3. Lovforslag til gjennomføring av rapporteringsdirektivet - proposisjonen del 2
Bestemmelser til gjennomføring av rapporteringsdirektivet foreslås tatt inn i ny verdipapirhandellov kapittel 4 og 5. Flere av bestemmelsene vil gi adgang for departementet til å fastsette nærmere regler i forskrift. Det foreslås at reglene om flagging inntas i loven kapittel 4. Regler om periodisk informasjonsplikt foreslås inntatt i kapittel 5 del II. Gjeldende regler om utsteders løpende informasjonsplikt i børsforskriften §§ 5-2 og 10-2 (som gjennomfører markedsmisbruksdirektivet) foreslås videreført i ny verdipapirhandellov kapittel 5 del I, slik at reglene om utsteders løpende og periodiske informasjonsplikt reguleres samlet.
I proposisjonen kapittel 13 drøftes enkelte generelle problemstillinger knyttet til gjennomføringen av rapporteringsdirektivet i norsk rett. Departementet legger til grunn at hovedreglene i direktivet må anses oppfylt i gjeldende norsk rett. På noen punkter fraviker norsk rett fra direktivet, slik at det foreslås nødvendige regler for å tilpasse norsk rett til direktivet. I tillegg vil det være behov for en rekke endringer på detaljnivå.
Rapporteringsdirektivet innfører prinsippet om hjemstatstilsyn innenfor EØS-området for utstedere av finansielle instrumenter notert på regulert marked, jf. omtale i proposisjonen kapittel 14. Departementet foreslår at virkeområdet for regler om periodisk rapportering, informasjon til aksjeeiere mv. og flagging begrenses til å omfatte utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked. Videre foreslås det bestemmelser som regulerer hvilke utstedere Norge er hjemstat for.
Departementet foreslår bestemmelser i ny verdipapirhandellov for å sørge for at norske regler for periodisk rapportering bringes i samsvar med direktivet, jf. omtale i proposisjonen kapittel 15. Det foreslås blant annet at utsteder skal avlegge årsrapport som skal inneholde årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning og en erklæring fra personene ansvarlig for avleggelsen av årsregnskapet om at årsregnskapet og årsberetningen gir et korrekt bilde av foretakets stilling og resultat. Videre foreslås det at utsteder skal avlegge halvårsrapport etter regnskapsårets første seks måneder. Departementet foreslår at det kan fastsettes nærmere bestemmelser om rapportering i forskrift, herunder regler om hyppigere rapportering i tillegg til halvårsrapportering.
Departementet foreslår i tråd med direktivet noen endringer i bestemmelsene om flaggeplikt ved avhendelse og erverv mv. av større aksjeposter i selskap hvis aksjer er notert på regulert marked, jf. omtale i proposisjonen kapittel 16. Flaggeplikten foreslås utvidet til å omfatte stemmerett til aksjer i visse tilfelle. Det foreslås at passering av flaggetersklene ved kapitalendringer skal omfattes av flaggeplikten, også i tilfelle der aksjonæren forholder seg passiv. Det foreslås videre at flaggeplikt vil oppstå dersom en persons eierandel/stemmerett knyttet til større aksjeposter passerer visse terskelgrenser ved erverv, avhendelse eller "annen omstendighet". Departementet foreslår at kravene til innholdet i flaggemeldinger skal fastsettes i forskrift. Det foreslås også nærmere regler om hvem som skal ha mottatt flaggemeldinger.
Departementet foreslår i tråd med direktivet en bestemmelse om utsteders offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger, jf. omtale i proposisjonen kapittel 17. Forslaget innebærer at utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, skal offentliggjøre informasjonspliktige opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Opplysninger som skal offentliggjøres, skal sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked som skal oppbevare disse på betryggende vis.
I proposisjonen kapittel 18 drøftes et forslag om utsteders opplysningsplikt overfor verdipapirinnehavere. Det foreslås blant annet at departementet kan gi bestemmelser i forskrift om at utsteder av aksjer eller gjeldsinstrumenter skal utpeke et foretak som sin representant overfor verdipapirinnehaverne.
I tråd med rapporteringsdirektivet foreslås nye bestemmelser om opplysningsplikt om endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter, jf. omtale i proposisjonen kapittel 19. Det foreslås at aksjeutsteder senest ved utgangen av hver måned det finner sted en aksjekapital- eller stemmerettsendring, skal offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen og antall stemmer. Det foreslås at både aksjeutsteder og andre utstedere (typisk obligasjonsutstedere) straks skal offentliggjøre endringer i rettigheter til de omsettelige verdipapirene.
