerhet skulle kunne holdes i lukket forvaring med brev- og besøkskontroll inntil utvisningen kan effektueres, stemte samtlige andre partier på Stortinget imot forslaget. Lukkede mottak må etter disse medlemmers mening kombineres med flere returavtaler, og retur bør dessuten kunne finne sted til et naboland i nærheten av opprinnelseslandet hvis det viser seg umulig å få på plass tilfredsstillende returavtale med opprinnelseslandet.

Disse medlemmer mener at det i § 37d er nødvendig å presisere at det er politiets objektive vurdering som skal legges til grunn når det gjelder å avgjøre hvorvidt det for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i utlendingsinternatet, er nødvendig å for eksempel visitere besøkende og andre som oppholder seg på internatets område.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende alternative forslag til § 37 d i utlendingsloven:

"§ 37 d skal lyde:

Utlending som pågripes og fengsles i medhold av § 37 sjette ledd eller § 41 femte ledd, skal som hovedregel anbringes i utlendingsinternat.

Utlendingsinternatet er ikke underlagt kriminalomsorgen, men administreres av politiet.

Utlendingen har rett til blant annet å motta besøk, telefonere, motta og sende postsendinger, helsetjenester, fellesskap, opphold i friluft, fysisk aktivitet, privatliv, religionsutøvelse og livssynsutøvelse, såfremt ikke annet følger av loven her.

Når politiet finner det formålstjenlig for iverksetting etter § 41, eller for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, kan politiet

• a) undersøke utlendingens person, rom og eiendeler, samt øvrige gjenstander, rom og areal på internatets område,

• b) midlertidig frata og forvare utlendingens penger og andre gjenstander,

• c) kontrollere og begrense utlendingens besøk, telefonsamtaler og postsendinger,

• d) kontrollere og begrense utlendingens fysiske aktivitet, opphold i friluft, religionsutøvelse og livssynsutøvelse, eller

• e) visitere besøkende og andre som oppholder seg på internatets område.

  Tiltak etter bokstav a, b og c kan også iverksettes overfor en utlending når det er grunn til å tro at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin eller en annen utlendings identitet eller oppholdssted. Telefonavlytting etter bokstav c kan ikke foretas uten at samtalepartnerne er varslet på forhånd. Tiltak etter bokstav e kan også iverksettes for å undersøke om vedkommende skjuler opplysninger om en utlendings identitet. Tiltak etter dette ledd kan ikke iverksettes overfor utlendingens prosessfullmektig eller representant for offentlig myndighet.

  Når det er strengt nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller sikre iverksetting etter § 41, og andre mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig, kan politiet

• a) bruke makt og godkjente maktmidler, jf. politiloven § 6 fjerde ledd,

• b) plassere utlendingen i særlig sikret avdeling eller sikkerhetscelle, eller

• c) utelukke utlendingen helt eller delvis fra fellesskapet på internatet.

  Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av iverksetting og opprettholdelse av tiltak etter dette ledd bokstav b og c.

  Tiltak etter fjerde og femte ledd kan ikke brukes når det vil være et uforholdsmessig inngrep. Slike tiltak skal brukes med varsomhet. Politiet skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.

  For å sikre formålet med oppholdet i internatet og utlendingenes rettigheter kan politiet føre register med opplysninger om beslutninger som tas, ankomster, gjennomførte kontrolltiltak, bruk av makt og maktmidler, hendelser, interne flyttinger, utpasseringer, tidspunkt for tilsyn og behandling fra helsepersonell.

  Det skal opprettes et uavhengig tilsynsråd som skal føre tilsyn med driften av utlendingsinternatet og behandlingen av utlendingene som oppholder seg der.

  Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er spesielt opptatt av barnas situasjon på Trandum, og er av den oppfatning at en institusjon som utlendingsinternatet på Trandum ikke er egnet sted for barn. Flertallet mener derfor at en så langt det er praktisk mulig skal unngå å bruke Trandum som internat der barn er involvert.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at Regjeringen i proposisjonen sier svært lite om hvem som blir internert i utlendingsinternatet på Trandum.

Disse medlemmer mener at barns rettigheter i utlendingsinternat burde vært tydeligere formulert i lovteksten. Disse medlemmer mener at selv om en i dag følger en praksis om "barnets beste" (jf. proposisjonen s. 14) er dette ikke tilstrekkelig til å ivareta barns rettigheter. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer en egen lovbestemmelse om behandlingen av barn i internat, som blant annet omhandler maksimal tid for barns opphold i internat og at barn som hovedregel ikke skal overføres til sikkerhetsavdeling.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer tilbake med en grundigere drøfting av barns opphold på en institusjon som Trandum utlendingsinternat ved fremleggelsen av den nye utlendingsloven.

Disse medlemmer etterlyser en statistikk over hvor lange oppholdene til de internerte barna har vært.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti sendte 19. april 2007 brev til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen for å få opplyst hvor mange barn som har vært internert ved utlendingsinternatet på Trandum. Dette medlem viser til statsrådens svar av 2. mai 2007 hvor det opplyses om at det i 2006 var 162 barn som hadde kortere opphold sammen med foreldrene på Trandum utlendingsinternat. Statistikken viser også at det samme år var 12 enslige mindreårige som oppholdt seg på Trandum utlendingsinternat. I brevet fra statsråden gjøres det oppmerksom på at det ikke uten videre kan legges til grunn at disse personene faktisk var enslige mindreårige. Dette medlem er overrasket over det høye antall barn som har oppholdt seg på utlendingsinternatet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av ny utlendingslov komme tilbake med en grundig drøfting av barns rettigheter og grunnlaget for å internere barn på utlendingsinternatet på Trandum."

"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av ny utlendingslov finne alternative løsninger fremfor å internere barn på utlendingsinternatet på Trandum, for eksempel ved å legge en barnevernsinstitusjon til utlendingsinternatet."

Dette medlem er kjent med at det er satt i stand et aktivitetsbygg ved utlendingsinternatet. Dette medlem ser det som helt nødvendig å utvide aktivitetstilbudet på internatet. Spesielt viktig er dette for de lengeværende. Dette medlem er opptatt av at det må tilføres tilstrekkelig med midler for å følge opp målsetningen om å skape et bedre aktivitetstilbud ved utlendingsinternatet. Dette medlem er kjent med at både ombyggingen av bygg til aktivitetssenter og enklere ombygging av nåværende bygg har oversteget anslaget som oppgis i Ot.prp. nr. 28 (2006-2007).

Dette medlem foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen om å justere investeringskostnadene til ombyggingen av bygg til aktivitetssenter og enklere ombygging av nåværende bygg i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, slik at driften ved utlendingsinternatet kan oppfylle målsetningen om å gi de internerte et økt aktivitetstilbud."

Dette medlem er tilfreds med at det ikke leng­re åpnes for å plassere personer på internatet etter samtykke, men kun personer som er pågrepet og fengslet etter bestemmelsene i utlendingsloven. Dette medlem mener at dersom politiet mangler praktiske ordninger for overnattinger i forbindelse med uttransporteringer må det finnes andre løsninger på dette.

Komiteens medlem fra Venstre støtter forslaget om at det vil kunne være behov for rutinemessige kontroller uten at det foreligger konkret mistanke. Men når det foreligger en mistanke om at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger, mener dette medlem at tiltak etter § 37 fjerde ledd kun bør kunne iverksettes når det er "skjellig grunn til å mistenke" og ikke bare "grunn til å tro" at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger.

Dette medlem legger vekt på at når kontrolltiltak skal gjennomføres der det er en konkret mistanke, bør kravet til mistankens styrke være som ellers i lovgivningen og som i § 37 sjette ledd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"§ 37 d fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Tiltak etter bokstav a, b og c kan også iverksettes overfor en utlending når det er skjellig grunn til mistanke om at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin eller en annen utlendings identitet eller oppholdssted."

Videre støtter dette medlem Advokatfor­eningens syn på ny § 37 femte ledd om når legeerklæring skal innhentes. I proposisjonen står det (s. 25 og 34) at "det skal svært mye til før legeuttalelse ikke kan innhentes" og at "den skal veie meget tungt ved vurderingen av om tiltaket skal opprettholdes". Dette medlem mener dette ikke er reflektert i lovteksten og foreslår at bestemmelsen endres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"§ 37 d femte ledd andre til fjerde punktum skal lyde:

Uttalelse fra lege skal innhentes ved vurdering av iverksettelse og opprettholdelse av tiltak etter dette ledd bokstav b og c. Dersom det er strengt nødvendig kan vedtak om slike tiltak fattes uten av det er innhentet legeuttalelse. Legeuttalelsen skal tillegges betydelig vekt ved vurderingen."