Et særlig spørsmål gjelder hvilket språk opplysninger skal gis på. Departementet foreslår at utstedere med Norge som hjemstat og som har verdipapirer kun opptatt til notering på norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk. Det foreslås å videreføre en adgang til dispensasjon fra språkkravet.
I proposisjonen kapittel 22 om tilsyn og sanksjoner foreslås det at Kredittilsynet skal være kompetent myndighet etter rapporteringsdirektivet. Det foreslås å videreføre bestemmelsene i gjeldende lov om Kredittilsynets kompetanse til å innhente opplysninger fra utstederforetak hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked og flaggepliktige investorer. Videre foreslås det å videreføre gjeldende bestemmelser om Kredittilsynets kontroll med at norske utstedere etterlever sine plikter med hensyn til innholdet i periodisk rapportering. Departementet foreslår videre en bestemmelse som gir departementet adgang til å delegere Kredittilsynets tilsyn med overholdelse av løpende informasjonsplikt til regulert marked. Departementet foreslår en bestemmelse om at Kredittilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelsene om løpende informasjonsplikt. Etter forslaget vil også regulert marked ha slik myndighet dersom departementet har delegert tilsynsmyndigheten i forhold til disse bestemmelsene.
Det vises generelt til proposisjonen del 2 for en nærmere redegjørelse for Regjeringens lovforslag til gjennomføringen av rapporteringsdirektivet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens lovforslag til gjennomføringen av rapporteringsdirektivet, jf. proposisjonen del 2, med unntak av forslag til verdipapirhandelloven §§ 5-8 første ledd, 5-9 tredje, femte, sjette og syvende ledd samt 5-13.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til verdipapirhandelloven §§ 5-8 første ledd, 5-9 tredje, femte, sjette og syvende ledd samt 5-13.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, anser at forslaget vil kunne bidra til å bedre investorenes trygghet, forbedre kapitalmarkedets effektivitet, åpenhet og integritet. Dette vil kunne tiltrekke investorer til det norske verdipapirmarkedet, og dermed redusere næringslivets finansieringskostnader. Flertallet anser det som positivt at lovforslaget bidrar til å gjøre informasjonspliktige opplysninger tilgjengelig for norske investorer gjennom kravet om at slike opplysninger som hovedregel skal gis på norsk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at etter forslaget til verdipapirhandelloven § 5-5 og 5-6 skal "personer som er ansvarlige hos utsteder" avgi erklæringer knyttet til årsrapporten og halvårsrapporten. På bakgrunn av styrets og daglig leders ansvar etter regnskapsloven for årsregnskapet og årsberetningen i norske selskaper, legger komiteen til grunn at det er disse personene som skal anses som "ansvarlige personer" når det gjelder de erklæringer som skal avgis i forbindelse med årsrapporten og halvårsrapporten, slik det også er foreslått av den arbeidsgruppen som har laget utkast til forskrift.
Disse medlemmer bemerker at de erklæringene som skal avgis til årsrapport og delårsrapport ikke trenger å avgis separat, men kan inngå som en del av dokumentene.
Disse medlemmer viser til at direktivet innebærer at flaggeplikt nå vil kunne utløses uten at det foretas noen handel, altså ved passivitet. Disse medlemmer understreker at utsteders erverv eller avhendelse av egne aksjer ikke skal anses som en begivenhet som kan utløse flaggeplikt for andre investorer, siden stemmeretten for disse aksjene består, selv om selskapet ikke selv kan benytte stemmeretten. Det samme må gjelde for andre former for suspensjon av stemmerett, slik det også fremgår av direktivet.
Disse medlemmer viser til forslaget § 5-12 første ledd om at regulert marked skal oppbevare opplysninger som er offentliggjort. Etter disse medlemmers oppfatning må de opplysningene som skal oppbevares, fortsette å være offentlig tilgjengelige etter at de først er offentliggjort, og tilgangen bør være kostnadsfri for brukerne. Dette må fremgå av forskriften som skal gis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Verdipapirmarkedslovutvalget delte seg i et flertall og et mindretall i spørsmålet om hvilket språk man kan bruke ved offentliggjøring av opplysninger. Mindretallet i utvalget foreslo at opplysninger kan gis på norsk, svensk, dansk eller engelsk, og flere høringsinstanser, deriblant Kredittilsynet, støttet dette. Disse medlemmer viser dessuten til at det for prospekter ikke er tilsvarende krav, jf. lovforslaget § 7-17 som slår fast at prospekter i utgangspunktet skal utarbeides på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Disse medlemmer viser til begrunnelsen fra disse høringsinstansene og fremmer følgende forslag:
"Verdipapirhandelloven § 5-13 skal lyde:
(1) Utstedere med Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering bare på norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
(2) Utsteder med Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked både i Norge og i en vertsstat, skal gi opplysninger på norsk, svensk eller dansk, og etter utsteders valg, enten på et språk som bestemt av vertsstatens kompetente myndighet, eller på engelsk.
(3) Utsteder med Norge som vertsstat og som ikke har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked i hjemstaten, skal gi opplysninger på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
(4) Dersom omsettelige verdipapirer opptas til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke, påhviler forpliktelsene i første til fjerde ledd den person som uten utstederens samtykke har bedt om slikt opptak.
(5) Dersom verdipapirer med en pålydende verdi på minst 50 000 euro eller, for obligasjoner i en annen verdi enn euro med en pålydende verdi som minst tilsvarer 50 000 euro på utstedelsesdagen, opptas til notering på et regulert marked i Norge, skal utsteder offentliggjøre opplysningene enten på norsk, svensk, dansk eller engelsk."
Disse medlemmer viser til forslaget om at utsteder må sende ut fullmaktsskjema sammen med innkalling.
Dette er ikke et krav etter direktivet, som åpner for at skjemaet kan sendes ut på forespørsel etter at innkallingen er sendt ut. Disse medlemmer viser til at norske fullmakter er svært enkle å utforme, at samtidig utsendelse fører til merarbeid for utstederne og at aksjeeierne uansett har krav på å få tilsendt fullmaktsskjema hvis de ber om det, slik at de er tilstrekkelig beskyttet. De fleste selskaper vil antagelig velge å sende ut fullmaktsskjema sammen med innkallingen, men komiteen antar at det særlig ved ekstraordinære generalforsamlinger kan være praktisk å ettersende skjema til dem som måtte be om det.
Disse medlemmer foreslår derfor at verdipapirhandelloven åpner for denne adgangen og fremmer følgende forslag:
"Verdipapirhandelloven § 5-9 tredje ledd skal lyde:
(3) Hvis et stemmefullmaktsskjema ikke er vedlagt innkallingen til generalforsamling, skal innkallingen opplyse om at slikt skjema kan fås tilsendt ved henvendelse til aksjeutstederen."
Disse medlemmer viser til forslaget i § 5-9 femte ledd om informasjon til aksjeeierne. Disse medlemmer mener at denne bestemmelsen hører hjemme i § 5-8, som gjelder informasjon som skal gis til hele markedet, ikke bare til aksjeeierne. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til § 5-9 femte ledd. Forslagets sjette og syvende ledd blir da femte og sjette ledd.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Verdipapirhandelloven § 5-8 første ledd skal lyde:
(1) Aksjeutsteder skal straks offentliggjøre endring i rettighetene til utsteders aksjer, herunder endringer i tilknyttede finansielle instrumenter utstedt av selskapet, samt opplysninger om tildeling og utbetaling av utbytte og om utstedelse av nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og konvertering.
§ 5-9 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Aksjeutsteder kan bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og lignende skal gis til en aksjeeier, dersom aksjeeier uttrykkelig har godtatt dette. Når en aksjeutsteder skal gi meldinger mv. til aksjeeier, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller på den måten aksjeeier har angitt for dette formålet.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om informasjon til aksjeeier."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i henhold til forslag til verdipapirhandelloven § 5-13 tredje ledd er anledning for Kredittilsynet å unnta norsk utsteder av verdipapirer som bare er omsatt på regulert norsk marked fra kravet om å gi opplysninger på norsk. Kredittilsynet kan også delegere denne fullmakten til regulert marked. Disse medlemmer legger til grunn at Kredittilsynet bruker en slik fullmakt med fornuft, og kan derfor ikke se at det foreligger gode grunner for å gå bort fra et hovedkrav om at en norsk utsteder av omsettelige verdipapirer på regulert markedsplass i Norge skal gi opplysninger til markedet på norsk, og i tillegg kan velge å gi opplysninger på annet språk.